Bokelskere.no

Nemlig. Det er det som er så sårt.

Ja, ikke sant! Det er NÅ vi lever, og det blir mer og mer viktig!Om jeg har putekrig med barnebarn, eller får det "ikke tilgjengelig-skiltet" over meg(ifølge mine barn) når jeg leser en god bok, så lever jeg intenst hele tiden!

Ja, det var noen som sa en gang at"en bit av hjertet er alltid 20 år" Det er jammen sant! Alder er bare tall, pleier jeg å si.

Jussi Adler-Olsen skriver så spennende at jeg må legge inn pauser for å få hjerterytmen ned på normalen.. Gleder meg til hver bok!

Det er så bra ;-)Et av mine barnebarn spurte meg om hvorfor har du så mange "striper" i ansiktet mormor... Jeg sa da at det er for at jeg smiler så mye :-) Av små barn og fulle folk skal du få høre det, osv.

Den er så herlig! Min far skulle på -jeg tror det var 45-årsjubileum fra skolen,og han sa akkurat dette.. "men det var jo bare gamle menn og kjerringer der"!Han følte seg som en ungdom innvendig :-)

Det går ofte en "rød tråd" gjennom livet for noen. Det kan starte med seksuelle overgrep, voldtekt,- og så går en hen og gifer seg med en voldsmann og ny overgriper. Kanskje det er det eneste som føles "trygt"... For det er noe vedkommende kjenner, og ikke vet bedre.. Det er ganske horribelt, men sant.

Også kontaktsøkende, kan de små være. De søker gjerne trygghet, og vil jo så gjerne fortelle. Men så handler det ofte om å være redd for ikke å bli trodd. Og alt det som Eivind sier.Isolering er ganske vanlig,ja.

Ja, samme her. Jeg skal lese den boken du refererer til og. Det er viktig å vite om sånt, selv om det gjør nesten fysisk vondt å lese.

Jeg har lest de fleste av Unni Lindell, og syns de er herlige! Det blir alltid en innertier å å lese høyt fra dem i noen anledninger! Men takk for tipset! ps. Har du fått lest "Pappas prinsesse"?

Ja, det er sikkert! En sier gjerne at øynene er sjelens speil, og det stemmer så utrolig godt!

En annen bok som di kanskje kan like er "rolex" av Roger Pihl. Den er litt mer humoristisk, men den beskriver en veldig fasinerende ide.

Jeg likte også Francis Meyer Lidenskap veldig godt. Har begynt å lese den siste, men fikk ikke den til å fungere å bra.

Ja,det er nok sånn. Bare de ikke blir overmedisinert så de blir apatiske! En fortalte meg at hun fikk medisiner for å "komme opp" når hun var deprimert, og medisiner for å bli rolig når hun var manisk! Det skal ikke være lett.

Det er helt riktig som du skriver at man kan dra mange paraleller mellom disse økonomiske krisene.

Når boka kom ut fikk Langeland mye oppmerksomhet for de utenomsportslige aktivitetene som hovedpersonen bedriver, men når man leser boka flere ganger, kommer dette i bakleksa i forhold til de veldig gode beskrivelsene av en bedriftskultur og intern maktkamp. Har selv jobbet tett opp mot flere ledergrupper i store norske bedrifter og en ledende internasjonal bedrift, og kan bekrefte hvor godt forfatteren klarer å formidle dette.

Torgrim Eggen har skrevet en bok som heter "Gjeld" som tar for seg jappetiden. Dette er også en god bok, men ikke like grundig. Kjell Ola Dahl sine "Lindemann &Sachs" og "Lindemann's tivloi" kan også anbefales om du liker å lese corporate / økonomi romaner, men de er ikke like "juciy"

Dette var et god innlegg. Jeg følger deg helt. Dette er en av mine favoritter også. Jeg har lest den 6 ganger, og oppdager nye sider ved boken hver gang.

Det som viser noe av kvaliteten til boken, innen sin sjanger, er at du leser den som at den er i forkant av finanskrisen. Egentlig så tar den for seg en av de forrige krisene eller boblene om du vil nemlig dot.com bølgen. Dette betyr aldeles ikke at du feiltolker, men viser aktualiteten i boka.

Langeland har vært corporate trainee i Schibsted, noe som skinner godt gjennom, og bidrar til å gi teksten troverdighet. Det miljøet Langeland beskriver i boka, er faktisk verre i virkeligheten.

Ja,der sa du det! Jeg har aldri tenkt på det,men det er faktisk sant! Jeg ser for meg noen (venner) som er åpne om sine psykiske lidelser, og de går akkurat sånn! Og er de tungt medisinert i tillegg, så blir måten de går på enda tyngre.

Det er vanskelig... En i nær relasjon sa en gang at smerten var ulidelig vond. Det strammet i brystet, og han hadde udefinerbar hodepine. Alt føltes tungt, som om lemmene ikke ville det samme som ham. Det var vondt å se på.