Jeg ønsker meg av en eller annen grunn bøker om det mørkere ved tilværelsen/menneskenaturen for tiden. Det kan gjerne ha en happy ending, men det kan og være sånn type litteratur fra realismen eller lignende. Det er fint om det er sterke hovedkarakterer som man naturlig sympatiserer med eller lever seg inn i.
Noen gode forslag? Både klassisk og nyere litteratur kan være av interesse:)
Ja, stemmer! Jeg har den sånn mentalt sett på min wishing list, men glemte å ta den med her kanskje :)
Right shoe: Let`s jump into the water...
Left shoe: We aren`t boats!
Right shoe: ... and we`ll find out if we are boats.
Tanken på at det skulle ha kommet noe Sånt, som jeg ikke hadde fått med meg skremte vettet av meg i noen sekunder før jeg kom på at det ikke fantes sannsynlig, så gratulerer:P
Fy skam!!! Mest irriterende spøken ever! >.< biterleggentil
Jeg skulle ønske det gikk ann å ha lengre navn på hyllene :) Det hadde gitt i alle fall meg muligheten til å ha færre aantall hyller, med mer riktige navn^^
(Jeg har f.eks. lyst at den for tegnesrier egentlig skal kunne hete Tegneserier/Grafiske romaner men det er for langt :P )
Hurra! Glederseg ^_^
Du står helt fritt til å ha en egen mening om boken:)
Det kan jeg skjønne, serien er en veldig fin måte å lære nynorsk på:)
"GJØR HVA DU VIL, det betyr vel at jeg kan gjøre alt jeg har lyst til, tror du ikke det?"
Graógramán ble plutselig alvorlig i ansiktet, og øynene begynte å gløde. "Nei," kom det med dyp rungende stemme. "det betyr at du følger din sanne vilje. Og ingenting er vanskeligere."
"Min sanne vilje? gjentok Bastiant imponert. Hva er det for noe?"
"Det er din dypeste hemmelighet som du ikke kjenner."
"Hvordan finner jeg den, da?"
"Ved å gå ønskenes vei, fra det ene til det neste, helt fram til det siste. Den vil føre deg til din sanne vilje."
"Jeg synes ikke det høres så vanskelig ut akkurat," mente Bastian.
"Det er den farligste av alle veier," sa løven.
"Hvorfor det? Jeg er ikke det minste redd."
"Det er ikke det det dreier seg om," knurret Graógramán. "Den krever fullstendig sannferdighet og oppmerksomhet, for ingen annen vei fører så lett ut i håpløs forvirring som denne."
Hva viser et speil som speiler seg i et speil, vet du det, Gulløyde herskerinne over ønskene?
Og ingenting gir større makt over mennesker enn løgner.
Det er noe med den som jeg ikke kan beskrive, noe med stemningen. Akkurat som Winnie the Pooh beskriver den barnets uvilje mot å bli voksen, og gleden av å leve i sin egen verden der det ikke finnes grenser for hva som er mulig. Samtidig som den beskriver hvordan barn blindt stoler på at foreldrene alltid er der, samme hva. En ting jeg synes er veldig interessant er at boken opprinnelig var skrevet for voksne, mens den idag ofte regnes som en barnebok.
Elsker bjørnens herlige naivitet! Illustrasjonene er også flotte og passer veldig godt til historiene.
Interessant kombinasjon av fakta og fantasi. Synes at den tok opp en del samfunnsaktuelle og etiske temaer, om hvordan internett fungerer i sammenlignet med hjernen, og ikke minst vår avhengighet av internett.
Det jeg likte best var selve ideen om at internett var et eget middelaldersamfunn, som hadde alle funksjoner som vi kjenner til. Ralf Isau skriver veldig bra; og slikt sett er det egentlig rart at bøkene hans ikke har fått mer oppmerksomhet i Norge.
En skikkelig genial parodi med utgangspunkt i feminisme. Det som gjør det så underholdende er at kjønnsrollene er snudd på hodet; det er kvinnene som har makten. Det heter kvinneske, og ikke menneske. Mannen er her det svake kjønn, og det heter ikke feminisme, men maskulinisme... Jeg lo skikkelig da jeg leste denne xD
Til tross for at denne serien er oversatt fra dansk, synes jeg at den er noe av det bedre jeg har lest på nynorsk for ungdom. Utrolig spennede og gripende serie, om Dina som har evnen til å se det folk skammer seg over, og samtidig få folk til å huske det de skammer seg over, bare med å se dem i øynene. Synsvinkelen skifter stort sett mellom Dina og storebroren Davin. Det er særlig bok 3 som gjorde inntrykk på meg, selv om alle bøkene i serien er bra på sin måte.
Jeg liker virkelig ironien til Dickens, og jeg får ikke nok av å lese om de fargerike karakterene med alle deres særtrekk.
ooh! Tusen takk for det tipset, har vært lite flink til å følge med på akkurat dette i det siste, så det hadde sansynligvis gått meg hus forbi ellers:D