Bokelskere.no

Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

Boken Bare en datter (2007) av den indiskfødte Sarita Skagnes gjorde derimot et sterkt inntrykk på meg. Selv om vi kommer fra forskjellige land, har forskjellig religion, kultur og tradisjoner, er det likevel mye vi har felles. Jeg kjente meg veldig godt igjen da jeg leste; spesielt i synet på kvinner, æresbegrepet, seksuell utnyttelse fra nære slektninger, vold i hjemmet og at noen blant våre egne mener at vi ikke trenger å følge norske lover og regler selv om vi bor i Norge.
Jeg visste ikke mye om den indiske sikhkulturen før jeg leste Skagnes' bok, men jeg er glad for at vi har samme mål; at vi er imot kvinneundertrykkelse og at vi kjemper for våre rettigheter som kvinner i Norge.
Sarita er en modig kvinne. Uansett hva vi har opplevd tidligere, enten det er i India eller Somalia, så må kvinner nå stå sammen og kjempe for våre rettigheter i vårt nye land.

Hvert år er det mange somaliere i Norge som reiser til Somalia. De har familie der og savner landet sitt. De fleste reiser i det minste på ferie til Somalia, men mange har bygd hus der, de har biler og butikker. Mange foreldre sender barna sine tilbake til Somalia for at barna skal være der for alltid, eller for en periode for å lære om somalisk kultur.
Mange reiser fordi de er redde for at barna deres skal bli for norske her i Norge, derfor mener de det er viktig å ta med seg barna til Somalia, slik at de kan venne seg til kulturen der. Mange reiser til Somalia for å gifte seg med en de kjenner for å få denne personen til Norge. Noen reiser tilbake fordi de er redde for at jentene deres skal finne seg en norsk gutt, eller de er redde for at jentene skal integrere seg i de vantros samfunn. Mange unge blir lurt tilbake til Somalia. Foreldrene lyver og sier at de skal reise til Dubai, men så reiser de videre til Somalia. Noen foreldre kaster barnas pass når de kommer frem til Somalia slik at de må bli i landet, eller får barna arrestert slik at de ikke får kontakt med andre. Slikt skjer fordi foreldrene mener barna har blitt for norske. Jeg hører historier hele tiden, og mye har jeg opplevd selv. Det er veldig trist.

Jeg tror mange som jobber i det offentlige kunne hjulpet mer til med integreringen hvis de hadde hatt litt mer kunnskap. Jeg mener det er viktig at Norge ikke bare tar imot og tar imot flyktninger, men at de som er her blir fulgt opp. Det offentlige må kunne sette mer krav til dem som er her, jeg tror mange er redd for å bli kalt fremmedfiendtlige og det som verre er.

Det finnes veldig mange sterke, flotte og ressurssterke somaliske kvinner i Norge som gjerne vil delta i det norske samfunnet, men mange av dem sliter fordi presset om ikke å integreres, ikke jobbe, ikke gå på skole, ikke ha norske venninner, er stort. Det er mange som prøver å kjempe mot presset fra sitt miljø, som prøver å endre kulturen; mye av det som begrenser, som stenger kvinnene inne, handler om en foreldet tradisjon, som vektlegger at kvinnen skal holde seg hjemme, lage mat og gjøre husarbeid. Kvinnen er skapt for å tilfredsstille mannen, sier denne eldgamle tradisjonen.

HISTORIEN OM HASSAN Dhuhulow viser i siste instans at kunnskapsløshet kan få dødelige utfall. Ingen stoppet ham, og mange forstod aldri faresignalene. Slik ble han delaktig i et av de verste terrorangrepene en nordmann har deltatt i siden annen verdenskrig.

Somaliere betraktes som vanskelig å integrere, står det svart på hvitt i norske, offentlige rapporter. Saksbehandlere opplever at de strever med å oppnå tillit blant somaliere, og at det dermed er vanskelig å samarbeide for å finne gode løsninger på problemer.

Hassan drømte både om å bli en hellig kriger og en lege, to tilsynelatende motstridende idealer, selv om det ikke nødvendigvis fremstod slik for ham. For ham var begge deler gode gjerninger, enten å krige for islam og mot de vantro, eller å hjelpe fattige og syke og på den måten tjene Allah.

