Eivind Vaksvik siterer En bokhandlers dagbok av Shaun Bythell (side 154)
19:20, 16. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Kasser med nye varer tiltrekker kunder som flammer tiltrekker seg møll...
..En hvilken som helst bokhandler vil si det samme. Selv med 100 000 bøker sirlig ryddet og satt på plass i et godt, opplyst, varmt lokale, vil kunder fort komme strømmende hvis du setter fram en uåpnet kasse med bøker i en mørk, kald, svakt opplyst krok.
Norah siterer Den siste jenta av Nadia Murad (side 72)
16:31, 16. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Jeg klarte ikke å se dem som mennesker. Akkurat som geværene de bar og stridsvognene de kjørte, var også mennene bare våpen for meg, og de var rettet mot landsbyen min.
Norah siterer Underkastelse av Michel Houellebecq (side 186)
16:10, 16. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Venstresiden hadde alltid hatt denne evnen til å få folk til å finne seg i usosiale reformer som ville ha blitt bestemt avvist, om de hadde kommet fra høyre; men det samme gjaldt i enda større grad det muslimske partiet, så det ut til.
Norah siterer Underkastelse av Michel Houellebecq (side 117)
16:03, 16. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Et par er en verden, en autonom og lukket verden som forflytter seg inne i en større verden, uten virkelig å råkes av den; som enslig hadde jeg svake punkter gjennom hele meg, og jeg trengte å manne meg opp litt for å kunne stikke informasjonsbrosjyren i en jakkelomme og gå ut og se på landsbyen.
Eivind Vaksvik siterer En bokhandlers dagbok av Shaun Bythell (side 127)
21:00, 15. oktober 2018 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
Det er en rar greie det der: Når kunder besøker butikken for første gang, har de en tilbøyelighet til å gå veldig sakte rundt, som om de regner med at de vil få beskjed om at de nå går inn i et forbudt område, og når de stopper opp, er det alltid i en døråpning. Dette er selvsagt ufattelig frustrerende for alle bak dem, og siden den personen som oftest er meg, befinner jeg meg så og si bestandig i en vedvarende fortvilt tilstand. Antropologer mener at det er en instinktiv menneskelig reaksjon å stoppe opp og se etter mulige farer når man går inn et sted man aldri har vært før. Men hva slags farer som skulle ligge og lure i en bokhandel, er et mysterium, hvis man ser bort fra at en bokhandler hvis tålmodighet er så tynnslitt at han nesten er blitt voldelig fordi noen stadig sperrer døråpningen.
Eivind Vaksvik siterer En bokhandlers dagbok av Shaun Bythell (side 90)
20:30, 15. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Selv etter at man har fortalt kunder at man ikke har den boken de leter etter, insisterer de ofte på å fortelle, i det vide og brede og med kjedsommelige detaljer, hvorfor de vil ha akkurat den boken. Det har slått meg at det kan være flere forklaringer på dette, men den som kjennes mest overbevisende, er at det er en øvelse i intellektuell onani.
Eivind Vaksvik siterer En bokhandlers dagbok av Shaun Bythell (side 31)
19:40, 15. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
En av gledene ved å være selvstendig næringsdrivende er at man ikke trenger å gjøre som sjefen sier.
Eivind Vaksvik siterer En bokhandlers dagbok av Shaun Bythell (side 16)
19:17, 15. oktober 2018* Ingen har det som favoritt.
Det å gå gjennom bøkene til en som nettopp har gått bort, , gir en innsikt i hvem denne personen var, interessene til personen og til en viss grad også personligheten.
Visst er det Kazantzakis!
Og den unge mannen ble spilt av Alan Bates. Akkurat passe naiv og forsiktig.
Her går det vel mest på helt usaklige argumenter: Jeg tilbrakte nettopp to uker på Kreta, og tidlig i ferien mottok jeg værvarsel fra turoperatøren, som meldte at uværet "Zorba" var på veg i retning av oss. Heldigvis var det lenger nord han herjet, så den eneste Zorbas vi opplevde, var ekkoet fra sekstiåras syrtaki, som fremdeles spilles både her og der i turistområdene. Men navnet ble sittende fast i bevisstheten helt til jeg kom hjem og oppdaget at det skulle nomineres ny bok her i lesesirkelen. Det tok jeg konsekvensen av.
Litt mer saklig anbefaling:
Kazantzakis skrev romanen i 1946. Hovedpersonen er en forfatter i midten av trettiåra. Han treffer på den betydelig eldre Alexis Zorbas i Pireus. Zorbas har levd et omskiftelig liv og sier ja til å bli med til Kreta for å starte gruvedrift.
De lever enkelt, jobber i gruva, prater med folk i byen, forelsker seg, nyter vin og dans og sover gjerne på stranda med stjernehimmelen som tak. Sentralt i boka står samtalene mellom den yngre og den eldre, erfarne mannen om eksistensielle spørsmål. Zorbas har fortellinger og meninger om det meste: livet og døden, mandighet, seksualitet og kjærlighet, religion, nasjonalisme … Det er ikke sikkert den som er mest belest, lever det beste livet.
Jeg tror romanen kan gi godt grunnlag for diskusjoner om f.eks.
- livskvalitet
- individualisme/fellesskap
- vennskap
- kvinnesyn
- forfatterens sympatier
Jeg har forresten besøkt Kazantzakis' gravsted utenfor Heraklion. Der står det:
Jeg håper ingenting. Jeg frykter ingenting. Jeg er fri.
