Bokelskere.no

Johan Borgen var en flott mann, syns jeg. Han var en samfunnsengasjert journalist, kåsør, kritiker, iscenesetter, dramatiker, novellist, romanforfatter, fisker og fotvandrer. Dette kan du få lese mer om i Annemarta Borgens bok 'Deg', hvor hun skriver humoristisk og knakende godt om Johan Borgen og hennes nesten 50 års samliv med ham. Den er vel verdt å lese; en ukonvensjonell biografi, et portrett av en ridderlig og redelig mann, som tok kunst og liv like alvorlig. Her leser du om kjærlighet, hengivenhet, åpenhet og ærlighet, skrevet med savn, men også munterhet, slik at man kan lese med både smil og tårer. Boka inneholder også en del bilder.
Annemarta Borgen har også skrevet Urtehagen på knatten, - ei herlig skrevet bok, interessant og underholdende om urter og nytteplanter, og hvordan vi kan behandle og bruke dem.

Håper nå med dette å dra både Johan Borgen og Annemarta Borgen frem fra glemselen. :)

Denne boka er knakende godt skrevet. Den har flere artige illustrasjoner, tegnet av Rune Johan Andersson.
Om du ikke var interessert i urter fra før, så er det stor fare for at du vil bli det om du leser denne boka. Annemarta får urtene til å bli levende og interessant lesestoff. Hun viser at hun har et nært forhold til plantene hun beskriver, og kommer med morsomme og humoristiske historier om hver urt. Jeg har brukt denne boka i mange år, og har plukket, dyrket og brukt mange av plantene, både i te og forskjellige matretter.

Jeg befinner meg for tiden langt inni jungelen blant Amazonas urfolk sammen med forfatteren Anders C. Krogh, og er så enig i det du skriver om boka. Spesielt interessant er det å lese om alt disse urfolkene vet om naturen, om planter og dyr. Den respekten og ærefrykten som de viser for alt liv i sine omgivelser, hvordan de lever og samarbeider i et stressfritt og harmonisk fellesskap.
Boka er lettlest og meget interessant.Jeg er enig i det Gert Nygårdshaug sier om boka: "En sterk skildring av regnskogindianernes truede eksistens. Denne boken burde vært pensum i norske skoler."

Herlig at Johan Borgen kommer fram i dagslys igjen!
Jeg leste 'Av en født forbryters dagbok' da jeg var 16 år, og det førte til at jeg slukte alt det andre han har skrevet i tur og orden.
Johan Borgen er en god gammel norsk forfatter som godt tåler å bli lest i dag også!

Har nettopp så smått begynt på den, men kan ikke påstå at jeg er helt hekta, nei...

Jeg følger også serien om Halvbroren på NRK, og er enig med deg. Den er absolutt verdt å se på! Er så enig i at det er en stor fornøyelse å se Ghita Nørby; hun er herlig!
Nå er det så lenge sida jeg leste boka at jeg faktisk ikke husker alt som skjedde i den nå lenger, så jeg er like spent på hva som skjer videre i serien som deg, Reidun.
Gleder meg til neste episode!
:)

Okay. Jeg har ikke fått med meg alle bokutgivelsene hennes. Og tror jeg nøyer meg med denne ene. Som nevnt tiltalte bildet og tittelen på bokomslaget meg, slik at jeg fikk forventninger til boka ut fra det.
Ja, ikke så rart du har gitt opp. Jeg syns det er merkelig at man kaller denne forfatteren for "Finlands svar på Henning Mankell", slik det står på den bokutgaven jeg har.
Jeg vil tørre å påstå at Henning Mankell er en god del hakk bedre til å skrive krim enn dette her...

Lettlest krim med godt driv fra Thomas Enger. Den brannskadde nettjournalisten Henning Juul vender tilbake til arbeidslivet etter en særdeles traumatisk brann for 2 år siden, da den 6-årige sønnen hans døde. Ganske snart får han jobben med å dekke et bestialsk mord på ei ung jente. Henning Juul har det med å vikle seg tett inn i politiets etterforskning, og havner snart midt inne i nye mordgåter.
Dette ga mersmak, så jeg går rett løs på neste bok: Fantomsmerte.

Jeg har nettopp lest ut 'Hvor er alle jentene nå?' som jeg tror er neste bok i serien om Maria Kallio?
Det samme skjedde i denne boka: Kjedelige oppramsinger, trøtte gjentagelser og unødvendige setninger, helt til de aller siste sidene, der alt liksom måtte skje på bare noen få sider.
Jeg kjedet nesten vettet av meg mens jeg leste den, så jeg er spent på om du nå har fått lest den neste boka, og har kjedet deg like mye som meg?

Har skrevet en liten bokomtale om 'Hvor er alle jentene nå'.

Boka handler om innvandrere i Finland, integrering og rasisme. Om unge muslimske innvandrerjenter som forsvinner.
Et spennende og stadig aktuelt tema som jeg hadde forventninger til. Omslagsbildet gjorde også at jeg fikk forventninger om en spennende krimbok.
Forfatteren var ny for meg.

Leena Lehtolainen viste seg å skrive temmelig omstendelig og ensidig. Alt som skjer i boka, blir kun sett fra politietterforskeren Maria Kallio sitt synspunkt. Masse oppramsinger om hva hun gjør, ikke gjør, hva hun tenker og ikke tenker om det aller meste. - Det ble rett og slett i kjedeligste laget.
Bare tørr etterforskning med tørre, lite livaktige etterforskere, intervjuer av vitner og mistenkte gjennom hele boka, etter min mening for dårlig krydret med oppramsinger av hverdagslivet til Maria Kallio, - helt til slutten, der det endelig begynner å skje noe dramatisk. Men det hjalp ikke. Helhetsinntrykket er og blir "i kjedeligste laget" for meg.

Igjen må jeg slå fast at de beste krimbøkene er de som også lar oss komme inn i forbryternes hoder, slik at vi får ta del i forbryternes gjerninger, ved siden av å følge noen etterforskere i hva som gjøres for å oppklare forbrytelsene.