Bokelskere.no

"Ikke fortell det, vis meg!" Det passer om denne historien, som viser meg gjennom sin enkelhet forfatterens forhold til familien, livet, tegning,sin oppvekst, uten å overdrive på noe som helst plan. Dette er kunst, det er sårbart og nakent, dette er det jeg vil ha! Jeg skulle ønske boken varte mye lenger, eller egentlig ikke, men måtte den ta slutt? Bookhangover much! Ikke les dette, les den boken, den lever!

En historie om å finne seg selv, homofilitet, oppvekst og familierelasjoner som til tross for sin solide helhet ikke traff meg sterkt nok sånn all over. Det er en slags kjølig distanse over fortellermåten, som kanskje gjenspeiler ting slik de faktisk opplevdes for hovedpersonen, men som også gjør det vanskelig for meg som leser å virkelig falle inn i dette universet. Jeg liker liker ikke at boken går fra å først framstå kronologisk til å hoppe i tid, ikke på en slik korte tilbakeblikk måte, men med lengre sekvenser. Jeg falt heller ikke for den overdrevne bruken av litterære referanser som til en viss grad forutsetter at man er ganske belest/informert på forhånd til å kunne dra fullstendig nytte/glede av. Men boken fortjener likevel et greit terningkast fordi det tross alt de nevnte faktorene er en god fortelling, som er bra tegnet, med finurlige detaljer, og især forholdet mellom hovedpersonen og foreldrene er tidvis bra og innsiktsfult framstilt.

Rebecca har gode poeng. Så er det det fine med fantasy, du lager dine egne regler og egne verdener. Det viktigste er at helten og skurken ikke er endimensjonal. Alle har feil og mangler, og en svakhet. Til og med Supermann har kryptonitt.

Nummer 1 er da mer normalt?

Jeg er vanligvis ikke så begeistret for krim, fordi så mye dreier seg om hvem som er den skyldige, og selv om dette kan være spennende der og da, så mister jeg ofte interessen for historien etter at jeg har fått svar på dette. Men det er noen unntak. Noen ganger hvis det er snakk om en serie, så er det interessant å se hvordan karakterer og forholdet mellom dem utvikler seg. Eller historien har et miljø eller en historisk kontekst som er interessant.

Gun Machine har et utsøkt plot. Politimannen Tallow oppdager tilfeldigvis et rom fylt til randen av pistoler. Hver pistol leder til et uoppklart drap.Midt oppe i sin egen krise må han finne denne morderen, før sjefen kaster ham til ulvene.

Det må sies med en gang, er du sart, med tanke på språkbruk og krim generelt, er ikke dette boka for deg. Boka gjennomsyres av den mørke humoren vi kjenner fra Ellis sitt forfatterskap fra før, og det er det jeg sitter igjen med, elegant skrevet og folk i boka man genuint liker.

Har skrevet enn lengre omtale på engelsk på min egen blogg, men kort sagt, anbefales!

Etter å ha sett filmatiseringen av Revolutionary Road så gleder jeg meg faktisk veldig mye til å lese begge titlene du nevner, som vi fikk kjøpt billig på et posesalg for noen måneder siden:)

Beklager sent svar. Jeg kan se poenget ditt. Selv leste jeg serien mest, fordi jeg leste første bok da jeg var omkring 14-16 år, og jeg var bare nysgjerrig på hvordan historien sluttet. Av en eller annen grunn er det en del av seriene jeg har begynt på og ikke fått avsluttet tidligere. Det er ikke de mest dype historiene, men for meg fungerer de fint som "koble av"-litteratur. I tillegg synes jeg at er det interessant å se hva slags temaer som tas opp.

