Norah siterer Den talibanske cricketklubben av Timeri N. Murari (side 52)
18:30, 1. april 2014 Ingen har det som favoritt.
I likhet med alle som lever i en politistat, har vi i det ytre et stille og rolig og lydig liv, mens vårt indre syder opprørsk.
Norah siterer Den talibanske cricketklubben av Timeri N. Murari (side 41)
18:26, 1. april 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg fikk lære at krig var kaos, og ingen visste hvem som seiret og hvem som tapte.
Norah siterer Den talibanske cricketklubben av Timeri N. Murari (side 32)
18:25, 1. april 2014 Ingen har det som favoritt.
Han var blitt lut i skuldrene, som om tusen døde sjeler tynget ham ned.
Eirik Røkkum siterer Sønner og elskere av D.H. Lawrence
14:10, 1. april 2014 Ingen har det som favoritt.
He loved the Lincolnshire coast, and she loved the sea. In the early morning they often went out together to bathe. The grey of the dawn, the far, desolate reaches of the fenland smitten with winter, the sea-meadows rank with herbage, were stark enough to rejoice his soul. As they stepped on to the highroad from their plank bridge, and looked round at the endless monotony of levels, the land a little darker than the sky, the sea sounding small beyond the sandhills, his heart filled strong with the sweeping relentlessness of life.
Eirik Røkkum siterer Sønner og elskere av D.H. Lawrence
13:37, 1. april 2014 Ingen har det som favoritt.
All the while, the peewits were screaming in the field. When he came to, he wondered what was near his eyes, curving and strong with life in the dark, and what voice it was speaking. Then he realised it was the grass, and the peewit was calling. The warmth was Clara's breathing heaving. He lifted his head and looked into her eyes. They were dark and shining and strange, life wild at the source staring into his life, stranger to him, yet meeting him. And he put his face down on her throat, afraid. What was she. A strong, strange, wild life, that breathed with his in the darkness through this hour. It was all so much bigger than themselves, that he was hushed. They had met, and including in their meeting the thrust of the manifold grass stems, the cry of the peewit, the wheel of the stars.
Menns ÆRE og kvinners SKAM.
Dette er hovedinnholdet i altfor mange patriarkalske samfunn.
Og det er dette Elif Shafak skriver så glitrende om i denne boka.
Absolutt ei lesbar bok om kulturkollisjoner og æresdrap. Anbefales på det varmeste!
Norah siterer Tabu av Ferdinand von Schirach (side 168)
11:08, 1. april 2014 Ingen har det som favoritt.
En eller annen gang skjønte jeg at mennesket bare tilhører seg selv. Ikke noen gud, ikke noen kirke, ikke noen stat - bare seg selv. Det er menneskets frihet. Den er skjør, denne friheten, ømfintlig og sårbar.
Sebastian har ingen lett oppvekst, og han sliter med å forstå sammenhengen mellom virkelighet og sannhet. For hva er egentlig sannhet, og hva er virkelighet, - og hvordan opplever alle mennesker sannheten og virkeligheten? Et tema som kan gi mange tanker og perspektiver på fantasi, oppfatninger, skjønnhet, sannhet og virkelighet, - lover, regler og rettssystem, - oppvekst, relasjoner, ensomhet og levd liv.
En meget interessant bok og en positiv overraskelse fra en forfatter jeg ikke visste noenting om. På bare 213 sider klarer Ferdinand von Schirach å berøre meg med sine personer, med et strengt, knapt og lettfattelig språk.
Jeg likte den!
En meget interessant bok og en positiv overraskelse fra en forfatter jeg ikke visste noenting om. På bare 213 sider klarer Ferdinand von Schirach å berøre meg med sine personer, med et strengt, knapt og lettfattelig språk.
Sebastian har ingen lett oppvekst, og han sliter med å forstå sammenhengen mellom virkelighet og sannhet. For hva er egentlig sannhet, og hva er virkelighet, - og hvordan opplever alle mennesker sannheten og virkeligheten? Et tema som kan gi mange tanker og perspektiver på fantasi, oppfatninger, skjønnhet, sannhet og virkelighet, - lover, regler og rettssystem, - oppvekst, relasjoner, ensomhet og levd liv.
Sofia er en viktig kvinne i boka. Jeg vil sitere et lite avsnitt fra side 72:
"Du forstår, Sebastian, Goya blottstilte sin tids menn med dette bildet: De stirret nå på en naken kvinne, ikke på engler eller gudinner. De hadde ingen unnskyldning lenger. Dermed var det disse mennene som ble nakne, ikke Maja," sa Sofia.
En annen viktig person i siste del av boka er advokaten Biegler, en meget fornøyelig, direkte og frittalende mann som aldri later som han er noe annet enn han er eller liker noe han ikke liker.
Et sitat fra side 143:
Elly foreslo at han skulle ta med blomster til den nye sekretæren, men han avslo det. "Blomster er åpne kjønnsorganer, sånt noe gir jeg ikke bort, særlig ikke til en ung kvinne," sa han.
Boka får en femmer av meg.
