Bokelskere.no

Fremmed i eget land

Der kom ABB-kortet, ja ...

Så derfor skal islamkritikken knebles?
Derfor skal vi la islam få spre seg til alle kriker og kroker?

Husk på at islam er en fundamentalistisk undertrykkende ideologi og lære, som er grunnleggende voldelig og intolerant.
For sikkerhets skyld, før man også kommer med rasistkortet her:
Islam er IKKE en rase.

Jeg skrev i en annen tråd følgende:
Jeg kjenner (dessverre, eller kanskje ikke?) flere iranere som har flyktet fra terror-regimet i Iran. De har fortalt meg om sin uro og bekymring, når de opplever at myndighetene i Norge «bøyer kne» for islam, og lar denne fundamentalistiske læren få innpass overalt.
De rømte i sin tid fra et undertrykkende og diskriminerende islam-styre. De har alle bodd i Norge i mange år, og trodde at de kunne være trygge her.
Ikke så rart at de er bekymret når de nå ser hva som skjer i hele Europa, kanskje?

Har du lagt merke til alle iranerne som pleier å stå med sin stand og har en fredelig demonstrasjon mot terror-regimet i Iran, - foran Nobel-instituttet på Rådhusplassen i Oslo hver eneste lørdag?

I Iran fengsler og henretter de mennesker som våger å kritisere regimet. Mennesker som er annerledes troende blir forfulgt.

Og dette innlegget av Lily Bandehy, som er perser, er vel temmelig klar tale, og støtter opp om blant annet både Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel, - og islam – den 11.landeplage av Hege Storhaug:
Problemet: Menneskesynet I islam

Hvor lenge skal muslimer få lov til å skyylde alt på USA og Vesten? Spør Lily bandehy. Det er menneskesynet i islam som er hovedproblemet, fastslår hun.

I essayet «Det tapte slaget om terrorismen» i Aftenposten 17. januar bruker Bushra Ishaq to hele sider av avisen til å forsvare islam. Så mye plass i en stor avis er bare en drøm for oss sekulære eksmuslimer. En drøm som ingen norske aviser vil oppfylle for oss.
Artikkelen er så godt formulert at til og med jeg, som kjenner islam på kroppen, kunne ha blitt lurt.
Etter å ha lest artikkelen tre ganger får jeg med meg at dette ikke er noe nytt.
Ishaq sier det samme som Ali Linstad har skrevet på mindre plass i samme avis, det er det samme som Linda Noor sa i Urix, det samme som Mohammad Usman Rana har skrevet utallige ganger og ikke minst det samme som det iranske regimet sier:
«Det er ikke islam».
Hennes artikkel kan oppsummeres slik.
1. Terrorisme er Vesten og USAs skyld. Det er invasjoner av ulike muslimske land som skaper frustrasjon. De som har kommet til Vesten har ikke fått tilhørighet og arbeid.
2. Alt som skjer skyldes bare Daesh, for «Daesh har en blasfemisk tilnærming».
3. Kjernen i kronikken: «Islam blir så lett årsak til alt det onde».

Religionen tok bort muligheter
Mitt svar til punkt 1: Hvor lenge skal muslimer få lov til å skylde alt på USA og Vesten? Når skal vi ta ansvaret for det som skjer i våre land?
Krigen mellom ulike grener av islam har vart i 1400 år, mens et land som USA er under 300 år. «Islams hus» begynte å ta fyr allerede i Muhammad sin tid, da en gruppe muslimer skilte seg ut. Muhammad kalte dem khavarej (utenfor), og han utryddet dem. Han begrunnet det med at de skapte uenighet mellom muslimer.
Hvis de muslimske landene hadde vært enig med hverandre, hadde de vært sterke nok sammen til at ingen kunne angripe dem.
Islamsk ideologi, med alle sine begrensninger for individets evne til å tenke og handle, er blitt en bremse for utvikling i den muslimske verden.
De som kom til Vesten, og spesielt de som kom til Norge, har fått alle muligheter til å etablere seg og skaffe seg utdanning, jobb og nye venner. Alle flyktninger og innvandrere har fått den samme mulighet som deg og meg.
Vi klarte oss. Jeg var muslim, alenemor med tre små barn, og du er muslim og jente.
Mange har fått flere muligheter enn etniske nordmenn, men religionen deres, som deler folk inn i troende og vantro, med halal og haram, og med synet på Vesten gjennom en skitten brille, tok mulighetene fra dem.
En annen bremsekloss for denne gruppen er det at de er blitt behandlet med silkehansker.
Hvorfor har somaliske innvandrere klart seg meget bra i USA, men kommet dårligere ut av det i Norge? I USA måtte de klare seg selv, der er det ikke en velferdsstat som gir alt uten å kreve noe tilbake.

