Bokelskere.no

Naturens farge er ikke grønn, men rød. Blodrød.

När du vel bekantat dig med finskans uppbyggnad kommer du att uppdaga att det hela ter sig logiskt. Dessutom har finskan färre regler för uttal än svenskan. Så finskan är annorlunda i vissa fall - inte svårt.

Denna bok vill slå hål på myten om finska som ett svårt språk.

Det skjer en hel del ting med et tre. Det kan vokse eføy ved foten, eller en liane. Hvis gartneren ikke passer på, vil eføyen kvele treet. Det resulterer i fundamentalisme, og den dreper.

-Forstår du hvorfor de har slåss så fælt om denne byen? hvisket en sprukken stemme i øret hans. -Ikke vær så streng mot oss, Theo. Her puster Guds ånd, uansett om han heter Allah, Adonai, Elohim eller Jesus.

Hvorfor tror du Thomas og mamma reagerer så forskjellig? Det har med vane å gjøre. (Noter deg det!) Mamma har lært at mennekser ikke kan fly. Det har ikke Thomas. Han er fortsatt usikker på hva som går an og hva som ikke går an i denne verden.

Ganske visst ville Thomas være forundret, men det er han rett som det er. Pappa gjør så mye rart likevel at dette med en liten flytur over frokostbordet ikke forandrer noe særlig i hans øyne.

Sofie forsto at filosofen hadde rett. De voksne tok verden for gitt. En gang for alle hadde de lullet seg inn i hverdagslivets tornerosesøvn.

-Mamma-synes du ikke at det er rart å leve? begynte hun. Moren ble så forfjamset at hun ikke visste hva hun skulle svare. Som regel satt Sofie og gjorde leksene når hun kom hjem. -Tja, sa hun. -Iblant så.

-Iblant? Jeg mener-synes du ikke det er rart at det i det hele tatt finnes en verden?

-Neimen Sofie da, du må ikke snakke sånn.

-Det eventyret er full av feil. Tre bukker skal til seters for å gjøre seg feite. Hvorfor i all verden skal de det? Enten er de så magre at det er synd på dem, men da orker de ikke gå langt til skogs og stange med troll. Altså er de ikke spesielt magre. Eller så er de noen luringer. Har det noen gang slått deg at disse tre bukkene kunne være svindlere?

Vet du hva det eventyret er fortalt så mange ganger på mer eller mindre samme måte at det har gått i stykker. Hører du det ikke selv?

For når eg hugsa ei bok, då var ho verkeleg mi. Også om eg ikkje åtte ho. Då var det ikkje så farleg å måtte levere ho frå seg igjen til venner eller til biblioteket.

En bok som kommuniserer med meg, som har noe å si meg, blir levende og meningsfulle for meg- selv om jeg kanskje ikke i alle tilfeller vil påstå at det er en virkelig god bok.

Hadde han vært en stor filosof, slik som forfatteren av denne boken, ville han forstått at arbeid, det er hva som helst som en er nødt til å gjøre. Å stå i en tredemølle er det samme som å arbeide, mens det å streve og klatre opp på toppen av Mont Blanc er bare en fornøyelse.

"Åffer skulle jeg ikke like å gjøra det?" Det er ikke hver dag at en får lov til å kælke et gjerde, skal jeg si deg." Kosten fortsatte å arbeide. Dette var noe nytt. Ben glemte faktisk å spise eplet sitt, og Tom arbeidet ufotrødent videre, tok et par strøk, gikk et par skritt tilbake og så kritisk på sitt verk, dyppet kosten og laget enda et strøk. Ben fulgte alle hans bevegelser og ble mer og mer interessert. Endelig sa han: "Tom, la meg prøve!"

"Jeg skal ut og bade," sa Ben, "du må vel arbeide du?"

Tom så på han. "Arbeide?" sa han "Hva mener du?"

"Er ikke det arbeid det der'a?"

Tom ga seg til å stryke med kosten igjen. "Detta her?" sa han "Å, jeg veit ikke det. Jeg synes det er moro, jeg."