Norah siterer Fjellets skygge av Gregory David Roberts (side 511)
19:41, 4. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Det finnes faktisk folk som snøfter. Jeg vet om ganske mange, når jeg tenker meg om. Jeg har en teori om at snøfterne har en ekstra dose bjørne-DNA i anleggene sine.
Norah siterer Fjellets skygge av Gregory David Roberts (side 445)
10:48, 4. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Alt etterlater seg et avtrykk. Hvert eneste slag gir et ekko i skogen. Hver eneste urettferdighet er en brukket gren, hvert eneste tap er et fallent tre. Det vakre ved oss, håpet som kjennetegner vår art, er at vi ikke gir opp, uansett hvilke sår livet påfører oss. Vi går videre. Vi vender oss mot havet og mot vinden, mot dødens havsalte sannhet. Og fortsetter å gå.
Og hvert eneste skritt vi tar, hvert åndedrett, hvert ønske som blir oppfylt, er en forpliktelse overfor de livene, de elskede, som ikke lenger er benådet, slik vi er, med Kildens gnist, Kildens rytme.
Marit Håverstad siterer Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine
23:29, 3. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg er nødt til å innprente deg ikke å svare på spørsmålene mine med dine egne ord som om det var en alminnelig samtale, men å følge tekstens eksakte ordlyd.
Men hvis man sier det med sine egne ord, viser man jo at man har forstått tekstens betydning?
Det er mulig. Men dette er Guds ord, de skal ikke forstås, de skal læres. Bøy deg for Ordet, kvinne, gjør deg ikke til Herrens likemann!
Marit Håverstad siterer Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine
23:17, 3. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
De levde i skitt, men skitten hadde liksom en funksjon, den var naturlig og ikke noe som en behøvde skamme seg for. Når man blir kristen, tenker hun, først da blir skitten skitt, noe fremmed, noe som skal unngås og fjernes, noe som lukter ufyselig og føles skamfullt.
Norah siterer Fjellets skygge av Gregory David Roberts (side 312)
10:03, 3. mai 2017 2 har det som favoritt.
Jo svakere grep du har om virkeligheten, jo farligere fortoner verden seg. På den annen side - jo mer rasjonell du opplever at verden er, desto mer må den gås etter i sømmene.
Norah siterer Fjellets skygge av Gregory David Roberts (side 116)
07:59, 3. mai 2017 2 har det som favoritt.
Du kan respektere en manns rettigheter eller meninger uten å kjenne denne mannen i det hele tatt. Men selve mannen kan du først respektere når du har sett noe i ham som er verdig dette ordet.
Norah siterer Fjellets skygge av Gregory David Roberts (side 261)
07:47, 3. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Tiltro. Tiltroen er alltid i oss, hvert eneste minutt, selv i søvne. Tiltro til en mor, en søster, bror eller venn, tro på at andre vil stoppe ved rødt lys, tiltro til piloten på flyet og mekanikerne som har klargjort det, tiltro til lærerne som beskytter ungene dag etter dag, tiltro til politi og brannfolk og verkstedarbeidere, tro på at kjærligheten har ventet på deg når du omsider vender hjem. Men i motsetning til håpet kan tiltroen svinne hen og dø. Og når den gjør det, dør også dens to følgesvenner, stabilitet og forpliktelse.
Norah siterer Fjellets skygge av Gregory David Roberts (side 265)
07:41, 3. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Journalister, advokater og politikere har et yrke som krever at de nesten aldri forteller hele sannheten. Hvis de hadde gjort det, hvis de hadde vært åpne om alle hemmelighetene de kjenner til, ville sivilisasjonen bryte sammen i løpet av en måned. Det er løgnen, ikke sannheten, som holder oss i gang, dag etter dag, drink etter drink, opplegg etter opplegg.
Norah siterer Fjellets skygge av Gregory David Roberts (side 87)
08:53, 2. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Det heter seg at det første som begynner å lukte dårlig på en fisk, er hodet. Jeg påstår at uansett hva som lukter, så er det et signal om at du bør ligge unna.
Marit Håverstad som svar til kjell k :
23:37, 1. mai 2017 Diskusjon: LESESIRKELEN AV 2014. Hovedtråd
Til dels vage tilbakemeldinger, og ikke så mange heller i forhold til antallet "medlemmer". Jeg foreslår at du legger ut en tråd som planlagt, med kort forslagsfrist. "Så tar vi det derfra".
Norah som svar til Annebj :
07:16, 1. mai 2017 Diskusjon: Norah om Urtehagen på Knatten av Annemarta Borgen av Annemarta Borgen
Ja, dette er ei nyttig og inspirerende bok.
Jeg har selv masse vill oregano som vokser overalt rundt på eiendommen min. Humlene og sommerfuglene elsker de lilla blomstene.
Jeg vil særlig anbefale brennenesla, som Annemarta skriver så varmt om. Særlig nå om våren, når alle de nye friske, nygrønne skuddene skyter opp fra bakken. Neslekålen, som de unge skuddene kalles, og som er så små at de ikke har lært å brenne noen ennå.
Som Annemarta skriver på side 18:
"Brennenesle er rik på A- og C-vitaminer. Det finnes ingen norsk vekst som er så rik på mineralsalter, fosfor, kalium, kisel, kalcium og jern. Den har dobbelt så stor næringsverdi som gulroten.