Det «mainstream islam» står for
Mitt svar til punkt 2: Vi kan ikke skylde alt på Daesh, heller. Den psykiske eller usynlige terroren som foregår i hele Europa mot kvinner og mot samfunnet, er det ikke Daesh som står for. Det er det som Usman Rana kaller «mainstream islam».
Det er vanlige unge menn med arabisk og afrikansk bakgrunn, som har vokst opp i et samfunn med en ukultur preget av et sterkt skille mellom menn og kvinner.
Gjennom sin islamske oppvekst har de fått med seg at kvinner uten hijab, er horer. De har ikke hatt kontakt med andre kvinner enn de som er i familien, på skolen, på bussen og i moskeen.
De har lært seg kjønnsdiskriminering. De kan ikke håndhilse på en kvinne, de er ikke vant til å se håret eller låret på en kvinne. Og de har vokst opp med de sataniske vers som sier at «kvinner er deres åker, du kan forsyne deg hvordan du vil», og «kvinner må adlyde menn».
Daesh er islam, og denne islam er ikke veldig langt fra islamistens islam. Bare deres metoder for å oppnå et kalifat, er ulike. Den første gruppen bruker brutalitet og våpen, den andre bruker barnevogner og ord som våpen.
Daesh består ikke bare av dumme folk, mange av deres ledere er godt utdannet, de er flinke til å planlegge og de handler strategisk. De tok Mosel i Irak med bare 800 krigere mot 25.000 irakske soldater. Vi ser at massakren i Paris var godt planlagt.
De er bokstavtro muslimer som har lest Koranen og hadithene godt. De bruker samme metoder som profeten Muhammad. Halshugging, slaveri, konkubiner og vold mot alle som ikke oppfører seg som dem.

Synd og straff
Bushra Ishaq skrev at Daesh definerer hva som er synd, og det er ikke riktig i islam. «Det innebærer at ingen andre enn Gud avgjør hva som er synd.» Men vi har allerede «Guds ord» som er skrevet i Koranen om hva som er synd. Profeten Muhammad og hans etterfølgere har fått med seg hva som er synd og ikke synd, og hva som er straffen.
Ikke bare Daesh-medlemmer, men også «mainstream» muslimer har fått med seg gjennom morsmelken hva som er synd og ikke synd i Guds øyne.
Hvorfor er kvinner blitt steinet, hender kuttet av, menn halshugget, homofile pint til døde, hvorfor har vi sett barnebruder, æresdrap og så mye krig i de muslimske landene? Imamer i alle muslimske land har fortalt oss om synd og straff i 1400 år.
«Verdien av et liv er sentralt og hellig i den islamske troen, koran 5:32, tar du livet av et menneske er det som å ta livet av hele menneskeheten,» står det i samme artikkel. Men hvorfor er det i Koranen 532 vers om vold og drap? Og hvem defineres som menneske i Koranen? Det er de som har underlagt seg islam totalt. Hva med kvinner? De troende, som jøder og kristne, kan være i fred, men de må betale (jazieh) ekstra skatt til islamsk stat og må leve som annnenrangs, men alle andre er definert som vantro og skal utryddes.
Hvis alle var mennesker i islam, uansett kjønn, tro og legning, hvorfor sto Muhammad for så mange kriger og erobringer? Spørsmålet er hvem som blir definert av islam som et menneske? Er homofile som praktiserer sin legning definert som mennesker? Er en utro kvinne et menneske? Er en som konverterer fra islam et menneske, er en som spotter Gud eller profeten et menneske? Hvorfor er alle straffet til døden på grusomme måter i 1400 år?

