Bokelskere.no

Selv er jeg oppkalt etter boka til Sigrid Undset. Foreldrene mine så tv-serien Jenny mens de ventet på meg, og mamma leste boka samtidig. De ville gi meg et navn som fungerte bra både på norsk og i internasjonal sammenheng (jeg er halvt finsk, og tror det er deler av grunnen). Jenny synes de var veldig fint. Da jeg ble født var ikke det et veldig vanlig navn heller i Norge, dvs. var vel et navn som da var litt gammeldags, og jeg følte meg veldig alene med navnet og skulle ønske jeg het noe vanligere, som Kristine, Katrine eller Linn (svært vanlige navn i min oppvekst). Men idag har jeg møtt flere småjenter som heter Jenny, og jeg synes ikke lenger det er så rart. Men en periode tvang jeg vennene mine til å kalle meg for My, fordi jeg var så fan av lille My. :)

Av litterære navn jeg synes er vakre, kommer særlig navnene fra Ringenes Herre høyt: Eowyn (en av mine store litterære heltinner), Glorfindel, Boromir, Faramir og Peregrin spesielt. Men jeg ville aldri funnet å kalle mine egne barn det om jeg fikk noen, ettersom det ikke er ordentlige navn. Navnene fra de bøkene er uansett for tunge og høytidelige for barn, synes jeg.

Av navn som derimot står høyt på navnelista mi, om jeg noensinne skulle fått en datter, er Ellen - rett og slett fordi jeg er kjempefan av Wuthering Heights, og jeg synes så godt om det navnet på husholdersken Ellen "Nelly" Dean.

Jeg har også alltid hatt sansen for navnet Katitzi, fra Katitzi-bøkene. Bøkene er en slags selvbiografi av Katarina Taikon. Visstnok ville foreldrene at hun skulle hete Katitzi, men svenske myndigheter tillot ikke "sigøynernavn". Så de døpte henne det lignende, men mer svenske Katarina, og kalte henne Katitzi likevel.

Har ikke lest boka, men synes konseptet for denne er skikkelig kult - og leder meg til å lese en gang. Men jeg elsker zombier også :)

Synes du virkelig Eowyn faller inn i Madonna og mødre-kategorien? Og hvilke mødre er med i bøkene? Eowyn er da virkelig en sterk og tøff kvinne som tar sjebnen i sine enge hender. Hun sitter ikke hjemme og tvinner tommeltotter, men krever respekt for den hun er og tar aktivt del i sitt eget liv. Hadde hun sittet hjemme, og gjort som hun ble bedt om, hadde jeg skjønt poenget ditt, men hun gjør jo ikke det.

Ja, de fleste elsker Jack Nicholson i filmen. Men som sagt, jeg synes han ser gæærn ut fra første scene, og blir derfor hverken redd eller overrasket når han begynner å klikke. Har sett tv-versjonen med Steven Weber også; helt grei, men der er det andre ting enn skuespillerne jeg ikke var så kjempefan av (uten at jeg husker hva det var). Jeg må bare innse at jeg er vanskelig å tilfredsstille.

Virker som mange får fullstendig skrekken før de har kommet seg gjennom (den ganske lange) introduksjonen, og dermed gitt opp. Lov at du prøver å lese litt mer enn de 60 første sidene, ok? ;) Introduksjonen er altså veldig lang, og det tar tid før historien virkelig kommer igang (for at man skal forstå/komme inn i karakterene og miljøet). Men da er den til de grader verdt det og. Bøkene er for meg noe at det vakreste og mest poetiske som noensinne er skrevet.

Tøft! Jeg er nysgjerrig!

Uff, jeg husker ikke lenger. Er så lenge siden jeg har sett filmen.

Takk for tips. Lovecraft er et navn jeg stadig kommer over, men aldri har lest. Jeg må begynne å sjekke ut.

Var det ikke en katt? Jeg må få lest boka!

Elias og Draugen ja... Leste den da jeg var liten, og jeg synes den var skikkelig spennende. Den fantes, så vidt jeg husker, i novellesamlingen som heter Roald Dahls svarte bok; en bok hvor Roald Dahl hadde samlet noen av de skrekknovellene han likte best.

Har ikke lest boka ennå, bare sett filmadapsjonen som jeg synes var veldig spennende.

Er det noen som har lest boka, som kan si noe om den er bra/verdt å lese?

Liker faktisk ikke adapsjonen av The Shining så veldig godt. Synes Jack Nicholson er helt fullstendig feil for rollen fordi det med han aldri er tvil om hva som kommer til å skje. Derfor forsvinner sjokkeffekten. Jeg hadde foretrukket en litt mer kjedelig og normalt utseende skuespiller.

Har du sett filmversjonen av Dolores Claiborne? Den er helt fantastisk! Beste King-adapsjonen som er gjort, i min mening. Er også veldig glad i filmversjonen av Misery.

Jeg har ikke sett Pet Semetary 2, men når du med den lille gutten mener sønnen - så er det 1'ern. Boka omhandler kun film 1.

Den gjenoppståtte sønnen var egentlig det aller morsomste.

Jeg vil påstå at den er ganske ufrivillig morsom.

Den er ganske artig ja :)

Selvfølgelig synes jeg ikke det er greit at menn voldtar, det var da ikke det som var poenget mitt. Poenget mitt var at det går an å portrettere sterke og skadete kvinner uten at man skal ta det så langt ut? Jeg synes hun var en klisjé.

Har ikke lest noen av bøkene (selv om de står på lista, og skal leses etterhvert), så synes jeg at filmen Hunger Games var bedre enn Battle Royale. Likte vel utførelsen bedre, med allusjonene til de gamle romerske sirkusene, Tyskland i mellomkrigstiden osv. Dessuten likte jeg karakterene i Hunger Games bedre. Det er et eller annet med hvordan japansk skoleungdom ofte portretteres på i film som jeg synes er veldig rar.

Likte Hunger Games bedre en Battle Royale.

Er det bare jeg som synes Salander er en dårlig karakter? Jeg klarer ikke å tro på henne, hun blir for drøy - som virkelig å understreke hvor vanskelig bakgrunn hun har. Var som om det var femti orkestere som kom inn for å formidle henne - og det tok drepen på min interesse. Hva med å understate litt i stedet?