Norah siterer Perlen som sprengte skjellet av Nadia Hashimi
07:02, 1. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Til Afghanistans døtre: Måtte solen varme dere i ansiktet mens dere former veien videre.
Dette er ikke den første boka om Tom Stilton og Olivia Rønning, har jeg skjønt etter å ha lest meg litt opp. Det burde fulgt med en advarsel fra forfatternes/forlagets side: Den som leser denne boka uten å ha lest Springflo, vil oppleve at en hel del av innholdet går hus forbi, blant annet nødvendig bakgrunnsinformasjon om radarparet (som høres ut som en del av ei osteanretning) og en del andre i persongalleriet. Og jeg har altså ikke lest Springflo, så ...
Språket er preget av floskler og usammenhengende setninger, iblandet forsøk på "morsomheter" som for eksempel ... i sine førti leveår hadde han prøvd det meste som gikk an å prøve og en god del annet i tillegg. Selve handlingen er full av utslitte krim-klisjeer. Det dynges på med forbrytelser av ulike kategorier, og nesten alle viser seg å ha tilknytning til samme sakskompleks, får vi vite til slutt, etter endeløse forviklinger. Bortimot alle hovedpersonene har skjeletter i skapet og er plaget av dårlig samvittighet, traumer eller hevntanker, - nei, her gidder jeg ikke å trille terningen. Jeg kunne naturligvis ha droppa hele terningkastet, men vil gjerne ha med en ener på statistikken for å dra ned gjennomsnittskarakteren. Dette var både uspennende og skralt.
Den er absolutt like god nå. Igjen erfarer jeg at 2 gangs lesing av en bok medfører at jeg får med meg nye detaljer i handlingen. Boken er inne på min "Topp 10 liste " :)
"Noen kjenner mitt navn" av Lawrence Hill. Om 11 år gamle Aminata Diallo, som med slaveskip bortføres fra Afrika til Amerika, der flere dramatiske hendelser venter. Leser boka for andre gang. En historie som gjør sterkt inntrykk.
Norah som svar til [ Slettet bruker ] :
05:30, 28. april 2017 Diskusjon: Elisabeth Svånå om Gullnålen av Frid Ingulstad av Frid Ingulstad
Ja, da holdt ikke du ut så lenge som jeg gjorde.
Jeg hadde bestemt meg for å gi denne serien en sjanse, i og med at det skulle være så mye fin (og autentisk) historie fra gamle dagers Oslo. Mange lovpriste denne serien.
Jeg tror jeg leste 10 bøker, før jeg falt av. Da hadde jeg kjedet meg gjennom mye nok, syntes jeg. Hadde arvet flere, rundt 50 bøker, som lå og ventet på å bli lest. Men det endte med at jeg donerte bort hele bokserien sammen med en god del andre bøker jeg hadde på den tida, og som jeg oppbevarte på ei øy i Middelhavet. En variert boksamling på både norsk og engelsk, hvor de fleste kan finne noe de liker å lese.
Nå står alle middelhavsbøkene mine i ei bokhylle i andre etasje i en Taverna i gamlebyen i Pafos på øya Kypros.
Jeg har fått hyggelige tilbakemeldinger fra norske venner som tilbringer store deler av året på øya, og som har lest seg gjennom kyprosbiblioteket mitt.
Sånt varmer jo. :)
Marit Håverstad som svar til kjell k :
00:46, 28. april 2017 Diskusjon: LESESIRKELEN AV 2014. Hovedtråd
Jeg kunne godt tenke meg å "felleslese" ei bok til før ferien, men forstår at du er i tvil. Tenk om vi kunne finne fram til ei lita flis av ei bok som kunne leses på ei ukes tid?
Marit Håverstad som svar til Karin Jensen :
00:41, 28. april 2017 Diskusjon: LESESIRKELEN av 2014. Nn6: "Profetene i Evighetsfjorden"
Vi er nok i utakt, ja. Jeg har ikke sjøldisiplin nok til å lese "sakte" og ta andre bøker innimellom, i alle fall ikke når boka er så fengslende som denne. Ferdig for noen dager siden.
Å elske en annen er å strekke seg. Å leve sammen med en annen er å bli litt borte selv. Man finner seg i mer og mer i løpet av et langt samliv. Egenskaper man en gang elsket, blir usynlige og borte, eller de blir plagsomme. Personlighetstrekk og kroppsdeler blottlegges. Bluferdigheten tøyes. Ukvemsord detter ut av en. Folk har vaner de tviholder på, og særegenhetene blir ikke færre med årene.
Marit Håverstad som svar til gretemor :
23:21, 25. april 2017 Diskusjon: LESESIRKELEN av 2014. Nn6: "Profetene i Evighetsfjorden"
Vi kan vel regne med at oppriktig troende kristne mente at omvendelse til kristendommen var det eneste saliggjørende. "Gå ut i all verden og gjør alle folkeslag til disipler", heter det jo. Så blir det vår egen oppfatning av troen som avgjør hvordan vi bedømmer misjonsvirksomheten. Respekt for fremmede kulturer har neppe stått høyt på sjekklista hos misjonærer opp gjennom tidene. Aner vi at Morten Falch etter hvert utviklet et annet syn på saken?
Sist sett