Menneskesynet er hovedproblemet
Mitt svar til punkt 3: Alle de som stikker hodet i sanden for ikke å se den bitre sannheten, bruker Anders Behring Breivik for å bortforklare det onde som skjer i Europa.
ABB var én person. Hvis det er én, to eller ti, kan man skylde på mental helse, omsorgssvikt eller adferdsvansker og få en psykologisk forklaring. Men når tusenvis av unge, muslimske menn i Europa angriper kvinner og river av dem undertøyet, putter fingeren i alle hull, brenner dem, og til og med jenter på ti år er utsatt for voldtekter, er det ikke omsorgssvikt som er forklaringen.

Det jeg har sett i løpet av de siste 20 årene, er at  den økte volden mot kvinner har sammenheng med økt innvandring fra land med muslimsk bakgrunn. Kvinners frihet er blitt mer og mer begrenset. Skillelinjer mellom kjønnene er blitt streket opp på nytt.
Dette bekreftes når ordføreren i Köln anbefaler kvinner å holde menn på armlengdes avstand. Hvis det var en annen ordfører med litt vett, hadde hun sagt «Mine søstre: reis hvor du vil, dans hvor du vil, kyss hvem du vil og kle deg som du vil, ikke vær redd. Staten og politiet skal beskytte deg».

Mediene har fokusert mye på kvinnesynet i islam, men jeg oppfatter at det er menneskesynet i islam som er hovedproblemet. Ikke bare i Daesh, men i «mainstream islam», også.
Selve mennesket har ingen plass i religionen islam. Islam er basert på hierarki og er totalitær. Gud er øverst, så Muhammad, hans etterfølgere, imamer, menn, kvinner, de som tro på Gud og har bøker. Det finnes ikke plass for noen andre i denne trekanten.

I den islamske ideologien er det ikke plass til den minste tvil. Tvil knyttet til Gud, profeten eller Koranen er synd og skal straffes med døden. Men tvil er det som skaper tenkning og utvikling. Når du er et menneske, så tviler du, tenker, finner nye veier og handler. I islam er Guds ord klart og har bestemt alt for oss, fra dobesøk til sexliv, fra økonomi til jus, fra naboen eller fiendens oppførsel, kone eller mann. Det er Guds ord og kan ikke forandres.
Dette er årsaken til ondskapen. Den kjønnsrangerende, diskriminerende ideologien som står bak handlingen til tusenvis av menn som kriger for Daesh eller mainstream islam, og som ikke tåler kvinners likestilling med menn. En religion som sletter individet, bærer ondskap og føder ondskap. En ondskap som har vart i 1400 år og som kommer til å fortsette.

Først publisert i Aftenposten 24.01.2016

Det blir mer og mer forbløffende merkverdig at så mange deltar og mener en hel masse i diskusjoner om bøker de ikke har lest (og heller ikke har til hensikt å lese?).
Så da får jeg jo bare beklage så mye at man ikke klarer å holde seg unna, selv om man "har ingen behov for å fortsette å samtale" ...

Jeg kjenner (dessverre, eller kanskje ikke?) flere iranere som har flyktet fra terror-regimet i Iran. De har fortalt meg om sin uro og bekymring, når de opplever at myndighetene i Norge «bøyer kne» for islam, og lar denne fundamentalistiske læren få innpass overalt.
De rømte i sin tid fra et undertrykkende og diskriminerende islam-styre. De har alle bodd i Norge i mange år, og trodde at de kunne være trygge her.
Ikke så rart at de er bekymret når de nå ser hva som skjer i hele Europa, kanskje?

Har du lagt merke til alle iranerne som pleier å stå med sin stand og har en fredelig demonstrasjon mot terror-regimet i Iran, - foran Nobel-instituttet på Rådhusplassen i Oslo hver eneste lørdag?

I Iran fengsler og henretter de mennesker som våger å kritisere regimet. Mennesker som er annerledes troende blir forfulgt.

