Kjærlighet i koleraens tid :-))
Nei, jeg mente akkurat det.
Kjenner til problemet, du legger ut noe, og når du legger ut noe nytt, forsvinner det første. Irriterende.
Ingen stor sak, tenkte bare at det kanskje :-) kunne gi flere stemmer.
Pist! Kanskje du kunne legge ut avstemningstråden slik at vi kommer direkte til den, blir litt lettere tilgjengelig :-)
"Mellom høye trær" er bestilt. Det var noe ved diktet i dødsannonsen som appellerte til meg (undertonen i det tilsynelatende enkle diktet). De to diktene du har lagt ut, Ellen bekrefter at jeg vil lese mer av henne, tusen takk.
Ser at hun har oversatt flere bøker, også dikt, som jeg har i hyllene. Dette var virkelig et lykketreff.
Tusen takk for responsen. Jeg skjønner at jeg, så langt, har gått glipp av en fin poet.
Tusen takk for det fine diktet - og gratulerer med kvinnedagen!
Dette er en forfatter jeg vil lese mer av. Og tenk at jeg først fant henne i hennes dødsannonse. En takk til familien.
Det må ha gått meg hus forbi. Kanskje var jeg for opptatt med "å redde verden" til å lese dikt :-)
Jeg vil i hvert lese henne nå.
Da vi lette etter
hunden
fant vi den ikke
hverken ute eller inne.
Da vi lette etter
lykken
fant vi hunden
under trappen.
Jeg har lest gjennom noen dager gamle aviser og fant dødsannonsen, med diktet, til forfatter og oversetter Annie Riis (1927–2020). Jeg kjenner henne ikke, men ser at hun blant annet har skrevet boken med den fascinerende og tankevekkende tittelen En som het En.
En forfatter jeg fikk lyst til å se nærmere på. Noen som har lest henne?
Sjølv om eg ikkje greidde å halde meg frå å lese i nokre av dei nyinnkjøpte på årets Mammut ....(MÅTTE berre.....) så har eg no leita fram ei som har stått på vent ei stund og som har fått gode vurderingar Stormen og stillheten av Miriam Negaard.
Kan ikkje seie så mykje etter de få linjene eg har lest - men kan iallfall sei god lesehelg til alle! :-)
Felleslesing av og diskusjon om "Drep ikke en sangfugl" i februar 2020. Lenken fører til alle innleggene.
NÅR DAGEN
Når dagen til skyming skifter
eg høyrer ein lystig song.
Eg les mine eigne skrifter
og veit eg har levd ein gong.
Når dagen til skyming skifter,
eg høyrer ein vemodssong.
Eg les mine eigne skrifter
og veit eg skal døy ein gong.
Fikk ikke lenken over til å fungere. Tre vegar til havet
Jeg har mange bøker på ønske- og leselistene mine, men ser at flere er eldre og vanskelige å få tak i (vi har jo bibliotekene).
Etter litt frem og tilbake med meg selv, lander jeg på Heim av Johan B. Mjølnes.
Heim har fått svært gode omtaler her på Bokelskere. Jeg tror dette er en interessant bok, godt egnet for diskusjoner, uten at den ser ut til å være spesielt tungt tilgjengelig.
Jeg siterer Randi A:
"En viktig og lærerik roman som jeg håper mange vil lese - og ikke minst så er den en vakker roman. Den gjorde et sterkt inntrykk på meg."
Uansett utfallet, jeg håper mange, nye og gamle, blir med!
Eg har telt på knappane...hadde litt vanskeleg for å bestemme meg for kva bok eg skulle velje..men, trur eg går for ei som eg har lest før: Søsterklokkene av Lars Mytting...Ei god bok som kanskje litt for mange har lese då, men...
Elles så ser eg no at gruppa har vorte svært redusert. Rart, sidan medlemstalet er stadig aukande. Det er iallfall triveleg når mange deltek i diskusjonane.
Då må både du og andre ha ein god dag vidare! :-)
Og takk for din grundighet, gretemor.
Jeg må til forsvar for vedkommende som svarte meg, si at personen ikke hadde tid til å gå grundig inn i dette. Jeg synes likevel det var fint og få et innblikk inn i oversetterarbeidet.
