Bokelskere.no

Hun kom inn i et stort rom som hadde tre store vinduer, og veggene var dekket med bøker fra gulv til tak. Det var flere bøker enn Lucy noen gang hadde sett før. Det var små tynne bøker, tykke og klumpete bøker, og bøker som var større enn noen kirkebibel du noensinne har sett. Alle bøkene var innbundet i lær og luktet gammelt og lærd og mystisk. Men ut fra det hun hadde fått vite, visste hun at hun ikke behøvde å bry seg om noen av disse bøkene. For selve boka, trolldomsboka, lå på en lesepult midt i rommet.

Da svarte en dunkel, grå stemme som fikk Peters hud til å nuppe seg: «Jeg er sult. Jeg er tørst. Der jeg biter holder jeg fast til jeg dør. Til og med i døden må de skjære ut den biten jeg holder fast mellom tennene fra fiendens kropp og begrave den med meg. Jeg kan faste i hundre år uten at jeg dør. Jeg kan ligge hundre netter på isen uten at jeg fryser. Jeg kan drikke en elv av blod uten at jeg sprekker, Vis meg deres fiender.»

«Det er det dummeste med jenter,» sa Edmund til Peter og dvergen. «De kan aldri bære et kart med seg i hodet.»
«Det er fordi vi har noe i hodet,» sa Lucy.

Da han kom til seg selv igjen, lå han like ved et leirbål. Han var øm i lemmene og hadde vondt i hodet. Lave stemmer snakket like ved.
«Og nå,» sa en stemme, «må vi bestemme hva vi skal gjøre med det før det våkner.»
«Drepe det,» sa en annen stemme. «Vi kan ikke la det leve. Det vil forråde oss.»
«Vi burde ha drept det med en gang, eller latt det være i fred,» sa en tredje stemme. «Vi kan ikke drepe det nå. Ikke etter at vi har tatt det med oss og lagt bandasje rundt hodet på det og allting. Det ville være å myrde en gjest.»

Og på den ene veggen var det en hylle full av bøker. Lucy så på dem mens han dekket bordet. Bøkene het slikt som: Silenus, hans liv og lære eller Sed og skikk blant nymfer eller Mennesker, munker og skogvoktere, en studie i berømte legender eller Er mennesket en myte?

snøen
er slett ikke snø
når det snør
midt i juni

snøen har
slett ikke falt ned
fra himmelen
i juni

snøen har
selv steget opp
og blomstret
i juni

som epler
aprikoser
kastanjer
i juni

forville seg
i den ekte snøen
som er snøen i juni
med blomster og frø

når man aldri skal dø

Ganske langt under bakken, ikke langt fra jordens kjerne, finnes et rom. Rommet er stort og mørkt, men også lunt og varmt. De som bor der, er ennå veldig små.

Når de små ikke sover, lytter de til historier. Men for det meste sover de, og venter på det som skal komme.

Cats are all right, though. Cats judge everything and everyone, so even when they're judging you, you know it isn't personal.

I vedskjulet til bestemor står det alltid ein julenisse, året rundt. På kjøkkenet står radioen på, døgnet rundt. Sånn er ein aldri åleine.

Om eit tre veltar i skogen og ingen høyrer det, vil det då lage lyd?