Så flott! :)
Ja, det er både visdom, psykologi, gode refleksjoner og norsk historie i bøkene hans. I slike historiske romaner finnes våre norske røtter.
Denne B.A.Davidsen har jo skrevet bok. Her blir boka hans Svar på tiltale grundig omtalt i 2012 av Even Gran.
Sitat fra omtalen:
"Utfordringen for oss ikke-troende er at også vi må konkludere med at «noe» har eksistert fra evighet og til evighet. Hva kan dette være? Universet er det ikke. Det startet med et stort smell. Kan det være rommet universet eksisterer i? Kan det være et kvantefelt med kvantefluktuasjoner som førte til at universet oppstod av ingenting, som Stephen Hawking og Laurence Krauss argumenterer for? Hvor kom i så fall dette kvantefeltet fra? Var det bare der? Er det kanskje dette kvantefeltet som har vært der til evig tid og er uskapt? Hvorfor trenger vi egentlig en forklaring på at «noe» finnes i det hele tatt? Er ikke det like naturlig som at noe ikke finnes? Og er det egentlig noe poeng å snakke om «tid» og «evighet» et sted hvor det ikke er noe materie?
Spør du meg, er det mer rasjonelt å være åpen og stille spørsmål av denne typen. Men her famler jeg, i likhet med alle andre som har som mål å bygge virkelighetsbildet sitt på empiri og rasjonalitet. Dette er vanskelige og paradoksale greier. Problemet med Davidsen og andre religiøse er at de har så lyst til å finne en endelig løsning på disse store spørsmålene at de tar det store spranget fra noe vi vet eksisterer i naturen, universet og kvantefelt, til en teoretisk løsning som forutsetter eksistensen av et annet, åndelig, virkelighetsplan, frikoblet fra naturen og de fysiske lovene. I tillegg legges det inn en gud som har menneskelige trekk som personlighet og bevissthet. Guden har skapt alt og alle, men er selv uskapt. Guden eksisterer fra evighet til evighet på det åndelige virkelighetsnivået, men kan også gripe inn i det fysiske på uforklarlige og paradoksale måter."
Hegelianeren Ludwig Feuerbach levde fra 1804 til 1872. Han arbeidet med religionenes utviklingshistorie, og var inspirert av den greske filosofen Xenofanes, som 500 år før vår tidsregning hevdet at mennesket har skapt gudene i sitt eget bilde. Med kristendommens seier ble slike tanker forvist til de mørkeste kjellercellene i Vatikanet. Først etter opplysningstiden kunne de fremmes i offentligheten igjen, med fundamentale spørsmål som:
Hvem har skapt skaperguden som har skapt alt?
Ludwig Feuerbach snudde problemstillingen på hodet. Han mente at den Gud som kristenfolk tilber, egentlig er dem selv. Religiøsitet utgjør en narsissistisk forståelse av menneskets plass og betydning i verden. Feuerbachs radikale kritikk av kristendommen fikk stor betydning for andre tyske filosofer, deriblant Friedrich Nietzsche, Karl Marx og Friedrich Engels.
For kongsemnene i vikingtiden var det viktig å påberope seg et slektskapsforhold til gudene. For å beholde makten, måtte de vise at de hadde gudenes gunst. Skjebnetroen sto sterkt, og nornene utstyrte hver enkelt med en skyts- eller verneånd. Høvding- og kongemakten var basert på ustabile allianser. Det var ikke nok å vise til et guddommelig slektstre, man måtte også vise at man seilte i medvind gjennom livet, at man hadde gudene på sin side i all sin ferd. Disse trosforestillingene lå bak erobrings- og eventyrlysten som preget vikingene.
Den norrøne religionsutøvelsen var som den gresk-romerske først og fremst et familiært anliggende. Der den enkelte bonde, jarl, høvding eller konge sørget for at det ble blotet når og på den måten det skulle. Det vanlige var å holde høstblot, midtvintersblot og sommerblot. De velstående bøndene og stormennene satte opp hov på gårdene sine. Det fantes også større, felles hov i kaupangene.
Kultur er hvordan ulike grupper mennesker forstår, fortolker og anvender bestemte perspektiver, og hvordan de gjør det på måter som skiller dem fra andre grupper, og søker å overføre det fra en generasjon til en annen.
Når vi elsker våre barn
med ride ranke og kosedyr
sandkasser
eventyr og byggeklosser
pølser og brus
danseskoler.
Når vi elsker våre barn
med skjerf og gensere
trippelvaksiner
tran og flour
flytevester og refleks
sykkelhjelmer.
Når vi elsker våre barn
så blindt
at vi gir dem alt
uten å se
hvilket samfunn vi gir dem
- da elsker vi ikke våre barn.
Fyrst Jesus, frels oss, Du som rangt kan rette,
la ikke helvete sin sult få stette,
det skyr selv vi som lot så dypt oss falle.
Gjøn ikke, godtfolk, det er alvor dette -
og be til Gud at han oss tilgir alle.
Hvis du vil forstå livet, må du holde opp med å tro på hva folk sier og hva de skriver, men rette søkelyset mot deg selv - og tenke.
Anton Tsjekov
Det er umulig å leve særlig lenge uten håp. Selv når alle drømmene mine er blitt knust av et tilbakeslag eller en skuffelse, er det alltid en liten spire av håp som kjemper seg frem bakerst i bevisstheten min, slår røtter, suger næring fra tårene mine og langsomt vokser opp og erstatter hva det nå enn er som er gått tapt. Hvert eneste nytt håp gir meg en grunn til å fortsette kampen.
An only life can take so long to climb
Clear of its wrong beginnings ...