Oddbjørn Leirvik kan få mene akkurat det han vil, for min del.
Jeg tror faktisk ikke at denne Oddbjørn Leirvik har mer greie på hva det vil si å leve under islam i et land som Egypt, enn det Mark A. Gabriel har:
Å vokse opp med den læren, memorere koranen, studere islams historie, bli imam og professor i islams lære og islamsk historie på et så prestisjetungt universitet som Al-Azhar i Egypt, selve islams vugge.
Klart du kan mene så mye du vil at det er en grov påstand jeg kommer med, men jeg vet at de som har underskrevet artikkelen overfor, er meget bekymret for at islam skal få for stort fotfeste i Norge. De har alle sammen flyktet fra et terror-regime og fra islam.
Derfor er det ikke så merkelig at de blant annet ser med bekymring på at det bygges moskeer over hele Norge.

Ja, jeg er så frekk at jeg mener at de som har skrevet innlegget, er kritiske til islam. Jeg har lest mye av det de har skrevet.
For eksempel er de bekymret for at man skal åpne opp for imam-opplæring i Norge, og alt som samfunnet vårt legger til rette for i islams navn.
Her følger et av mange innlegg fra en av dem, Mahmoud Farahmand, skrevet 20.januar i år.

Den allmektige imamen
Publisert 20 januar - 473 visningerInnlegg
Samfunnet vårt er ikke tjent med og har heller ikke råd til integreringshemmende imamer som forkynner konspirasjonsteorier, hat og religiøst vranglære.
Forrige uke raste debatten om den integreringshemmende imamen i Kristiansand, eller bedre sagt det var ingen debatt for alle var enig i at han var på bærtur.
Hans uttalelser kan ses på som bagatellmessige, men dette utspillet er kun en av mange heller spesielle utspill fra diverse imamer.
En imam er egentlig ikke noe annet enn en person som er valgt av menigheten til å lede bønnen. Den eneste kvalifikasjonen vedkommende trenger er å kunne koranen, ha en «god» forståelse av Islam og være en «god» muslim.
Imamens oppgaver er å lede folk i bønn og si noen bevingende ord før bønnen. I praksis kan enhver som er en «god» muslim være imam. I mange muslimske land i verden har imamen også en tilleggsfunksjon som landsbyens kunnskapsperson.
En person folk i lokalsamfunnet går til for å få råd om stort og smått. Dermed får imamen en viktig rolle i lokalsamfunnet. Imamene blir også et verktøy for å utøve sosialkontroll over sin muslimske flokk.
Dette gjøres blant annet gjennom de pålegg og forbud imamen predikerer ut i fra sin «tolkninger» av de religiøse tekstene. Denne sosiale kontrollen anses av enkelte helt nødvendig for å tviholde på utdaterte kulturelle skikker som er lite forenlige med sekulære verdier.
Som et ledd i den sosial kontrollen har vi opp til flere ganger registrert at imamer uttaler seg om forhold som burde være utenfor deres innflytelsessfære. Det siste eksemplet er deltakelse i barnebursdag, tidligere har det vært kjønnsdelt svømming og barnehijab.

I 2014 anklaget en imam i Skien Høgskolen i Telemark for rasisme på grunn av høgskolens niqab-nekt. Noen år tidligere uttalte en imam i Oslo at nordmenns negative syn på muslimer skyldtes en jødisk konspirasjon.

Imamenes uttalelser sier også noe om deres verdisyn og deres ideologiske orientering. Det er flere imamer som har uttalt at de identifiserer seg med verdiene til det muslimske brorskapet og andre som tar det iranske presteveldet i forsvar.

Man kan stille seg spørsmålet om det er på høy tid å slutte med luftige løfter om norsk imam utdannelse (hva nå enn det skulle innebære), og heller iverksette umiddelbare kontrolltiltak. Samfunnet vårt er ikke tjent med og har heller ikke råd til integreringshemmende imamer som forkynner konspirasjonsteorier, hat og religiøst vranglære.

Først publisert på Mahmoud Farahmands blogg.

Jeg forstår meget godt at folk syns det er mye hyggeligere å snakke om ufarlige ting, småprate og koseprate og lukke øynene for alle ubehageligheter.

