Bokelskere.no

Jeg bare MÅ lese før jeg sovner - uansett tidspunkt :-)

Kathe, alltid vært i Norge av Espen Søby. Den sterkeste biografien jeg har lest. Hvorfor den endrer den som leser: 1) Innholdsmessig: Historien om krigen i Norge blir aldri den samme for deg igjen. 2) Språklig: Så skrellet -> så effektfullt

Da kan du lese "All verdens ulykker innberetning til Det kongelige norske utenriksdepartement om Jonny Halbergs reise til Romania 2005" - av Jonny Hallberg. Vel, av og til vil du lure på om du skal le eller gråte!

Jeg ønsker meg en opptur etter en nedtur!

Da kan du lese denne lille barneboken: Linnea i malerens hage - du blir garantert glad - og du får garantert lyst til å reise til hagen til maleren Claude Monet!

Jeg ønsker meg 'søvn'!

I Elins bokhylle fant jeg Fars Krig av Bjørn Westlie, han skriver om faren sin som var frontkjemper og nazist. En veldig god og sår bok. Om å forsøke å finne ut hva som skjedde og om å forstå hvorfor.

Takk begge to!

Ja, og ikke bare er han poetisk om lesing, han har også en politisk tilnærming, som han forankret i en kapitalistisk kritikk, men som jeg tenker er gyldig under mange -ismer: Lesing er en subversiv handling. Lesing utvikler vår evne og fantasi til å forestille oss ulike muligheter og alternativer. Biblioteket, ikke banken, burde være samfunnet sentrum, sier Manguel. Dette var fint å lese på årets første dag.

Ja, overalt kan du dra! av Dr. Seuss er en fantastisk billedbok du kan behøve hele livet.

Og etter denne ønsker vi oss alle at våren må komme: I romanen Kjærlighet av Hanne Ørstavik går det ikke godt med Jon og moren Vibeke. I boken følger vi dem gjennom et veldig kaldt døgn, på samme sted, i hver sin verden. Ørstaviks beste, synes jeg.

Jeg ønsker meg 'sommer'

I Lises bokhylle fant jeg Timbuktu av Paul Auster. Å, så glad jeg ble! Denne boken leste jeg da vi adopterte en noe tilårskommen hund som i sitt tidligere liv hadde levd på gård og elsket å rulle seg i myrer og møkk. Hva forgikk bak pannen til dette dyret som vekselsvis virket sorgfylt som en olding og yr som en guttunge? Timbuktu er det bekymringsløse landet man kommer til når livet er slutt. Mr. Bones er hunden som ønsker å komme til Timbuktu for å treffe igjen sin tidligere eier og store forbilde, den hjemløse poeten-to-be Willy G. Christmas. I boken opplever vi verden gjennom Mr. Bones’ perspektiv og filosoferinger. En bok for alle som liker å utforske hvordan verden kan fortone seg fra en litt annen vinkel.

I går fant jeg et fint innspill, en boklek, hvor vi kan kommentere/anmelde en bok som forrige på lista har i sin boksamling. Nå kan jeg ikke finne denne tråden - noen somn kan hjelpe?

Nettopp ferdig med Mengele Zoo, min første Nygårdshaug. Veldig interessant å lese alle kommentarene her, og i de andre trådene til denne boka. Jeg er fascinert av hvordan forfatteren bringer inn kunnskap som viktig aktør i boken, og budskapet treffer meg rett i mellomgulvet. Men samtidig er ikke dette en bok som appelerer til identifisering, til det er hovedpersonene for sjablongaktige. Skildringene av de fire og forholdet mellom de fire blir nesten litt blødmede tegneserieaktig i siste del. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg skal lese mer etter alt dette, med har latt meg overbevise av kommentarene her, jeg blir nysgjerrig!

Rå, brutal og illusjonsløst om isolerte mennesker i parrelasjoner i storby-Japan.

En veldig bra variant av bok om mann over sin ungdom - men som fremdeles oppfører seg som en - intelligent, men retningsløs, selvforaktende, glad i alkoholens nummenhet og tidvise frigjøring, snublende gjennom livet - en fetter av Jonny Halbergs selvgestalt i All verdens ulykker, en onkel av Steffen Kvernelands voksne Slyngler. Og en eller annen form for slektskap også med noen av Vigdis Hjorts personer.

Det tenker jeg også - det blir aldri helt det samme å lese Albert Åberg med ungene igjen. Men egentlig er det litt fint, å få litt flere dimensjoner rundt de figurene. Men først og fremst var dette en foruroligende, skummel bok. Jeg har nettopp avsluttet den, og jeg er urolig. Eller kanskje mer riktig, jeg var urolig under lesingen, uroen var en av driverne i lesingen. Nå som det hele er over, bokstavlig talt, overtar en slags tristhet, men også en ro. En veldig bra og rar bok.

Den aller beste - en bok for hele livet! En poetisk billedbok for folk i alle aldre, som "både slår fast at vi visste det vi visste (at livet er forvirrende og fortvilende), og vi ikke visste det vi visste (det er egentlig ikke så forvirrende), og at ingen er bedre egnet til å være deg enn nettopp: deg." (Nils-Øyvind Haagensen om denne i Antikvariatet/Morgenbladet)

Så fint å bli minnet om denne. Et type slutt som du ikke kan gjette, men likefullt ane.