Ja, sykdommer som vi har regnet for å være så å si utryddet, i hvert fall på vår del av kloden, blusser opp igjen.
Nå snakker de jo om at vi må være på vakt overfor nye og flere tuberkulose-utbrudd også. Folk reiser så mye, mange steder i verden bor det altfor mange i nød og fattigdom, vi har folkegrupper som flytter fra en del av verden til en annen, sykdommer flytter med de som er på flyttefot og reisefot, - og verden har blitt så bitteliten i de siste tiårene.
Du har ikke tid til å tenke hestehov og granskau, du må tenke annerledes, omvendt, innover mot punktet der alt startet og før universet ble født, for ingen skal fortelle deg at det ikke fantes noe før. Hvis det ikke var noe før, så ville det ikke vært noe etterpå heller. Ingenting kan ikke bli noe som helst.
Pianoet under vinduet stirret lengselsfullt ut i rommet. Spill meg, hvisket instrumentet og blunket skjelmsk i refleksene på tangentlokket.
The thing about having something hidden in your past is that you spend every minute of the future building a wall that makes the monster harder to see. You convince yourself that the wall is sturdy and thick, and one day, when you wake up and the horrible thing does not immediately jump into your mind, you give yourself the freedom to pretend that it is well and truly gone. Which only makes it that more painful when something like this happens, and you learn that the concrete wall is really as transparent as glass, and twice as fragile.
Sure, lots of people believe in God. Lots of people used to believe the world was flat, too.
Man trenger ikke fortelle folk alt. Å holde noe for seg selv er ikke det samme som å ljuge.
Jeg liker ikke planer, sa mamma. Jeg liker muligheter. Vi har mange muligheter, og vi kommer til å vurdere alle sammen.
<<Finn magien,>> sa mamma alltid. <<Og hvis du ikke finner den,>> ville hun legge til, <<må du lage den selv.>>
You know, apologies don't count when you qualify them.
You can be an agnostic Jew, a nonpracticing Jew ... but you're still a Jew. Just as you can be an unsure parent, a self-absorbed parent, ... but you are still a parent.
Maybe the job of a mother is not to shelter but to bear witness as a child hits full force ... and then to cushion the fall when it's over.
They felt small, half afraid, childish and wondering, like Adam and Eve when they lost their innocence and realised the magnificence of the power which drove them out of Paradise and across the great night and the great day of humanity.
I wonder, by my troth, what thou and I
Did, till we loved? Were we not weaned till then?
But sucked on country pleasures, childishly?
Or snorted we in the Seven Sleepers’ den?
’Twas so; but this, all pleasures fancies be.
If ever any beauty I did see,
Which I desired, and got, ’twas but a dream of thee.
And now good-morrow to our waking souls,
Which watch not one another out of fear;
For love, all love of other sights controls,
And makes one little room an everywhere.
Let sea-discoverers to new worlds have gone,
Let maps to other, worlds on worlds have shown,
Let us possess one world, each hath one, and is one.
My face in thine eye, thine in mine appears,
And true plain hearts do in the faces rest;
Where can we find two better hemispheres,
Without sharp north, without declining west?
Whatever dies, was not mixed equally;
If our two loves be one, or, thou and I
Love so alike, that none do slacken, none can die.
'Tis better to have loved and lost
Than never to have loved at all.
Dost thou think, because thou art virtuous, there shall be no more cakes and ale?
Freely we serve,
Because we freely love
Det er vanskelig å velge bare en favoritt blant bøker.
Men jeg ser at du er forholdsvis ung...
Har du lest Stieg Larsson sine tre bøker om Lisbeth Salander, Millenium-trilogien?
Gruelig spennende gjennom tre tykke bøker!
Menn som hater kvinner, Jenta som lekte med ilden og Luftslottet som sprengtes.
Jussi Adler-Olsen har skrevet mange kjempespennende bøker, med hovedpersoner du blir glad i. De inneholder også en god porsjon spesiell humor, som jeg liker veldig godt.
Zoë Ferraris skriver godt. Bøkene hennes har driv og spenning. Hun vet hva hun skriver om. Hun har vært gift med en saudier og har bodd og levd i Saudi-Arabia.
Noen menn prøver å tenke annerledes om kvinner, men dette er ingen enkel oppgave i dette landet, der alt i samfunnet er fundamentert på islam.
I denne boka finnes det mange avkappede hender og lemlestede kvinnelik. Etter hvert blir det klart for etterforskerne at det finnes et spesielt mønster i disse ugjerningene.
Zoë Ferraris beskriver godt hvordan det er å leve for kvinner (og menn) i Saudi-Arabia. Det er en meget spesiell verden vi blir ført inn i her...
Dette er den tredje boka jeg har lest av Zoë Ferraris.
Handlingen foregår som i de to andre bøkene, i Jidda, i ørkenen, i et Saudi-Arabia der kvinner ikke skal sees eller ha noen annen funksjon enn å tilfredstille en manns ønsker og vilje. Kvinner skal være usynlige og helst holde seg innen hjemmets fire vegger, der hun skal utføre alle mannens ordrer. For å kunne gå ut av huset, må hun tildekkes og ha følge med en mann som tilhører familien.
En kvinne som jobber blir ikke sett på med blide øyne av de aller fleste menn.
Zoë Ferraris beskriver et samfunn vi her i Norge har vanskelig for å forestille oss, til tross for at vi har innvandrere i Norge som også i større eller mindre grad lever på denne måten her i landet.
Zoë Ferraris skriver godt. Bøkene hennes har driv og spenning. Hun vet hva hun skriver om. Hun har vært gift med en saudier og har bodd og levd i Saudi-Arabia.
Noen menn prøver å tenke annerledes om kvinner, men dette er ingen enkel oppgave i dette landet, der alt i samfunnet er fundamentert på islam.
I denne boka finnes det mange avkappede hender og stygt lemlestede kvinnelik. Etter hvert blir det klart for etterforskerne at det finnes et spesielt mønster i disse ugjerningene. De leter etter en seriemorder.
Katya, som jobber som kriminaltekniker, er en våken og smart kvinne, som svært gjerne vil være mer aktivt med på etterforskningen (noe ikke alle de mannlige kollegene hennes er spesielt begeistret for). Samtidig blir hun også bedt om å undersøke hvor det er blitt av elskerinnen til førstebetjenten Ibrahim Zahari, som har mange problemer i sitt eget privatliv.
Samtidig sliter Katya med sin egen posisjon som ugift kvinne i arbeidslivet. Ørkenføreren Nayir har fridd til henne, men hun bruker lang tid på å svare ham...
Å lese bøkene til Zoë Ferraris fører deg inn i en meget spesiell verden.
En hustru hadde tatt livet av mannen ved å sette fyr på sengen hans. Katya visste lite om hustruen, men hun ante at dette var som de fleste tilfellene av drap på ektemenn: Kvinnen hadde fryktet for sitt liv.