Til selve oversettelsen (1961-utgaven) - det eneste stedet jeg reagerte var i følgende passasje: "Mayella kikket på Atticus under senkede øyenlokk, men hun sa til dommeren: - Så lenge han driver og kaller meg frøken og sier frøken Mayella. Jeg er'ke nødt til å la'n få erte meg, jeg trenger ikke finne meg i det."
Jeg syntes ikke ordet erte passet her, uten at jeg har noe bedre å foreslå.
Mayella ville neppe ha brukt ordet respektløst, "la'n få behandle meg respektløst", nei det bryter med hennes stil.
Hjertelig takk, Marit! Si fra hvis du finner hvor disse ordene står, da. Sippete og frekk er jo ikke akkurat det samme :-)
Interessant om moderniseringen av 2015 – utgaven
Jeg har henvendt meg til Aschehoug forlag om dette spørsmålet og her er et utdrag av svaret jeg fikk:
«… jeg kan i alle fall fortelle deg at antakelsene dine ikke er riktige når det gjelder bruken av ordet "neger". Det er ikke erstattet av ordet "farget". Hvis jeg har telt riktig, forekommer entallsformen "neger" 27 ganger og flertallsformen "negre" 26 ganger i den bearbeidede oversettelsen fra 2015. "Nigger" i forskjellige former forekommer 46 ganger. Jeg tør ikke sverge på at antallet forekomster av "Negro" og "Nigger" i originalteksten er fullstendig identisk med antallet i den norske, men hvis det er noe avvik, tror jeg det er minimalt.
Det betyr ikke at ordet "farget" ikke er brukt -- der Harper Lee selv skriver om "colored people", står det "fargede mennesker" i den bearbeidede oversettelsen.
I tillegg brukes ordet "svart", for eksempel er "a black man's word" oversatt med "en svart manns ord".
Med andre ord: Den bearbeidede oversettelsen følger i høy grad originalteksten når det gjelder benevnelser på hudfarge.
Det går kanskje an å tenke seg at man kunne ha modernisert romanen ved i størst mulig grad å fjerne ladede ord som "neger" og "nigger". Det er blitt gjort i nyutgivelser av enkelte andre bøker. Men det er jo faktisk slik at denne romanen selv problematiserer disse ordene! Se bare ganske tidlig i kapittel 9: "Forsvarer du niggere, Atticus?" spurte jeg da kvelden kom. "Naturligvis gjør jeg det. Ikke si 'nigger', Scout. Det er ikke pent." Boken inneholder flere slike eksempler. Og da ser man jo at hvis ingen skal få lov til å bruke anstøtelige begreper, raser korthuset sammen.
Når det gjelder "moderniseringen" generelt, ser du sikkert at Småen fra 1961 nå heter Scout, som i originalen. Navnet "Småen" lød litt for mye som en gutt. Barnas dagligtale er også blitt mer normalisert i 2015-utgaven: Der originalteksten bruker standard amerikansk engelsk, følger den norske teksten etter, uten ord som "åffer" og sammentrekninger som "æ'kke" og "har'n", som 1961-utgaven er så rik på. I tillegg inneholder Magli Elsters oversettelse enkelte oversettertabber. De hadde ikke så gode ordbøker på den tiden, og oversetterne kunne jo ikke google hvis det var noe de lurte på. Så der jeg har funnet rene feil, har jeg prøvd å rette dem opp -- som for eksempel dette med at hun lar folk drible i forbindelse med fotball (i amerikansk fotball dribler man ikke, man kaster ballen eller løper med den). Eller dette med at "sassy" i Elsters oversettelse er blitt "sippete" -- det er nok et ord som ikke står i så mange gamle ordbøker, så hun har sannsynligvis måttet gjette, og da har hun dessverre gjettet galt.»
Jeg er i grunnen glad for at jeg tok feil i mine antakelser om at ordet neger er erstattet med en farget person. I hvilken grad man skal "tukle" med gamle klassikere er et omfattende og vanskelig spørsmål.
Tusen takk for svaret!
«Jeg har alltid forestilt meg at paradiset må være et slags bibliotek.»
Har fullført ein god roman - igjen! Boka skildrar miljøet i sørstatane godt, og også tilhøva i familien.. og det dei må takle sidan pappa Atticus må verne ein som er farga.
Ein roman som tålte gjensynet - og biblioteket vil skaffe meg filmen.