Men bøker er forskjellige og inneholder mye forskjellig. Og noen bøker er slik at de får en til å tenke mer, og bli mer bevisst hva som foregår i samfunnet, og kan gi mer reaksjoner enn andre bøker. Ofte syns jeg at bøker med mer rot i virkeligheten er mer verdt å lese enn rene fantasibøker.
Men jeg må spørre:
Hvor i all verden får du det fra at jeg er vettaskremt for muslimer?
Siterer deg: "Hun er så redd for muslimer at hun ikke kan tenke på noe annet. Det er: "muslimer er farlig, muslimer er farlig" på innpust. Og: "se her er noen eksempler, se her er flere" på utpust."

Jeg har lest og satt meg ganske mye inn i fenomenet islam, over mange år.
Er det en forbrytelse her på dette nettstedet?
Forsvarer du islam som religion og ideologi?

Og legg nå merke til at jeg snakker om islam, IKKE muslimer.

Islamproblematikken er mer aktuell enn noensinne. Noen påstår at terrorisme ikke har noe med islam å gjøre. Men det har faktisk mye med islam å gjøre. Jeg har lest i koranen. Oppskriften til terrorisme står der. Det lar seg ikke snakke bort eller bortforklare. De som følger det ekte islam, er de som er fundamentalistiske og bokstavtro, - og de følger Muhammeds voldelige liv og sharialovene.
Med sharialovene følger blant annet mer og mindre tildekking av kvinner. Noe vi har sett mer og mer til i mange år. Både her hjemme og andre steder i verden. - Til og med småbarn og babyer blir ofte dekket til med hijab.
Terror og undertrykkelse og diskriminering med røtter i islam foregår hele tiden, overalt i hele verden. Bare kvinneundertrykkelsen i islam burde være nok til at folk reagerer.
Ja, jeg tar sjansen på å si følgende:
Den fundamentalistiske religionsideologien islam fører stort sett bare bråk, opprør, undertrykkelse, maktkamp, vold og død med seg.
Bare kvinneundertrykkelsen i islam burde få enhver til å steile, og burde få folk til å motarbeide og eliminere uvesenet med alle midler.
Terroren fra islam forsvinner ikke selv om man later som den ikke er der.

En gripende og sann historie om et seksuelt overgrep som ble begått mens Annett var bare seks år gammel.
Hun fortrengte lenge det som hadde skjedd. Og hun levde i mange år med overgrepet og smertene inni seg. MInnet ble aldri borte. Det gjorde vondt.
Saken ble foreldet.
- Men da hun først tok tak i sin egen historie, og begynte jakten på overgriperen, oppdager hun at det er flere historier å nøste opp i.

Annett er en modig og uredd stemme med en sterk vilje, og hun klarte å få til nye resultater når det gjelder overgrepssaker.

Ja, jeg er helt enig. Religion er ikke bra i det hele tatt.
Det som er så ille med islam, er jo at i ytterste konsekvens produserer den fundamentalistiske ideologien dessverre terrorister.
Jeg vil gå så langt som til å si at vi bør bli kvitt all denne unødvendige overtroen.

Hva mener du med den kommentaren?
At jeg skal beklage at jeg var så dum å lese boka Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel?
Eller at jeg (enda dummere) var så dum at jeg skrev en bokomtale om Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel?
Eller at jeg skal beklage at jeg i det hele tatt var så dum at jeg våget å starte en diskusjon om Islam og terrorisme av Mark A. Gabriel?

Boka er etter min mening opplysende og informativ.
Den er skrevet av en som har vokst opp med islam, som har studert islam, og undervist i islam, og som vet mye om hva det vil si å leve med islam. Dette er informasjon fra innsiden av islamsk liv og historie.
Flere burde lese den.

Hvem er "vi"?
Siterer deg:
"Du kan snakke om hva du vil.
Du har så langt fått lov til å snakke om hva du vil.

Det mange av oss har problemer med er at vi har invitert til en DISKUSJON."

• Og hvem er det som har latt meg "få lov til å snakke om hva jeg vil"?

Hvem er "vi" som har "invitert til diskusjon"?

Jeg skrev en bokomtale om ei bok jeg har lest.
Det som skjedde var at en hel flokk skrev kommentarer om at dette var ei bok de IKKE hadde lest, og IKKE ville lese.
Det lignet mye mer på angrep enn diskusjon.

