Bokelskere.no

Jeg har ikke lest en eneste bok på engelsk siden Harry Potter kom, og selv om jeg er ganske stødig i engelsk, var jeg spent på om det ville bli for tungt å ha denne boka som sengelektyre. Det var det ikke på noen som helst måte, og selv om det er enkeltord jeg ikke vet betydningen av, hemmet det meg ikke i forståelsen og sammenhengen i boka.
Den eneste grunnen for at jeg kjøpte boka, var at jeg skulle ha to andre bøker på engelsk som gaver, og bokhandelen har 3 for 2 på engelske bøker. Akkurat denne boka ble valgt da den var månedens utvalgte på norsk i bokhandelen den måneden, men jeg kan ikke si at beskrivelsen av boka gjorde at jeg gledet meg noe veldig.
Der tok jeg enormt feil, og jeg kan ikke si annet enn at jeg storkoste meg fra start til slutt! Siden vi blir kjent med et helt liv, og spesielt siden det er et veldig innholdsrikt liv, er det hele tiden noe som driver boka fremover, aldri en kjedelig side. I tillegg tar den blant annet opp et tema som er altfor aktuelt selv i dag, selv om det var mye mer kontroversielt den gangen. Og hva man må gå gjennom for å kunne få lov til å være sammen med den man er glad i.
Terningkast 6 og favorittbok!

Jeg liker ikke at det ikke er en rekkefølge i boka. Det blir for mye hopping frem og tilbake mellom gravid, etter gravid, før gravid, og mellom før og etter morens plutselige dødsfall. Men jeg liker ærligheten og åpenheten hun gir oss, noe jeg ikke kan si har kommet noe særlig frem i bloggen hennes, etter å ha fulgt den i mange år. Og det skriver hun jo om i boka også, at bloggen til en viss grad ble en fasade og en skjerm mot hennes egen virkelighet. Det er interessant å få et innblikk i personen bak bloggen (og Instagram og Snapchat og andre SoMe), selv om det også kan være litt overraskende da man automatisk danner seg et bilde av hvordan en profilert influencer er, og ikke tenker over at det ligger mer bak enn det man ser. Så ja, det ble en liten tankevekker.
Terningkast 3.

Denne startet så himla bra, og jeg så for meg at jeg kom til å lese den ferdig i løpet av veldig kort tid. Men etter at avgjørelsen blir tatt, deler boka seg, og jeg klarte ikke følge med på noen som helst måte. Det ble bare rot der boka hopper mellom forskjellige år, og det er så trist med tanke på hvor spennende, interessant og hjerteskjærende boka kunne ha vært.
Terningkast 1.

Jeg har vært stor fan av John Grisham i mange år, men denne synes jeg var tam. Manglet driv og spenning, men allikevel godt skrevet og inneholdt alt en Grisham-bok skal inneholde.
Terningkast 4.

Tøft, ærlig, brutalt, sterkt og rørende. Vi får virkelig innsikt i livet bak mannen, og hvilken personlig kamp han har gått og antagelig fortsatt går gjennom. Det er modig å skrive så åpent, og det kaster lys over noe som antagelig foregår så altfor mye i mørke avkroker i mange hjem, i tillegg til å vise en styrke over å fortsatt ville noe med livet.
Terningkast 4.

En lun bok med mye historie jeg ikke kunne fra før. Historien grep meg, og jeg ønsket å fortsette å lese hele veien, for å finne ut hva som skjedde, selv om det egentlig var ganske åpenlyst, og dermed ingen overraskelser underveis, sånn egentlig. Litt hastverk mot slutten.
Terningkast 4.

For hver gang jeg plukket opp denne boka, måtte jeg bla til forrige side for å huske hva boka handlet om. I tillegg blir de fleste krim-klisjeene brukt, nesten hvert kapittel ender med ett eller annet spørsmål som liksom skal få leseren til å gruble litt ekstra, og kanskje få oss til å tro at den skyldige er en annen enn det vi tror, eller understreke at vi tror enten feil eller riktig. For meg ble dette så ekstremt irriterende at det bare gjorde boka dårligere.
Terningkast 1.