Før lunsj bestilte han en stor, kald øl på rommet og underskrev erklæringen om at han ikke var muslim. Pakistan er strengt islamsk og "tørrlagt", men Serena har en lisens som dog bare gjelder hotellets gjester.

Av 180 avtaler, underskrevet og utvekslet over faks eller e-post mellom forhandlerne, alle behørig signert i begge ender, hadde somalierne bare brutt sitt ord tre ganger.
I bunn og grunn visste piratene i hele Puntland at de drev med sjørøveri for pengenes skyld. De hadde ingen interesse av skip, last eller fanger. Hadde de brutt den ene avtalen etter den andre, ville de ha ødelagt hele geskjeften. De kunne nok være både upålitelige og hensynsløse, men egeninteresse var egeninteresse, og den veide tyngst.

Alle sine avanserte hjelpemidler til tross er det sjelden at vestlig teknologi greier å spore opp en personlig budbringer. I ti år kommuniserte Osama bin Laden - som slett ikke bodde i en hule, men i en rekke sikre hus - med støttespillere verden over, uten en eneste gang å bruke en mobil eller bli avlyttet. Han brukte personlige budbringere. Det var den siste av disse, Al-Kuwaiti, som ble avslørt, fulgt hvor han enn gikk, og til slutt ledet forfølgerne til et hus i byen Abbottabad.

Radikale islamister har lenge tolket alt som skjer i verden som en grunnleggende konflikt eller krig mellom de vantro og de troende. Alle spørsmål i samfunnet dreier seg i bunn og grunn om religion, om en krig mellom islam og kufar, de vantro. Denne måten å dele opp verden i to blokker på har ytre likhetstrekk med hvordan norske marxist-leninister på 70-tallet snakket om hvordan verden var delt mellom imperialistmaktene på den ene siden og de undertrykte folkene i tredje verden på den andre, inspirert av formann Mao Tse-tungs tenkning. Men de radikale islamistene er ikke opptatt av klassekamp, men religionskrig.

Jegeren håpet at fyren som hadde pakket den han nå hadde på ryggen, visste hva han gjorde. Det er et gammelt ordtak blant fallskjermjegere: Aldri krangle med pakkeren din.

Man kan ikke kjøpe en somaliers lojalitet, men man kan som regel leie den.

Somalierne, fikk han høre, hadde seks prioriteringer som aldri varierte.
På toppen var Jeg. Så kom Familie, så Klan, så Stamme. På bunnen var Nasjon, så Religion. De to siste ble bare påberopt når det skulle kriges mot fremmede. Overlatt til seg selv ville de rett og slett slåss mot hverandre, konstant skifte allianser og lojaliteter etter hva de mente lønte seg, og hevne seg etter hvor stor urett de mente de var blitt påført.

Hatets menn har fire nivåer av avsky. Du tror kanskje at dere kristne er på topp. Feil, for dere tror også på èn sann Gud og er dermed, i likhet med jødene, Bokens folk.
Over dere kommer ateister og avgudsdyrkere som ikke har noen gud, men utskårne gudebilder. Det er grunnen til at mujahedin i Afghanistan hatet kommunistene mer enn de hater dere. De var ateister.
Over dem igjen kommer, i fanatikernes øyne, de moderate muslimene som ikke følger deres linje, og det er grunnen til at de prøver å velte hver eneste Vesten-vennlige muslimske regjering ved å sprenge bomber på markedsplassene deres og drepe muslimske trosfeller som ikke har gjort noe galt.
Men helt på toppen, en hund blant de utilgivelige, står den frafalne, han som forkaster eller fornekter jihadismen og avsverger sin tro og vender tilbake til fedrenes tro. For ham kommer ingen tilgivelse på tale, og bare døden venter.

Terrorisme koster penger, mye penger. Bak de godtroende selvmordsbomberne, ofte bare barn, står lederne, som regel voksne menn som selv ikke har noen planer om å dø. Et sted bak dem er ringsjefene, og bak dem igjen, er de som finansierer operasjonene, og som ofte lever tilsynelatende respektable liv.