Jeg kan gjerne snakke om islamkritikken i boka til Hege, men det hadde faktisk vært en fordel om de jeg snakker med her, hadde tatt seg bryet med å lese den samme boka.
Da hadde diskusjonen kanskje handlet litt mer om innholdet, og ikke bare handlet om å angripe og forhåndsdømme forfatteren Hege Storhaug og den som har skrevet bokomtalen.

Jeg vet ikke helt hva du mener med: "sånn som dette har utviklet seg".

Skal man ikke ha lov til å kritisere en fundamentalistisk fanatisk religionsideologi som islam?
Islam forsvinner ikke fra verden fordi om vi slutter å snakke om fenomenet, eller later som det ikke eksisterer.
Så din bønn om å legge islamdebatten "bak seg", ser jeg som temmelig umulig, slik som verdenssituasjonen er.
Dessverre.
Hvis man ikke kan snakke om alle slags bøker her, hva slags nettsted får man da?
Hvem bestemmer egentlig hvilke bøker man ikke skal kunne snakke om?

Elin Ørjasæter om reaksjonene etter at hun støttet Hege Storhaugs bok:
«Kan du ikke skrive noe som gir håp?», sa Aisha.

Vel, det som gir meg håp er at vi har et ytringsvennlig klima. Slik vi faktisk har.

Så mange «norskinger» har spurt meg: «Overlevde du å støtte Hege Storhaug offentlig?»

Her er svaret om mine opplevelser fra uken da saken var mest delt på Aftenposten.no:

1. En ung innvandrerjente-venn med hijab kritiserte meg muntert med smilefjes på Facebook. Hyggelig!

2. En annen bekjent med hijab ville diskutere HR og ledelse da vi løp på hverandre. Så deilig at akkurat hun, som er dypt troende, oppførte seg helt vanlig, selv om hun sikkert hadde lest Storhaug-saken!

3. Norskpakistaneren som driver lunsjbaren har aldri har snakket med meg før. Men denne uken hilste han overstrømmende og startet en intens og hjertelig konversasjon om vær og vind. Han ville trolig vise at muslimer ikke er slik han tror at jeg tror. Den lille praten gjorde meg kjempeglad!

«Norskingenes» reaksjon
Det var altså ukens muslimer. Så kommer vi til «norskingene».

1. Aslak Nore tvitret: «Makan til rør. Selv i komposthaugen som er norsk offentlig debatt var dette fra Ørjasæter lavmål.»

Å bli skjelt ut av Aslak Nore er et tegn på at man er «med» i Kultur-Norge. Litt som å bli dunket på ryggen av han litt enkle, men ganske morsomme i flokken.

Debattklimaet er en skjør plante vi må vanne og gjødsle
TweetDel
Men så skjedde nummer 5. Det eneste triste. Et møte med en web-konsulent. Jeg var der som kunde. Etnisk norsk kvinne, litt over femti, kort hår og urbanhippe klær.

«Jeg kan ikke jobbe med deg», sa hun plutselig. «Bare navnet Hege Storhaug gir meg brekningsfornemmelser. Sånne som dere gjør meg kvalm.».

Jeg reiste meg fortumlet og gikk så hun skulle slippe å spy over bordet.

Fryktelig debattklima i Sverige
Så kjære Aisha: Jeg kan ikke gi håp i de store politiske og religiøse sakene. Til det er jeg for bekymret, som deg. Men norske muslimer og norske avisredaktører gir meg håp.

Jeg er så kjempeglad fordi jeg ikke er svensk! Debattklimaet i Sverige er fryktelig. Folk mister jobben hvis de mener noe «feil». Det diskuteres i ramme alvor om de som stemmer Sverigedemokratene bør beholde jobbene sine, for eksempel som lærere. Da er det ikke rart at debattklimaet blir blytungt, folk flest ønsker jo å beholde jobben.

Sverige har hatt Europas åpneste grenser og mest lukkede politiske debatt.

Så gikk det som det måtte gå; plutselig stengte Sverige grensene, som i panikk. Nå sitter de med dype og harde politiske motsetninger som vil vare i generasjoner.

