Bokelskere.no

Kommer vel an på hva personen er vant til å lese fra før. Liker man å lese tunge, historiske romaner kan man vel ta for seg av de billedlig og bokstavelig talt tyngste fantasybøkene. Veien fra Kristin Lavransdatter til A Song of Ice and Fire er ikke så lang, egentlig.

Er man derimot en krimelsker eller Irving-fantast, for eksempel, kan man jo prøve seg på noe av Neil Gaiman eller Terry Pratchett. Eller Harry Potter. Eller Hobbiten.

Eller kanskje man skal begynne å lese sci-fi og få en greiere overgang til fantasyen på den måten.

Eller kanskje man bare skal fortsette å lese krim.

Den ultimate boka for enhver Harry Potter-fan. Inneholder rekvisitta fra filmene, pluss mye interessant informasjon om hvilke utfordringer filmcrewet møtte på underveis i filmatiseringen av Harry Potter-filmene. Utrolig spennende for en som har vokst opp med Harry Potter.

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde særlig lyst til å lese boken i begynnelsen, og det måtte litt tvang til før jeg faktisk begynte. Men etter at jeg først hadde begynt å lese, hadde det plutselig gått nesten to timer og jeg var kommet på side 196, og det føltes knapt som om tjue minutter hadde gått. Jeg merker hvordan jeg gleder meg til å fortsette å lese på den.

Jeg er enig i at dette ikke er den mest interessante og hendelsefulle boken Loe har skrevet, men morsom var den. Og den gjorde meg glad, slik som Erlend Loes bøker alltid pleier å gjøre.

En merkelig bok. Snålt hvordan man får sympati for hovedpersonen, til tross for hva hun har gjort. Får likevel litt lyst til å filleriste henne til tider, men etterhvert som man får vite hva hun har gått gjennom (ikke veldig dramatiske opplevelser, men man kan vel si at psykologiske traumer er de verste) og problemene hun har fått i voksen alder, føler man heller at det er etterforskerne og myndighetene som er skurken - ikke hun, Helen, som nettopp har drept moren sin. Forsåvidt deilig å lese en bok på nynorsk igjen. Anbefales.

Stalins kyr (2003) kom vel før Baby Jane (2005). Så noen debutbok var nok Baby Jane ikke.

Veldig interessant bok. Anbefales til alle som har interesse i historie generelt, eller spesielt i afrikansk historie.

Takk for tipset! Skal sjekke den ut :) kanskje jeg blir overrasket.

Veldig søt og fin bok. Unik med tanke på hvordan boka er satt sammen (av illustrasjoner og tekst klippet ut i papir/papp).

Jeg hadde null forventninger da jeg tok fatt på denne romanen. Hadde knapt hørt et ord om den, kom tilfeldigvis over den på dagligvarehandelen, så hadde vel ikke noe grunnlag for å bli skuffet. Så ingen skuffelse her, men heller ikke overbevist. Rasende morsom? Bevegende? Minneverdig? Nja. Ikke rasende morsom hvertfall (hvis det da ikke er jeg som har mistet min humoristiske sans, eller rett og slett ikke forstår humoren). Vekker kanskje litt sympati og følelser, men ikke overvelmende - noe som henger sammen med oppfatningen av karakterene; Dexter er en slik karakter som får deg til å føle at menneskets undergang er nær. Det er først i slutten av boka han blir en jeg kan like. Emma falt heller ikke i smak hos meg. Hun er for snerpete og kvass. Noe boka ga meg, var en følelse av nostalgi på vegne av karakterene. Jeg vet ikke om det kommer av at jeg selv ikke ønsker å bli eldre og derfor ser på tiden i 20-årene som noe nærmest hellig, eller om det rett og slett var fordi jeg var så "inne" i historien. Vel, til tross for det jeg tidligere har nevnt fant jeg boka til en viss grad underholdende og fengslende. Man vil jo vite hvor de til slutt ender opp, selv om det kanskje er litt selvsagt. Så for all del; les den.