Han hadde visst lenge at fortiden ikke var noe bedre enn nåtiden. Og hva skulle man si? Man må rive seg løs fra enhver tid, springe ut av den, og ikke la seg bli fortært av den.
Får du bare den riktige læreren, blir du født på ny.
For mange gikk boken fra å være noe som lærte dem å leve, til å erstatte livet.
Uansett hvilken posisjon du inntar, blir du dum av det.
Fortiden blir bare større, og fremtiden mindre
Morsom og underholdende bok på rim om en som liker å mekke på biler, men trenger litt fri. Kanskje en robot-bilmekaniker er det han trenger?
Det er ikke noe å si på spenningsnivået, men den ble litt for grotesk for meg.
Spennende, men datt litt av mot slutten og måtte bla litt tilbake, derfor ikke full pott.
De eldres humor er en fossilisering av håpet.
Hun beundret selvalvoret hans, burde adoptere det, da ville skrivingen gå lettere
Det er ikke mange bøker jeg begynner å gråte av, men det gjorde jeg av denne. Jeg følte så med hovedpersonen som har en slags "Styggen på ryggen" med seg i fortellingen, i hennes hverdag med overvekt og utenforskap. Hun føler seg stygg og verdiløs, og blir mobbet på skolen. Det er ikke lett å være den med for mange kilo på kroppen, det er noe som man kan relatere seg til i vår tid. Jenta i boka inngår etter hvert en avtale med foreldrene som gir henne penger for hver kilo hun klarer å slanke bort. Men klarer hun å få bort "Styggen på ryggen"? Den som leser, får se. Uansett: dette er en meget god tegneserie om et viktig tema. Det gjør vondt å lese.
Denne ble for detaljert og kjedelig for meg dessverre.
Nora Krug går forsiktig og lyttende men nitidig frem i en insisterende undersøkelse av tysk nasjonalfølelse og sin egen families historie. Sjelden har har jeg opplevd form og innhold gå slik opp i en høyere enhet. Historie og minner er fragmenter som vi kontinuerlig og på ulike vis prøver å lage sammenhenger ut av, og collagestilen til Krug formidler dette på en måte som tar pusten fra deg.
For selv om det kan være uhyggelig når noen få som vet må leve med lukket munn blant en flokk blinde, blir det fullkomment forferdelig, synes det meg, når alle egentlig kjenner sannheten, men er tvunget til å tie sammen, mens enhver leser sannheten i den andres unnvikende eller angstfylt stirrende øyne.
Spenningsfylt monotoni: Synes du det er litt vansklig å holde ut koronarestriksjonene? Tenk da litt på Christophe André, som ble kidnappet da han var på oppdrag for Leger uten grenser i den russiske republikken Ingusjetia. I den tegnede dokumentaren "Gissel" av Guy Delisle følger vi, i rute etter rute, Christophe's kamp for å holde motet oppe og vettet i behold fastlenket og isolert i månedsvis.
Det finnes mennesker som det ikke er lett å leve sammen med, og som er umulig å forlate
Tiden har med årene blitt min medsammensvorne, slik det skjer med enhver kvinne - jeg har blitt usynlig, gjennomsiktig.
hans fraværende blikk tydet på at Eryk nå var i ferd med å reise ut på de indre hav
Denne fikk jeg ikke helt tak på, synes den var langdryg og kjedelig.