Marit Håverstad som svar til annelingua :
16:53, 14. oktober 2018 Diskusjon: Hilda om Byens spor Maj av Lars Saabye Christensen av Lars Saabye Christensen
Æhmm: Dette handler altså om andre bind av Byens spor. (Bare for å jekke deg ytterligere et hakk nedover.) Men trøst deg med Marie Takvams verslinjer:
... falle og reise seg att, falle og reise seg att ...
Eivind Vaksvik siterer Veke 53 av Agnes Ravatn (side 51)
14:46, 14. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
- "Viss du kunne teke med deg berre ei bok på ei aud...".
-"Bibelen", svarte Trygve.
-"Du kan ikkje ta Bibelen, Bibelen inneheld mange bøker.. Du måtte i alle fall ha valt ei av dei"
-" Kva? Men dei er jo samla i ei bok !"
-"Ja, men det er mange bøker".
-"Ja, men i ei bok !" - "Ja vel, då tek eg med meg tretti bøker som eg limer samen til ei", sa Kjersti".
Eivind Vaksvik siterer Veke 53 av Agnes Ravatn (side 37)
14:28, 14. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Den beste måten å reisa på er når naturen kva tid som helst kan velta om på alt slik at ein er litt glad og letta når ein kjem heilskinna fram.
Eivind Vaksvik siterer Veke 53 av Agnes Ravatn (side 11)
13:37, 14. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
"Prøv å skriva litt mindre kjedeleg i norskstilane dine, hugs at det berre er å lyga så mykje du vil".
Eivind Vaksvik siterer Hellig krig om Norges krone av Trond Norén Isaksen (side 61)
18:37, 12. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Korstogenes appell lå ikke i gods og gull, men i den æren som tilkom korsfarere, i relikviekultens betydning og først og fremst i muligheten til å rense seg for syndene sine og dermed unnslippe helvetes kvaler.
Marit Håverstad som svar til annelingua :
17:19, 12. oktober 2018 Diskusjon: Hilda om Byens spor Maj av Lars Saabye Christensen av Lars Saabye Christensen
Jeg husker oslofrokosten fra min egen barndom - etter krigen ble den tatt i bruk også ved skoler utafor Oslo. Jeg begynte i første klasse i 1952 og husker ikke om vi fikk dette måltidet (i "spisefri") allerede da, men i løpet av de fire åra jeg gikk på denne skolen, fikk vi i oss en del oslofrokost, bestående av de delikatessene du nevner.
Imidlertid tror jeg nok Monica C har rett i denne sammenhengen. Begrepet ble nok utvidet til å gjelde diverse andre næringsmidler. Sitat: "Guttene går stille i dørene med kuppelhode og blybelte rundt pannen. Noen har nok fått i seg en Oslofrokost allerede."
Marit Håverstad som svar til Tone H :
14:54, 12. oktober 2018 Diskusjon: Tone H om En duft av kanel av Samar Yazbek av Samar Yazbek
Jeg har nettopp avsluttet boka og føler meg litt snytt, kanskje fordi tittelen bar bud om noe mer behagelig enn denne historien. Vi får innblikk i to svært forskjellige kvinneskjebner, men felles for begge er at de har gode grunner til å mislike mennene og deres makt. At kvinner i slike mannsdominerte samfunn "finner" hverandre, virker nokså naturlig. At vennskap utvikler seg til erotisk tiltrekning, er heller ikke uventet. I erotiske forhold utøves det også makt, slik vi får eksempler på her.
Ei tankevekkende bok, men for min del skjemmes den av altfor mange gjentakelser og til dels klønete språk.
Eivind Vaksvik som svar til Hilde H Helseth :
13:59, 12. oktober 2018 Diskusjon: Lesehelgen 12.-14. Oktober 2018
Denne helgen blir det mest lesing av boka "Hellig krig om Norges krone" , med handling fra borgerkrigs og korsfarertiden på 1100 tallet, men siden jeg tilfeldigvis er på biblioteket nå, er det gode muligheter for at jeg plukker ut ytterligere en bok.
Det blir så absolutt bra "innevær" i helgen, det er meldt enorme mengder regn her på Vestlandet. Kommer nok til å spise litt sjokolade jeg også, slik flere andre her i diskusjonen allerede har signalisert de skal. God lesehelg :)
Norah som svar til Øystein L :
08:14, 10. oktober 2018 Diskusjon: Norah siterer Sorg og sommerfugler av Gunn Hild Lem av Gunn Hild Lem
Ja, behandlingen er ofte altfor tøff for kroppen. I noen tilfeller, der kreften er kommet for langt med spredning, setter jeg spørsmålstegn ved om cellegiftbehandling i det hele tatt bør settes i gang, slik det var tilfellet med Steinar Lem.
Han ble så fryktelig dårlig av behandlingen han fikk.
A modern fairy tale, it tells the story of Dorothy, who lives on a Kansas farm with Uncle Henry, Aunt Em and Toto the dog. When a cyclone strikes before she can make it to the storm cellar, she and Toto are swept up with the house and dropped in the land of the Munchkins, accidentally killing their despotic ruler—the Wicked Witch of the East—as they land. Despite the magical land she has landed in, all Dorothy wants to do is to get back to Kansas, so the Good Witch of the North gives her the other witch’s silver shoes (they are famously portrayed as ruby slippers in the classic 1939 film version of the story) and sends her along the yellow-brick road with a protective kiss, to find the Wizard of Oz. On her way, she encounters many dangers, as well as a scarecrow who wants a brain that is not filled with straw, a cowardly lion who wants courage, and a tin man who wants a heart. The terrifying wizard in the emerald city assigns them a further challenge, which will enable them all to achieve their desires. After all their hardships, encounters with goodies, baddies, evil witches and funny animals, will Dorothy get back to Kansas?
Sist sett