I likhet med omflakkende stammer hadde ord ingen bestemt adresse. De reiste langt og vidt og spredte seg over jorden.
Si meg, hvis du lærer en mann alfabetet, hvordan kan du hindre ham i å lese? Når en kvinne har smakt kjærlighetens eliksir, hvordan kan hun da la være å tørste etter den? Straks du har sett deg selv med din elskedes blikk, er du ikke lenger den samme. Hele denne tiden har jeg vært blind, og nå som øynene mine er åpne, er jeg redd for lyset. Men jeg vil ikke leve som en muldvarp. Ikke nå lenger.
Vi vet aldri hva som kommer i morgen, men vi starter alltid en ny dag full av håp.
Jeg tror faktisk at Jo Nesbø selv har gått litt lei av Harry Hole...
Jeg hadde med meg boka på do!
Norah som svar til Caroline H Heitmann :
09:41, 28. mars 2014 Diskusjon: Caroline H Heitmann om Sønnen av Jo Nesbø av Jo Nesbø
Jeg tenkte noe av det samme som deg mens jeg leste denne boka, og jeg savnet heller ikke Harry Hole et eneste øyeblikk. Tror nok den godeste Jo Nesbø selv har blitt litt lei av Harry Hole også.
Denne boka hadde et driv som var forfriskende, til tross for alle de blodige drapene og at den kanskje ikke er spesielt realistisk. En rettferdig hevner med en rettferdig agenda på områder der politiet og samfunnet ellers kommer til kort, ja.... - er ikke dette noe noen og enhver av oss kunne ønske at vi hadde av og til?
Han burde ha unnet seg flere gleder. Det er et faktum så innlysende at det er banalt, og likevel så ufattelig at det er ikke før man står på terskelen, at man skjønner hvor banalt det er: At den eneste garantien man har, er at man skal dø.
Vi straffer ikke mennesker fordi de er onde, men fordi de velger feil, det som er feil for flokken. Moral er ikke noe himmelsendt eller evig, bare regler som er funksjonelle for flokkens ve og vel.
Har slukt "Sønnen" i nesten ett jafs!
Har ikke savnet Harry Hole et eneste øyeblikk.
Her har den godeste Jo Nesbø skrevet ei fengende, spennende og svært lesbar bok! Tror nesten han har smuglest litt og fått noen ideer fra både Jussi Adler Olsens spennings-krim-bøker og i Stieg Larssons tre Millenium-bøker...
Her handler det om kjærlighet, makt, hat, hevn og å "ta rotta" på de som regjerer i underverden og som har skaffet seg muldvarper innen politiet og har et godt tak på ellers rike og "høyerestående" samfunnsborgere...
"Sønnen", "Hevneren" - kunne han også kalles... har sin egen viktige agenda, etter at han får vite at faren slett ikke tok livet sitt, men ble myrdet, og han går langt i å hevne sin far, som tilsynelatende tok sitt eget liv for 12 år siden. I sønnens fotspor flyter blodet av de farlige kriminelle, og politiet kommer alltid litt for seint tilstede.... - Men det er en (eller jeg burde kanskje si at det er to personer) som klarer å finne sønnen i tide, som redder livet hans, før det katastrofale skjer...
Joda!
Jeg gir gjerne Jo Nesbø en femmer for denne boka!
Eirik Røkkum siterer Gjentagelsen av Søren Kierkegaard
10:06, 25. mars 2014 Ingen har det som favoritt.
Erindringens Kjærlighed er den ene lykkelige, siger en Forfatter, der, efter hvad jeg kjender til ham, stundom er noget svigefuld, ikke dog saaledes, at han sætter Tanken paa Spidsen, saa at denne, hvis den ikke gribes med samme Energi, i næste Moment viser sig som noget Andet. Hiin Sætning er af ham fremsat saaledes, at det let frister En at give ham Ret, og da at glemme, at Sætningen selv er Udtrykket for den dybeste Melancholi, saa et dybt Tungsind, fortættet i en eneste Replik, ikke let kunde udtrykke sig bedre.
Norah siterer Balansekunst av Rohinton Mistry (side 613)
17:57, 17. mars 2014 2 har det som favoritt.
Hele lappeteppet er langt viktigere enn hver av de enkelte rutene.
Norah som svar til Hilda :
17:52, 17. mars 2014 Diskusjon: Øyvind Neeraas om Balansekunst av Rohinton Mistry av Rohinton Mistry
Rohinton Mistry tar tak i Indias historie i denne boka, der vi får følge hovedpersonene fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975.
Historien om India er ingen solskinnshistorie.
Det er heller ikke den historien som blir fortalt i boka "Balansekunst". Jeg syns forfatteren har fått fram et ganske så realistisk bilde av hvordan det var å leve i India i denne tidsperioden.
Mange grusomheter, motsetninger og uroligheter, voldsomme hendelser, en brutal virkelighet, nådeløs politikk og (uendelig mange) fargerike og forskjellige mennesker som strever for å overleve i et stort og uoversiktlig land. Men dette er India på godt og vondt, og den ufattelige fattigdommen finnes fremdeles.
Jeg har vært der og kan underskrive på det.
Sist sett
