Bokelskere.no

Den beste boka i april månad var utan tvil Sandmannen av "Lars Kepler". Ei strålande og grøssande bok, uhyggeleg godt komponert og med ekstremt høg "sidevendarfaktor".
Frå fyrste side er spenninga der, og det er umuleg å slappa av før siste side er lest. Slutten er høgdramatisk og langvarig; lesaren trur at løysinga er nært foreståande, - men så kjem forfattarane med nye overraskingar, - og handlinga får ein ny vri.
Terningkast 6.

En usynlig er ei langsam og lågmælt bok. Sidetalet (571) kan virka avskrekkande, men boka er svært lettlest - med korte kapittel og mykje "luft".

Ljunghill har lukkast med å skapa ei annleis krimbok, men mykje kan ein likevel kjenna att frå den klassiske kriminallitteraturen: Den mørke og dystre stemninga, det tidkrevjande og detaljerte etterforskingsarbeidet, den smarte mordaren som ligg eit steg framfor politiet og den hardtarbeidande og einsame etterforskaren som aldri gir opp.

Eg likte boka ganske godt. Medan eg las tykte eg at handlinga gjekk for tregt, men i ettertid ser eg at det nettopp er det omstendelege og ettertenksame som gjer boka så lesverdig.
Konklusjon: Ein sterk firar.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Gode nyheter!!, blir vel å kindle-one-klikke seg til Bella/Zsadist iløpet av dagen da!
Den gode nyheten er at det ser ikke ut til at det blir brotherhoodstopp med det første, blir vel sikkert bok både om xcor/layla og asail/hvavardenåhunhetigjen + trey/anonym chosen.
Det triste er at ingen av disse historiene eller karakterene kommer i nærheten av den første gjengen. Det skylder jeg på forfatteren.

Kostelig, den sammenlikningen med 70-tallsansatte. Naive og troskyldige. Jeg sr den. Montro om det også er derfor hun har plassert dem i Alta -).

Interessant at dere sier det, for det var akkurat Knaus jeg tenkte på da jeg skrev omtale av denne tidligere iår. Det med - å gå så nært at alt blir fjernt og universielt -. Ikke alltid det fungerer, men vi er jo alle maur i universets tue og jeg skjønner tanken med å lengte etter noe større - følelser, lidelser, mening, mål.. Til advarsel er jeg mer enn normalt begeistret for Hjorth og har drevet subjektiv fangirling på blogg i flere år -)

Tredje person Entall er, som også nevnt over, også min favoritt

Utmerket formulert!
Har aldri tenkt på at det er løperen i meg som gjør at jeg er hjorthfan.

Gun Machine har et utsøkt plot. Politimannen Tallow oppdager tilfeldigvis et rom fylt til randen av pistoler. Hver pistol leder til et uoppklart drap.Midt oppe i sin egen krise må han finne denne morderen, før sjefen kaster ham til ulvene.

Det må sies med en gang, er du sart, med tanke på språkbruk og krim generelt, er ikke dette boka for deg. Boka gjennomsyres av den mørke humoren vi kjenner fra Ellis sitt forfatterskap fra før, og det er det jeg sitter igjen med, elegant skrevet og folk i boka man genuint liker.

Har skrevet enn lengre omtale på engelsk på min egen blogg, men kort sagt, anbefales!

Sikkert midt i blinken for deg, ja!
God helg :)

Døden to ganger av Chelsea Cain som lydbok. Fascinerande og elegant om tortur, blod og gørr, Anne Ryg er ein behageleg opplesar til alt det grøssande ekle.

Har dessutan starta så vidt på En usynlig av Pontus Ljunghill. Langsam historisk krim, - veldig bra så langt.