The sure extinction that we travel to
And shall be lost in always ...
And so it stays just in the edge of vision,
A small unfocused blur, a standing chill
That slows each impulse down to indecision.
Most things will never happen; this one will ...
Innerst inne vet jeg hvorfor jeg endte med matematikken og fysikken.
Jeg liker ikke ubesvarte spørsmål. Hvis det finnes et problem, finnes det også en løsning. En korrekt oppstilt ligning har alltid et svar, det gjelder bare å løse ligningen.
(...) en av mine yndlingsforfattere i ungdommen, Werner Klimke d.y., skriver et sted at den som lever i forventning, lever i den saligste av alle tilstander, og man trenger ikke være tenåring for å skjønne hva han mener. Å se frem til noe, uansett hvor uklart og uspesifisert det er, er naturligvis selve motsetningen, antitesen, til å sørge; det behøver ikke dreie seg om forelskelse, men jo mer jeg våger å gi slipp, desto tydeligere ser jeg at det ikke finnes noe annet ord som stemmer med min nåværende penible tilstand. Forelskelse. Mann lengter rett og slett etter kvinne, og i optimistiske øyeblikk innbiller jeg meg at kvinne også lengter etter mann.
Legg ikkje ditt liv i mi hand
om min kjærleik er svar
min kjærleik er også eit rop
i motvind
legg ein blom i mi hand
ein tusenfryd i dag
ein tistel i morgon
og den lækjande urt
som veks av tårer
legg ein fugl i mi hand
ein pjusket liten fugl
så stryk eg han vakker
og lærer han å flyge:
Kom tilbake når du vil
legg di hand i mi hand
så er vi sterke saman
så er vi svake saman
så er vi saman
Men tyng meg ikkje ned
med din kjærleik
legg ikkje ditt liv i mi hand
lev sjølv -
Blås på meg barn!
Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
- som brenner i gressets grønne himmel -
med alle de undrende øyne.
La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er.
Vi i Vesten må droppe de reaksjonære anklagene om rasisme mot islams avslørere, og lede an i kampen for forandring.
Mennesker i Vesten bøyer seg i støvet for multikulturalismen, og vi oppfører oss som om alt er helt greit. Vi mener det er en styrke at vi er villige til å tilpasse oss, og vi betrakter det til og med som en form for kulturell overlegenhet (selv om de færreste av oss vil innrømme det). Men fundamentistene betrakter det som en svakhet. De mener de svake fortjener å bli beseiret. Paradoksalt nok: Jo mer vi forsøker å tilfredsstille dem, jo mer vokser deres avsky for vår "svakhet". Det store paradokset er at vi, for å forsvare det mangfoldige, er nødt til å bli mindre tolerante. I det minste må vi bli mer på vakt.
(...) enkelte mennesker verner om ensomheten på samme måte som andre verner om golfkøllene eller familien, og det har de naturligvis all verdens rett til.
For det er klart, om det er slik at gudene styrer gode og dårlige tider, våre korte menneskeliv og endelikt, får man sørge for å bli gud selv. Det er lettere enn man skulle tro, det som hindrer de fleste i å oppnå gudestatus, er at de er redde og overtroiske, og i sin engstelige underkuelse tror at det finnes moral, et sett med himmelske regler som gjelder for alle mennesker. Men disse reglene er lagd av nettopp dem som forteller deg at de er gud, og reglene tjener på merkelig vis akkurat disse gudene. Nå ja, godt var dèt, alle kan ikke være guder, og enhver gud trenger en menighet, et klientell. Et marked. En by. Flere byer.
Kvinners tilværelse på steder som Yemen er usigelig kjedelig og ensformig. Dersom de ikke jobber, finnes det ikke annet å gjøre enn å sitte og tenke år ut og år inn. Det eksisterer ingenting som kan virke ansporende eller underholdende. Det eneste selskapet er for det meste andre kvinner, som fører en like monoton tilværelse. Det eneste samtaleemnet er rykter og sladder. I Yemen blir sladder og rykter spredt som epidemier, fordi alle kjeder seg så ettertrykkelig. De er så desperat etter nyheter, at disse lett blir infisert av løgn og feilinformasjon.
Det gjelder nok begge deler, vil jeg si.
Alt skal kunne diskuteres og stilles kritiske spørsmål til i et åpent og demokratisk samfunn. Her handler det mest om USA og Canada, hvor forfatteren er fra.
Irshad Manji skrev denne boka etter terrorangrepet 11.september 2001. Hun stiller mange viktige, interessante og gode spørsmål her. Blant annet at muslimer har lov til å studere, dyrke og spre islam i USA også etter den datoen, da tvillingtårnene falt.
Sitatet fra boka ble sagt av en 21 år gammel studentrepresentant fra UNC (University of North Carolina) som heter Jennifer Daum.
Hun sa det i forbindelse med at tre forskjellige utgaver av koranen ble en bestselger i etterkant av 11.september og at koranen ble obligatorisk lesning for førsteårsstudentene ved UNC, noe som åpenbart førte til diskusjoner, - og til slutt til en rettssak (som ikke førte til noen resultater, slik Manji uttrykker det).
Manji er imponert over oppdagerånden i nordamerika, og det at alle folk kan være flerdimensjonale, med mangfoldige ideer og meninger.
Hun tolker koranen etter sitt eget hode og stiller spørsmål ved undertrykkelsen og alle tvangshandlingene som følger av det å vokse opp med bokstavtro islam, og det å tro på islam uten å tenke selvstendige tanker eller stille kritiske spørsmål til de negative tingene ved religionen. Boka handler om at islam er nødt til å reformeres, hvis den skal ha en framtid som religion.