Norah siterer Hvitt hav av Roy Jacobsen (side 165)
08:04, 10. september 2015 2 har det som favoritt.
Mars er den måneden i året det er minst bruk for. Menneskene ser sola stige og lar seg bedra av lyset, som bare gjør vinteren mer synlig.
Norah siterer Hvitt hav av Roy Jacobsen (side 58)
08:00, 10. september 2015 Ingen har det som favoritt.
De var inne i den tiden på året da alt levende vil dø, da dyr og mennesker kryper inn i seg selv og blir enda mindre enn de allerede er, da naturen er stum for andre lyder enn havets og ingen bønn makter å lyse opp noe som helst.
Norah siterer Hvitt hav av Roy Jacobsen (side 25)
07:57, 10. september 2015 Ingen har det som favoritt.
Å bo på en øy er å lete. Ingrid hadde lett siden hun ble født, etter bær, egg, dun, fisk, skjell, garnstein, skifer, sauer, blomster, kassebord, ris ..., en øyboers øyne leter uansett hva hode og hender holder på med, rastløse blikk over øyer og hav som haker seg fast i den minste forandring, registrerer det mest ubetydelige tegn, ser våren før den kommer og snøen før den maler sine hvite strøk i grøfter og søkk, de oppdager dyrene før de dør og barna før de faller og ser den usynlige fisken i havet under svermer av hvite vinger, synet er øyboerens pumpende hjerte.
Eirik Røkkum siterer America av Jean Baudrillard
19:38, 9. september 2015 Ingen har det som favoritt.
It is a world completely rotten with wealth, power, senility, indifference, puritanism and mental hygiene, poverty and waste, technological futility and aimless violence, and yet I cannot help but feel it has about it something of the dawning of the universe. Perhaps because the entire world continues to dream of New York, even as New York dominates and exploits it.
Eirik Røkkum : Litteraturfestival i Trondheim fra 10. til 17. september
20:53, 7. september 2015* Kommentarer: 2
Hei alle sammen! Jeg ønsket bare å informere om at litteraturfestivalen Ugress i Trondheim begynner førstkommende torsdag (10. september). Det ser ut til at det blir en livlig og berikende ikke-liten begivenhet, med bl.a. debatter, forfattersamtaler, utstillinger, elvevandring, Ferdigsnakka live og midtnorsk semifinale i poesislam.
Festivalen arrangeres av Litterært kollektiv. Hjemmesiden deres finner dere her, og et fullstendig program over festivalen her. For de Facebook-tørste fins det også en oversikt over enkeltarrangementene ved å gå her hvor man kan melde seg på.
Amalie siterer Kunsten å inhalera av Ingelin Røssland (side 83)
23:25, 30. august 2015 1 har det som favoritt.
"Stakkars mamma, som ikkje har noka "Bobby-kjensle" for pappa lenger. Ho er ferdig med det beste i livet. Desserten er oppeten, og det er fisk til middag heile veka."
Amalie siterer Kunsten å inhalera av Ingelin Røssland (side 45)
23:03, 30. august 2015 Ingen har det som favoritt.
"Kva er ein pygmé?"
"Ein sånn liten drit som deg."
de spyttet på den med katters myke velvilje
Eirik Røkkum siterer Four Quartets (Faber Poetry) av T.S. Eliot
20:46, 17. august 2015 Ingen har det som favoritt.
We shall not cease from exploration
And the end of all our exploring
Will be to arrive where we started
And know the place for the first time
Eirik Røkkum siterer Den muntre vitenskapen av Friedrich Nietzsche (side 89)
01:22, 17. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Man kan virkelig si noe til beste for unntaket, forutsatt at det aldri vil bli regelen
Eirik Røkkum siterer Coriolanus av William Shakespeare
00:40, 17. august 2015 2 har det som favoritt.