For å svare på det siste først så kan jeg absolutt anbefale novellen om Bella/Zsadist, jeg likte den veldig godt. Ellers så er jeg helt enig med Ingalill, glanstiden til BDB var de første 1-6. Bok 7 + 8 var helt ok, bok 9 og 10 leste jeg mest for å få med meg "mellomhistoriene" til bl.a. Blay/Quinn, ble endel skumming. Bok 9 om Payne husker jeg absolutt ingenting av, så den gjorde absolutt ikke intrykk i det hele tatt. Så til sist nå bok 11 som jeg har ventet på lenge. Likte den godt, men er ganske forvirret nå med alt som foregår. Skal godt gjøres å holde styr på alle parallellhistoriene, ihverfall når det kun kommer ut en bok i året. Men BDB var min første paranormal romance kjærlighet, så jeg kommer nok til å fortsette å lese :)
Savner veldig oppbyggingen og karakterer som Wrath, Rhage, Zsadist, Butch, Vishous & Phury :)

Ut frå boksamlinga di her, har du ingen bøker av Håkan Nesser. Anbefalar varmt bøkene hans, både Van Veeteren-serien, Barbarotti-serien og dei frittståande bøkene.

Dette diktet er henta frå bloggen «Sykkeldikt og pedalpoesi» og heiter

Innlegg i debatten om sykemeldinger

Krank
Krankere
Krankest

Nav
Navere
Navest

Syk
Syklere
Syklest

Ikke gi mannen en stav
Når den brekker
Ikke gi pasienten en sykemelding
Når han knekker
Gi ham en sykkel med gir
Slik at han morgenmøtet rekker!

- Andrew 'Bike for Peace' Kroglund

Drar opp denne gamle tråden igjen. Nå endelig ferdig med Lover at Last, boka om Blay og Quinn, og selv om jeg fremdeles irriterer meg over utallige parallellehistorier og synes slutten gikk i forteste laget, var det ikke så verst. Langt tilbake til storheten til de første fem/seks, men mye bedre enn de siste tre. Så forresten også at det er gitt en novella om Bella/Zsadist, noen som har lest denne?

Det er fredag og på tide med eit par tulledikt. God helg! :-)

Violets are blue
As blue as the sky
I'm not a schizophrenic
And neither am I.

Roses are red
Violets are blue
Some poems rhyme
And some don't.

Agnes er flyvertinne, 32 år og dumpa av kjæresten etter eit langt forhold. Knust av kjærleikssorg flyttar ho mellombels til ein leilegheit som far hennar eig. Ho ligg i senga, ser på TV, er deprimert og føler at livet er utan meining. Og det er stort sett kva det handlar om i boka, irriterande nok. Dei beste partia i boka er når forfattaren let Agnes sjå attende på opplevingane i barne- og ungdomstida si. Kan hende er det ikkje så rart at Agnes er blitt den ho er blitt?

Agnes i senga er ei morosam bok, har eg lese i fleire omtalar. Eg ristar berre litt oppgitt på hovudet. Ei vaksen kvinne som oppfører seg som ein 14-åring er patetisk. Eg kjende eg vart irritert av å lesa om den sjølvopptekne og barnslege Agnes-karakteren som legg seg i senga og sørgar over den tåpelege eks-kjæresten sin. Boka hadde vore meir interessant om me òg kunne fått sett Agnes og hennar liv frå ein annan person sin synsvinkel. Heldigvis tyder slutten av boka på at Agnes byrjar å bli klar for Eit liv utanfor senga.

Heidi Linde skriv lett; språkflyt og dialogar er fine. Ho prøver å vera småironisk og humoristisk og ser med skråblikk på den situasjonen Agnes er i. Men historia vert for tynn og dum. Det beste eg kan sei om boka er at ho òg er ganske tynn.

Heile omtalen på bloggen min

Har lese Sandmannen av Lars Kepler og er andpusten. Må avreagera med ei grei enkel bok. Det vert Agnes i senga av Heidi Linde.

Veldig enig med deg at bøker er en innfallsvinkel og ofte gir en annen dimensjon en nyheter.