Bokelskere.no

Jeg kan ikke fordra Johan Harstad, så det kunne jeg nok ikke gitt i gave til noen...!

De bøkene har vi hatt hjemme siden jeg var 12. Har han ikke lest dem til nå, så kommer han ikke til å lese dem nå! :P (Dessverre!)

Hjertelig takk for tipset, det var noe sånt jeg var ute etter! Og Aarebrot er jo en glimrende forteller!

Hei,
jeg trenger noen råd her. Min yngste bror fyller 18 snart og jeg har lyst til å gi han en bok. Han er meget politisk engasjert og smart, men leser ikke noe særlig skjønnlitteratur. Sakprosa er heller hans greie. Jeg som har lest masse skjønnlitteratur vet alltid hva jeg skal gi skjønnlitteraturlesende mennesker, men med min bror vet jeg ikke. Jeg så for meg å gi han en klassiker av en eller annen politisk tenker eller filosof, men jeg tror det kan være av tyngste laget for en som ennå er så ung. (På en annen side skal det jo ikke være for lett heller - og han er meget ambisiøs!) Er det noen som har noen tips?

Nydelig! Denne likte jeg så godt. Om når det er tidevann i tårekanalene og vondt i tallene. Gjenkjennelig og sår, men også varm og morsom.

Flott og velformulert ungdomsbok som setter kjønn og identitet i et viktig perspektiv.

Finnenes mektigste fiende er mismotet, sørgmodigheten, den bunnløse apatien. Tungsinnet svever over dette ulykksalige folket, opp gjennom årtusenene har det lagt alle finner under seg og gjort folkesjelen dyster og alvorlig. Bedrøvelsen har så til de grader festet grepet at mange finner ser døden som eneste mulige redning fra angsten. Svartsinnet er en bitrere fiende enn selve Sovjetunionen.

"Kollektivt selvmord", av Arto Paasilinna.

Jeg var på vei ned trappen i en fem-etasjes leiegård litt øst i byen; jeg hadde besøkt min eldre søster, det hadde ikke vært hyggelig, hun hadde for mange problemer, de fleste av dem innbilte, men det gjør jo ikke saken bedre. Jeg har aldri vært særlig glad i henne, hun har aldri hatt høye nok tanker om meg. Så grunnen til at jeg hadde besøkt henne var at ett av problemene hennes var reelt nok: Hun hadde falt og brukken den venstre hoften.

Fra første novelle "Jeg er ikke sånn, jeg er ikke sånn", i samlingen "Askildsens beste: 18 noveller utvalgt av forfatteren" av Kjell Askildsen.

"Selv jeg vet at mamma ikke er verdens beste, men jeg tror hun trenger å høre det. Og jeg har bare én mamma, og hun kan vel få lov til å være den beste noen ganger, hun også."

En bok som traff meg midt i hjertet fra første til siste stund. Gripende, troverdig og utrolig vakkert om en gutt som, vel, klarer seg med det han har: Og det han har er et talent og et utrolig pågangsmot.

Fantastisk novellesamling bestående av 15 korte noveller. Hegren er kanskje den sterkeste jeg noen sinne har lest. Og Tomaten, Buddhisten og Den Kvinnelige Morder - alle noveller i verdensklasse. Jeg er helt overveldet. Hegren ble forøvrig publisert i The New Yorker i 2015.
Håper Norge får øynene opp for denne fantastiske forfatteren. Eneste grunnen til at jeg ikke gav samlingen terningkast 6 var at de to første novellene i samlingen ikke var på høyde med de andre, og jeg holdt nesten på å miste interessen før jeg kom videre og det hele tok helt av og jeg ble helt satt ut over forfatterens vidunderlige språk, originalitet og formidlingsevne - grunnvollene ristet til tider under meg! Ble anbefalt samlingen av sjefen min som er bibliotekar, og har siden anbefalt den til alle jeg kjenner. Les den! :)

Noen som vet hva originalversjonen av denne oversatte boken heter? Fant det ikke ut ved å søke på nettet.

Ja.
Ganske godt forklart på Wikipedia (selv om det er Wikipedia) ^..^

"Sakprosa er i hverdagslig språkbruk alle tekster som ikke er skjønnlitteratur. Sakprosaen/sakteksten omfatter alle de tekstene i samfunnet vårt som vi ikke uten videre vil kalle romaner, noveller, dramatikk eller lyrikk. Sakprosa kan også kalles faglitteratur. Sakprosa som har som mål til praktisk hjelp omtales ofte som brukslitteratur.

Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa har benytter følgende definisjon av sakprosa: «litterære tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten, skrevet i en essayistisk, fortellende, resonnerende, opplysende eller argumenterende form, av én eller flere forfattere og for et allment publikum»[1] Skillet mellom sakprosa og skjønnlitteratur er først og fremst bestemt av forholdet mellom teksten og en ikke-tekstlig (bevissthetsmessig, sosial og naturlig) virkelighet. Vi forventer av sakprosatekstene at det som blir hevdet om virkeligheten i dem, er sant eller i hvert fall sannsynlig på det tidspunktet teksten ble til. Sakprosatekster er ikke fiksjoner eller fri dikting. I sakprosatekster kan det vises til andre tekster (for eksempel juridiske), men da på en måte som er dekkende i forhold til teksten det vises til, den såkalte kilden.[2] En bruksdefinisjon er at «en sakprosatekst er en tekst som adressaten, ut fra sine forventninger, oppfatter som direkte utsagn om virkeligheten. Forventningene skapes bl.a. ut fra den sammenhengen teksten inngår i».[3]"

Ja, helt klart! Jeg prøvde å forestille meg hvordan jeg hadde opplevd boka om jeg var ungdom eller tenåring i samme aldersgruppe - like sterkt, vil jeg tro. Og skulle ønske jeg leste noe sånt da jeg var i den alderen.

En utrolig sterk ungdomsroman om et viktig og vondt tema. Vanskelig å legge fra seg, men samtidig hjerteskjærende å lese. Ikke all kjærlighet er verdt å strekke seg uendelig for.

"(...) og dette er ikke en motsetning til kjærligheten, men heller ikke nøyaktig det samme, og kanskje er det ikke positivt, men jeg tror ikke det er utelukkende negativt heller."

Så mange ord, så mye jeg ikke skjønte, men jeg skjønte kjærligheten.

"Den siste gode mann" begynner bra, og det er godt driv over boken. Så skjer det en endring i del 2 - er det et filmmanus jeg leser, eller? Jeg tror ikke dette med to forfattere er lurt - det er tydelig at filminstruktøren har hatt hovedansvaret for siste del. Dette blir rett og slett for dumt og mistet all troverdighet