Bokelskere.no

Jeg leser fordi det er en overlevelsesteknikk. Det finnes mange grunner. De fleste høres bedre ut enn den der, men det er den som er mest sann.

Jeg lærte å lese en gang på begynnelsen av barneskolen, det intereserte meg ikke i det hele tatt i utgangspunktet, men da jeg først hadde lært det erstattet jeg umiddelbart de timene jeg tidligere hadde brukt til å bare ligge på gulvet og lage mine egne såpelignende hitorier i hodet med bøker og andres verdener som jeg plutselig hadde en fantastisk stor tilgang på.

Jeg liker å lese alt som klarer å være oppslukende på den ene eller andre måten. Det finnes egentlig ingen grenser mellom "barn", "ungdom" og "voksen". Etter de første årene med å bevege seg inn det store havet, så leste jeg alt. De "voksne" bøkene lånte jeg i skjul hvis jeg ikke fikk lov. Og sånn har det blitt. Den største forskjellen fra da til nå er at nå låner jeg alt åpenlyst.

Skaphemmeligheter

Hun trodde om å åpne skap
og at noe skulle falle ut
dette kan ikke gi noe tap
mumlet hun, parat med klut

En verden eksploderte inn
regnbuefarget bråkestillhet
brått for et menneskesinn!
hvorfor er det ingen som vet

Men noen så en sommerfugl fly
fort,fort vekk og forvirret
den svever over land og by
denne noen skulle ikke ha stirret

For nå er de to som flyr
og skapet ler for seg selv
av lettlurte, dumme kyr
de er jo selvforskyldte, vel.

/kanskje jeg valgte feil musikk xD

Av Siderhusreglene og Enke for et år så ville jeg ha valgt Enke for et år først. Begge bøkene er bra, men den ene er helt fantastisk bra^_^

Også ser jeg at du har Winonas visdom stående!, og da synes jeg nesten litt synd på deg for at du ikke allerede har lest den, for den er unik. Definitivt en av de sjeldne som står i sin helt egne klasse. Det er synd at ikke så mange har kommet over den og prioritert den. Jeg anså det som min plikt å anbefale den supersterkt etter å ha sett gjennom hyllen din(egentlig bare av ren nsygjerrighet uten i den hensikt å faktisk svare noe her)

... Øya er oppskrytt, og kan ventes med ^^ Ikke en dårlig bok, men ikke en perfekt en.

Jeg befinner meg I Tokyos fargerike omgivelser midt under studentopprørenes tid, mer fasinert av ungdommelig kjærlighet og begjør enn av all dramatikken som foregår rundt meg på samme tid. Jeg er også i Stockholm, innblandet i komplekse sikkerhetspolitiske dramaer på høyt nivå hvor man bokstavelig talt blir forfulgt på hvert eneste gatehjørne. I tillegg til dette har jeg akkurat dratt fra Paris, tilbake til Amerika.

Alt dette, mens jeg egentlig døør etter å heller innta en vampyrskole og leke meg med likesinnede der, men føler at det blir litt i overkant mange plasser å skulle holde oversikt over på en gang.

Er det rart jeg er litt svimmel og fjern nå til dags? :o

Ble nødt til å lese den ferdig,men skulle ønske jeg hadde latt være. Den var verre enn jeg trodde i utgangspunktet. Dårlig skrevet og med mange småfeil i plot og diverse annet rot.

Blir ikke bedre av å strø fransk etc hist og pist i teksten,er det noe jeg avskyr,så er det det.

Kort og konsist; -dårlig -gjennomsiktig -virrete

Styr unna!

Dette er den eneste boken jeg har gjemt vekk i et skap, under mest mulig ting og ikke tatt fram igjen før flere år senere fordi den var så skummel :P

Jeg avbrøt boka fordi den ble så gjennomsiktig,noe jeg hadde taklet om ikke hovedpersonen forteller sine innerste tanker til ei hu har møtt for to minutter sida. Skuffende.

Å! Tusen masse takk! :D