Umiddelbart blir jeg igjen dratt tilbake til min barndoms område, selv om jeg bodde i dette området lenge før historien i boka er fra. Gleden blir enda større da mitt nåværende hjemsted også blir nevnt, men begge disse tingene blir jo en personlig greie, og har egentlig ikke noe med denne boka å gjøre.
Som flere andre, hadde jeg også store forventninger til denne da jeg virkelig likte Tante Ulrikkes vei. Denne boka kan egentlig ikke sammenlignes med den første, men allikevel blir jeg dratt inn i den, jeg blir godt kjent med personene, og jeg kan få en ørliten forståelse for hvordan det er å bli dratt mellom flere kulturer, mellom ønskene til de rundt deg og dine egne ønsker, og mellom påvirkninger fra kolleger og sjefer.
Terningkast 5 og favorittbok!
Som en aldri så liten fotnote må jeg også nevne at det var pussig at jeg leste ferdig denne boka i går kveld, og i dag får jeg se at den nyeste boka ligger til forhåndsbestilling hos ihvertfall Ark, den heter De kaller meg ulven, og jeg gleder meg allerede :)

For meg ble dette mer en historieleksjon enn en historiefortelling, og det gjorde at jeg følte at jeg ikke fikk den minste tilknytning med hovedpersonene. Fokus lå mye mer på å fortelle bakgrunn og historien til Chile, og det kan jo være vel og bra, men det var ikke det jeg forventet.
Terningkast 1.

Det var få ting som ikke irriterte meg med denne boka. Først og fremst klarer jeg ikke å fatte hvorfor to foreldre som savner sønnen sin ikke er ute og leter til enhver tid, men fortsatt klarer å gjøre dagligdagse ting (og jeg er ikke engang forelder selv). I tillegg mener jeg det er usannsynlig at det skal eksistere SÅ mange løgner som alle har klart å holde tett om i så mange år. Jeg slet med å henge med mot slutten, og irritasjonen bare vokste.
Terningkast 2.

Denne boka likte jeg veldig godt! Jeg blir revet med i historien, jeg blir godt kjent med hovedpersonen, og også alle rundt henne. Slet litt med å legge fra meg boka, det eneste som drar litt ned er de litt vel lange "brevene" til Ellen, pluss de to siste sidene. Men det er et gjennomgående godt og lekent språk.
Boka er basert på et viktig tema, som jeg er sjeleglad for at jeg aldri har vært nødt til å forholde meg til.
Ikke favorittbok, men allikevel terningkast 5.

Denne boka ga meg ingenting. Jeg synes begge tidsepokene var like intetsigende og lite interessante, jeg synes ikke jeg kom under huden på hverken mor eller datter, og jeg synes historien(e) i seg selv var kjedelige, forutsigbare og klisjeaktige.
Terningkast 1.

På forsiden står det at Herbjørg Wassmo blant annet skal ha sagt: "Du har aldri lest noe lignende". Det har hun helt rett i, men for meg er det ikke på den positive måten hun har ment. Jeg synes boka til tider er usammenhengende og surrete, og selv om jeg forstår selve grunnhistorien, er det så mye annet jeg hverken forstår eller klarer å få grep om. Jeg føler ikke at jeg blir kjent med Karitas, annet enn hvor hun er til enhver tid.
Terningkast 1.

Jeg liker konseptet, som er både spennende og interessant. Men underveis blir det altfor mange mennesker å holde styr på, og altfor mange klisjeaktige intriger, som gjør at jeg mister interessen. Boka kunne med hell vært kortet ned med ihvertfall 100 sider.
Terningkast 3.

De første sidene er vonde og tunge å komme gjennom, men etter det blir det lite som holder meg engasjert. Ja, jeg kan langt bak føle en sterk samhørighet mellom mødrene og døtrene i boka, og også mellom bestemor og barnebarn, men det blir litt for overfladisk. Allikevel tar boka opp interessante ting når det gjelder kulturforskjeller og den indiske kulturen (som jeg så absolutt kan veldig lite om) som kanskje burde vært mer allmenn kunnskap.
Terningkast 3.

Denne boka gir meg ikke de store oppturene, den er mer som en rolig reise gjennom tiden. Den bruker mye tid på det som er langt tilbake og mindre tid på de nyere periodene. Jeg får et forhold til de viktigste personene, men allikevel drar den meg ikke helt inn i handlingen.
Terningkast 3.