Why did you wish me milder? would you have me
False to my nature? Rather say I play
The man I am.
gjennomsyret av mild forakt for min håpløse mangel på uklarheter
Eirik Røkkum om The Narrow Road to the Deep North and Other Travel Sketches (Classics) av Matsuo Basho:
13:05, 9. august 2015*
Vanskelig å si
i gjendiktning av haiku
hva man går glipp av.
Voici le paquebot et ma vie renouvelée
Oh! l'automne l'automne a fait mourir l'été
Det her nettstedet er ganske ubehjelpelig på mobil. De små (*smale) fanene, innleggene, portrettene osv er vanskelig å trykke på med fingre som i sommer har gjort litt vedhogst. Men det aller nyeste (hendte først for ca én uke siden) og som er grunnen til at jeg skriver dette er at nesten alt av bilder/ikoner nå hos meg er byttet ut med spørsmålstegn-placeholdere. Er dette et problem flere har fått eller er det teknologien som har gått forbi min forholdsvis gamle smartphone?
En god lesekafé er den man holder for seg selv, så beholdes roen! Som plaster på såret har jeg ingen hemmeligheter å dele hva angår Oslo! Hilsen egoisten.
Signe Braut som svar til Beathe Solberg :
23:57, 28. juli 2015 Diskusjon: Signe Braut om Go set a watchman av Harper Lee av Harper Lee
Gler meg til å høyre kva du tykkjer :)
Eirik Røkkum siterer A Moveable Feast av Ernest Hemingway
11:57, 27. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
You belong to me and all Paris belongs to me and I belong to this notebook and this pencil.
Trykk her for full bokomtale på bloggen.
Medan Småen sin Atticus vart eit ufeilbart moralsk kompass, ein mann som alltid støtta seg til objektiv rettferd, er Jean Louise sin Atticus tilsynelatande ein svakare mann – fysisk og moralsk. Alt fell saman når ho finn ut at han har delteke i eit borgarrettsmøte der afroamerikanarane sine aukande rettar vert kritiserte i harde tonelag. Atticus sin demokratiske sans spelar seg ut på ein måte Jean Louise ikkje klarar å forsona seg med. Småen sin Atticus var svært progressiv, Jean Louise sin far er meir tilpassingsdyktig.
Kven kan syne henne sanninga no? Jean Louise har på mange måter overteke Atticus si rolle. Ho er romanen si moralske røyst. Medan Atticus sin sans for rettferd er festa i den kjølege og observerande trongen til å skjøna alle sider, er Jean Louise sin ein ryggmargsrefleks. Ho skjønar ikkje den verda ho er ein del av, og i alle fall ikkje den delen av verda som heiter Maycomb. Kvardagen hennar heime er prega av ei manglande navigeringsevne som det er lett å leva seg inn i. Alt dette har ikkje gjort noko tidlegare, for ho har alltid hatt Atticus, men no har han – i hennar auge – blitt ein annan. Ho kan ikkje forstå at gode menn kan meine vonde ting, og korkje vil eller kan forstå Atticus sin ståstad når han freistar å forklara kvifor han deltek på slike møter. Han når ikkje fram til ho. Og ikkje heilt til meg heller. Han er på dette tidspunktet ein gamal mann, frå ein gamal tid. Freistar han å forsone gamle og nye verdiar? Er han progressiv for sin generasjon? Har det noko å seie? Er eg ute etter formildande faktorar, fordi eg, i likskap med Småen, er skuffa over at Atticus ikkje er ein person heva over menneskelege feil og fordommar?
Romanen er ikkje formleg ferdig. Nokre gonger er ho inkonsekvent, nokre gonger er den litterære kvaliteten ikkje heilt på topp. I meldinga mi skreiv eg at ho hadde hatt godt av ein pusseklut, men det er ingen som kan pusse på dette. Lee kan ikkje sjølv, og det hadde ikkje vore rett om ein redaktør tok grepa utan forfattaren sitt samtykke. Om ein klarar å sjå vekk frå dette, er dette ei interessant bok.
Sist sett