Takk for tipsene. Har lest og likt Lene A. Kaaberbøl sine bøker tidligere (f.eks. Skammar-serien). Da har jeg noe å se frem til å lese når jeg igjen har et større utvalg av bøker på norsk:)

Jeg ønsker å være åpen for flest mulig sjangre, men likevel er det ting jeg leser mindre av .f.eks. krim, samtidslitteratur og chick-litteratur. Nå når jeg studerer leser jeg også mindre av dikt og klassikere (andre klassikere enn de som er relatert til studiene), men det kommer av at jeg ønsker å bruke tid på å tenke over dem og forstå dem. Da blir det ofte til at jeg heller leser lettleste ting som f.eks. fantasy og tegneserier på fritiden. Enkelte av dem synes jeg er veldig gode, andre leser jeg mest for å slappe av og tenke på noe annet. Jo, også leser jeg betraktelig mindre norsk litteratur i de periodene jeg ikke har tilgang til et norsk bibliotek.

Som mange andre liker jeg å ha det stille når jeg leser, men av og til opplever jeg at hvis jeg leser noe som er tungt å forstå kan det hjelpe å høre på f.eks. Bach eller Mozart. Det er som om det hjelper i tenkeprosessen og gir ideer. Det hender også at jeg hører på soundtracks fra yndlingsfilmene mine hvis jeg vil forsterke stemingen i boken, f.eks. høre på Toccata av Bach hvis jeg leser f.eks. Poe. Eller Richard Clayderman hvis jeg leser f.eks. Jane Austen sine bøker.

On a cold fretful afternoon in early October, 1872, a handsom cab drew up outside the offices of Lockhart an Selby, Shipping Agents in the financial heart of London, and a young girl got out and paid the driver.

Fra The Ruby in the Smoke av Philip Pullman

En av de finske klassikerne som gjorde størst inntrykk på meg. HIstorien er satt opp som et typisk trekant-drama mellom Juha, hans unge kone Marja og den sjarmerende Shemeikka. Det interessante er hvordan Juha blir et offer av situasjonen. Man kan si at det er Marjas feil, men så igjen kan man påpeke at feilen i situasjonen er at mens Juha ikke ville gifte seg med noen andre enn fosterdatteren sin, så valgte Marja aldri å gifte seg med han. Alt ble bare bestemt på hennes vegne. Samt er det interessant å se hvordan hun lar seg sjarmere av Shemeikka, fordi han er fra den hjemplassen hun aldri har sett, mens alle andre hele tiden minner henne om at det er der hun egentlig kommer fra.

I tillegg til at hun lar seg sjarmere på grunn av mangel på erfaring og hun trakter hele tiden etter det hun ikke har. Juha på sin side er mye eldre enn Marja, men er godtroende og villig til å gjøre alt for henne. Det som slo meg da jeg leste boken var at forholdet mellom Juha og Marja minner mer om et far-datter- fordhold enn et forhold mellom ektefeller. Juha er som en farsfigur for Marja. Det som slo meg var at til tross for at de var gift sluttet han aldri å oppfatte henne som en uskyldig ungpike som trengte hans beskyttelse. Mens Marja på sin side forsto å verdsette Juha først etter at hun så Shemeikkas sanne sider.

Som jeg sa kan man skylde på Juha eller Marja (eller begge), men likevel kommer det frem at mye skyldes tilfeldigheter.

Bøker som jeg har lest i 2012, som jeg har fått mest ut av å lese i kronologisk rekkefølge. En blanding av finske klassikere, fantasy-litteratur på engelsk, tegneserier, bildebøker etc. Når jeg ser tilbake så ser jeg at jeg leser mye lettvint litteratur, fordi det gir meg en anledning til å koble av. Via studiene mine kommer jeg innimellom over klassikere og andre pensumbøker som gjør inntrykk på meg.

Jeg leser svært få novellesamlinger, og de jeg leser liker jeg som regel dårlig eller midt på treet. Enten har jeg bare vært uheldig med valget av de jeg har lest, eller så er det bare en teksttype jeg ikke forstår meg på/får noe særlig ut av :o)

Jeg på min side skjønner ikke hvorfor det er så farlig så lenge mottageren av ordet forstår hvilken mening som ligger i det. Det er de sjarmerende "feilene" og individuelle særegenhetene som skaper et interessant menneske.

^^

Godt poeng, samstundes som han nyttar Gaia-temaet frå Commonwealth-bøkene.