Debattklimaet er en skjør plante vi må vanne og gjødsle, hver eneste dag. Og det er akkurat det vi nordmenn gjør.

Vi gjødsler med smilefjes på Facebook og samtaler på lunsjbaren om de små, ufarlige tingene. Vi oppfører oss stort sett bra.

Nettopp denne vennligheten er nødvendig for å kunne ta den store samtalen en gang i blant. Den kan skje over et cafebord eller i et innlegg i avisen.

Den samtalen der vi ærlig snakker om det som er vanskelig. Det kjære Aisha, det gir meg håp.

Elin Ørjasæter

Utvalget av dikt her er ikke særlig sprelskt (Alcools f.eks. er full av ordentlig frekke og på-kornet- dikt som her stort sett uteblir), og til tross for at denne samlinga er gjendikta av Ragnar Hovland, er tonen og språket overraskende (for Hovland) og ukarakteristisk (for Apollinaire i original) lite friskt. Litt skuffende, men fint å komme over Apollinaire på norsk uansett.

Som jeg skrev et annet sted:

Vanskelig å si
i gjendiktning av haiku
hva man går glipp av.

Men når det er sagt: Her er det en del gammelvanklende og av-moten ord som jeg tror vrir en del ut (altså vekk) fra originalens antakelig enklere og la oss si renere språk. Verdt å lese likevel. Håper på ny gjendiktning.

I innlegget i Aftenposten sier de også blant annet dette, som støtter opp under det Gabriel skriver i boka si:
Profeten var intolerant og tillot ikke andre guder eller misjonering av andre religioner i hverken Mekka eller resten av Arabia. Koranen skaper fremmedfrykt ved at den har utallige diskriminerende vers og nedlatende holdninger om annerledes tenkende.

Da Cyrus den store, den første perserkongen, invadert Babylon, innførte han likhet for de ulike etniske gruppene og religiøs frihet for folket. Over 1000 år senere, da de muslimske hærene invaderte de samme områdene, begrenset de religionsfrihet og innførte et klassesamfunn basert på religiøs tilhørighet.

Religionsfriheten ble på mange måter begrenset for ikke-muslimene. Det ble blant annet gjort ved å innføre særskatt for ikke-muslimer og begrense hvilke farger ikke-muslimer kunne ikle seg.

Det ble også forbud mot ekteskap mellom ikke-muslimer og muslimer, dog lovlig med kvinner fra bokfolket (muslimsk betegnelse på jøder og kristne), og forbud mot utsmykking av ikke-muslimenes boliger og religiøse bygninger. Til og med i rettssystemet var dette klasseskille synlig ved at bevis som ble fremlagt av ikke-muslimer, hadde lavere verdi enn bevis fremlagt av muslimer.

Ikke-muslimer drevet på flukt
Disse frihetsbegrensningene kombinert med en del sosialt press medførte at mange konverterte til islam eller ble drevet på flukt. Allerede i islams tidligste dager hadde jødene blitt drevet på flukt eller frivillig reist fra de muslimske områdene. Unntaket var i de store byene hvor jødene bidro som en del av handelsstanden eller som håndverkere. Men etter hvert forsvant ikke-muslimene fra disse områdene også.

De kristne forsvant fullstendig fra mange av de muslimske områdene. Litt av årsaken til dette var de kristnes tilkobling til det bysantinske riket, noe som vakte mistenksomhet i krigstid.

Brutaliteten som ble utvist at profeten Mohammed og hans følgesvenner, er også veldokumentert. Et eksempel på dette er hendelsene i landsbyene Banu Quraiza hvor et sted mellom 600 og 900 jøder ble massakrert. Menn og gutter, helt ned i 13–14-årsalderen, ble halshugd. Kvinner, barn og jødenes eiendeler ble fordelt som krigsbytte blant profeten og hans følgesvenner.

