Nå vel, en barndom er det man har lyst til å huske fra den. Den etterlater seg ikke noen fossiler, muligens bortsett fra i skjønnlitteraturen.
På samme måte som med en bit Indiana-kalkstein, sier han, kan et menneske kløyve livet sitt i den ene retningen eller i den andre; valget er fritt.
Eg er ikkje spesielt "julete" av meg, så eg pleier å usette pynting og andre juleførebuingar til eit godt stykke ut i desember. Adventstida er liksom så masete og prega av kunstig mykje kos og altfor høge forventningar. Tykkjer eg.
Når det gjeld helgelesing, så driv eg framleis på med Maurtuemordene av Hans Olav Lahlum. Lydboka for tida er den personlege sakprosaboka Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson.
Fools admire everything in an author of reputation. For my part, I read only to please myself.
Og jeg innbilte meg at det var så kort mellom latteren og gråten hennes, for selv om hun var munter og gjorde masse rart, så var det en ensom forestilling, ensom og panisk.
Jeg klappa alt jeg kunne.
Dette var ein godt grunngjeven og ærleg omtale. Det var synd at du ikkje fann ut av denne boka. Du bør absolutt gi forfattaren ein ny sjanse; Mengele Zoo er eit godt val av eit eventuelt forsøk.
Nygårdshaug er ein spesiell forfattar med ein særeigen stil og ein absurd fantasi. Eg likte Nøkkelmakeren godt - men har lest svært mykje av forfatten tidlegare.
Eg likar vinteren, og er glad eg bur i eit land der me faktisk har årstider. Eg er ikkje kommen i rett "modus" når det gjeld vinteridrett på TV enno - men har følgd avslutninga av den norske fotballsesongen med cupfinalar både i går og i dag, for hhv kvinner og menn. Gratulasjonar går til Lillestrøm og Molde, som begge vann The Double i år.
Litt lesing vert det også tid til. Eg hyggar meg med tre ulike bøker:
Maurtuemordene av Hans Olav Lahlum - som er den sjette i retrokrimserien om K2 og Patricia
200 år på 200 sider - bokversjonen av Frank Aarebrot si TV-forelesning tidlegare i år
og sist - men ikkje minst - den nyaste boka til Håkan Nesser, Levende og døde i Winsford
I see no more than you, but I have trained myself to notice what I see.
En bok jeg var på jakt etter i mange år - ikke fordi den er en litterær perle - men fordi min barndoms superhelt Zeb Machan oppsto i denne boka!
Bare mulig med en hylle om gangen er jeg redd.
Jeg sier det ikke høyt, for noen ganger tror man at man har gjort noe bare man har sagt det til noen.
Jeg er så overbevist om at min egen vilje, min egen kjærlighet, min egen kropp kan redde barnet. Som om kjærlighet er den eneste styrken med kraft nok til å stole på. Som om det har hjulpet noen gang. Kjærlighet kan ikke redde alle de soldatene som blir drept i kamp. Det reddet dem ikke ved Agincourt, det redder dem ikke i Afghanistan, i stedet strømmer det en evig elv av kjærlighet fra mødrene deres stadig videre uten at noen er der for å ta imot den, slik som lys strømmer ut i verdensrommet, det kommer aldri fram og aldri tilbake.
Hun snakker på en måte som minner om løvetannfnokk - ordene hennes flyter lett ut i den duftende luften i stuen hennes uten noen tilsynelatende hensikt.
Fantasi er en normal menneskelig aktivitet. Den ødelegger eller knekker slett ikke Fornuften; og den avstumper heller ikke sansen for, eller hemmer oppfattelsen av, vitenskapelig sannhet. Tvert imot. Jo skarpere og klarere fornuften er, jo bedre fantasi vil den skape.
Fikset!
Vargskinnet-trilogien (Guds barmhjertighet, Morgen kommer og Skrapelodd) av Kerstin Ekman vart høgdepunkta i oktober. Eit storslagent verk som gav ei spesielt god leseoppleving.
Den boka som skuffa meg mest denne månaden var den nyaste til Haruki Murakami, Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår. Eg kom aldri inn i handlinga, og hovudpersonen var liksom så stakkarsleg og kjedeleg. Eg forventa å få komma inn i ei magisk og absurd verd (som i 1Q84 og Kafka på stranden), men denne er på eit heilt anna plan.
Interessant at me er så forskjellige. Eg MÅ ha lyd. Musikk, kvardagslydar, radiopludring eller annan bakgrunnsstøy. Eg klarar ikkje å konsentrere meg om lesinga dersom det er heilt stille!
I natt ble vi ferdige med ny bokimport, og vi har fått med oss høstens nyutgivelser i databasen. Normal oppdateringstakt av bokdata i fremtiden blir én gang i uka.
Jeg har endret oppførselen på importverktøyet noe for å håndtere bøker som er lagt inn manuelt med tittel/forfatter osv av oss brukere.
Vi vil nå oppdatere og skrive over bokdata på disse under import, og koble dem til hovedverket. De vil da også oppdateres/rettes i takt med andre utgivelser. Vi bruker isbn13 / ean for sammenkobling, så vi er avhengige av at dette ble skrevet inn med nennsom hånd under opprettelse.
Dette har den virkningen at omtaler, terningkast og annet som summeres opp for verk nå også tar med slike brukerinnlagte bøker.
Vi mangler ennå endel omslagsbilder til årets utgivelser, men disse lastes nå opp fortløpende. (Flere utgivelser har allerede fått satt omslagsbilder lastet opp manuelt av samvittighetsfulle bokelskere!)
Takk for tålmodigheten!
Vi har importert bøker, men har problemer med verksammenslåinger.
Det gir rare søkeutslag.
Vi mangler også en rekke omslagsbilder.
Jeg er på saken, håper på raus tålmodighet.
Denne helga les eg Ingen er så trygg i fare - den ferske og 19.(!) boka i Varg Veum-serien. Lydboka er Det levende kjød av Lene Kaaberbøl, historisk dansk krim. Innimellom les eg også litt i Den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et Ikea-skap, som ebok. Neste bok blir Skrapelodd av Kerstin Ekman - den avsluttande boka i den utruleg fine trilogien Vargskinnet.