Solgte kvinnene
Profeten tok en 17 år gammel jente som «slave» og resten av kvinnene ble solgt på markedet i Nejd. (Ibn Ishaq's Sirat Rasul Allah, p. 466), akkurat som ISIS solgte Yezidi-kvinner for å kjøpe våpen. Hvor mange moderate muslimer vet egentlig om denne hendelsen? Den er bare en av de mange andre hendelsene som er begått av profeten.(Quran: 33:26 og 27 Abu Dawud: 14:2665 /38:4390, Sahih

Gift med et barn
Islamsk historie viser at det helt fra begynnelsen har handlet om politisk makt. Mohammed var en profet, kriger, kommandant, dommer, leder, tyrann og slaveeier. Og gift med et barn i henhold til alle Sahih Hadith bøkene så vel som Ibn Ishaq (704-767): The Life of Mohammed (den tidligste kilde om profetens liv i Islamsk historie).

Den første kalifen Abu Bakar tvang med sverd tilbake de stammene som ikke ville betale skatt eller frafalt islam etter Muhammeds død. Er det noen som burde kjenne til islams innhold, så er det Muhammeds trofaste følgesvenn Abu Bakar.

Å si til den norske befolkningen at islamsk jihad bare er forsvarskamp for menneskers trosfrihet, er en meget subjektiv tildekking av sannheten. Det finnes mer enn 150 jihad-vers i Koranen og i hundrevis av hadither fra Sahih Bukhari, Muslim, Abu Dawood, Ibn Majah, Tirmidhi, Nasa-i og i mange av de andre såkalte svake hadith bøkene også.

Boka handler om islam. Boka handler også om hva slags påvirkning islam og terrorisme som har sitt utspring i islam har på hele verden.
Det innebærer mange perspektiver og vinklinger.

Det handler om islam, ikke sant?
Og det handler om at det er de som har med seg islam som det er mest problemer med å integrere, i Norge, i Danmark, i Sverige, i hele Europa, - ja, egentlig overalt ... ?

Du har skrevet en så grundig og innholdsrik omtale av denne boka, at jeg ser ikke at det er nødvendig for meg eller noen andre å tilføre noe særlig mer.
Er stort sett enig med deg i det du skriver.
Jeg fikk også en følelse av at hun beskriver et litt for enkelt bilde av dette temaet om tvangsekteskap/arrangerte ekteskap, og det med å videreføre kultur og tradisjoner fra hjemlandet til Norge.

Nazish Khan skriver at hun ønsker at arrangerte ekteskap skal bli godtatt som en vanlig praksis i Norge.
Jeg stiller meg fremdeles tvilende til dette.
Som du også nevner, er det ikke så fryktelig lenge siden vi ble kvitt denne tradisjonen her i landet.
Og det med at mange kan føle på en plikt og lydighet overfor foreldrepresset, særlig når de er blitt oppdratt med tanken om at det er foreldrene sin oppgave å sørge for en passende partner, et press som kanskje ikke alltid er så tydelig på overflaten, men som er der likefullt, og gjør at unge ikke føler at de har reelle frie valg i sine egne liv.
Som du også nevner, så gjentar Nazish Khan flere ganger dette med frivilligheten i arrangerte ekteskap, og at det ikke skal være tvang.
Boka var interessant nok.
Men jeg følte at det ble en del unødvendig drøvtygging i teksten hennes.

Nazish Khan er blant de heldige, som har fått et vellykket samliv via arrangert ekteskap.
Men de triste og tragiske tvangsekteskapene hun skriver om i boka har gjort livet ekstra vanskelig for de det gjelder, - og vi vet at slikt som dette foregår fremdeles, kanskje mer enn hva som kommer fram i lyset. Selv om man har gått mer bort fra å finne ektefeller i familien i det landet man en gang forlot.
At Ulrik Imtiaz Rolfsen hevdet at arrangerte ekteskap er identisk med arrangert voldtekt, føltes krenkende for de som lever i vellykkede arrangerte ekteskap, kan man kanskje ha forståelse for. Men jeg mener at fokuset fortsatt må være mest på de som lider under denne praksisen. Og spesielt de jentene som blir giftet bort så altfor tidlig mens de er på "feriebesøk" i foreldrenes hjemland.

Men alt i alt, det er jo håp for de yngre generasjonene av integrerte innvandrere, som vokser opp med mer valgfrihet, selvstendighet og ytringsfrihet enn foreldregenerasjonen.