Bokelskere.no

Hvordan var det mulig for en kirke som skulle forkynne kjærlighetens evangelium å nekte meg kjærlighet? Hvordan var det mulig å betrakte kjærlighet som synd?

Som barn og ungdom vokser du opp i og sosialiseres inn i et samfunn som forusetter at du er heterofil. Alt rundt deg, inkludert dine foreldre og søsken og ikke minst deg selv tror, mener og tenker at du er heterofil. Når folk spør har du funnet deg en kjæreste,da? - så mener de aller fleste en kjæreste av motsatt kjønn. Også jeg tenkte slik når noen spurte meg om jeg hadde kjæreste. Det ville jo ikke falle meg inn at de lurte på om jeg hadde en guttekjæreste. Slik blir vi sosialisert inn i og opplært at vi alle er heterofile. Filmer på tv og kino,aviser,bøker,ukeblader , magasiner. sangtekster - nesten alt rundt oss vitner om og bekrefter at forholdet mellom to kjærester er mellom to av ulikt kjønn.

Mange mennesker har kjempet for at homofile skal få de samme rettighetene som heterofile. Mange mennesker har kjempet fram en nesten helt utrolig holdningsendring i befolkningen. Jeg er redd for at mye av denne kampen og kunnskapen om hvordan det var skal gå i glemmeboken.

For selv om jeg ikke lenger forstår meg selv som personlig kristen, så mener jeg at ingen har rett til å diskriminere homofile, heller ikke på religiøst grunnlag. Å forskjellsbehandle og diskriminere homofile er like galt som å forskjellsbehandle og diskriminere på bakgrunn av kjønn, hudfarge eller etnisk opphav. Det er uakseptabelt og må bekjempes.

Selv om jeg er homofil hele tiden, så gjør jeg jo en rekke handlinger som ikke direkte relaterer seg til at jeg er homofil. Det at jeg er homofil er en viktig og avgjørende del av min identitet, men det er forsatt bare en del.

Om natten svant fjellet og åsene bort i himmelens favn, men de ble tvunget fra hverandre, som elskende, i det grelle dagslyset.

Raketten hadde fått huset til å riste, som i smerte, men på et eller annet vis var det blitt stående,

Man forandres av alt man erfarer.

Hver eneste dag avgjør vi hvem vi er, ved hva vi gjør.

Dere må ikke se for dere at tiden er en vei som rulles ut foran oss. Det er snarere slik at all tid - fortid,nåtid og framtid- allerede eksisterer.

Stol på deg selv. Du har et godt hjerte. La det vise vei.

Han tar ut to flasker, tre, til han finner den han leter etter. Uåpnet og støvete. Med et velrettet pust blåser han vekk laget av grå husnedbør og ser på det mørkebrune innholdet i flasken som bærer det helnorske navnet Braastad.

Nå farer høsten forbi utenfor bilvinduet. Åkrene ligger bare der, kortklipte og halvdøde, som et flatt minnesmerke over lyse, varme kvelder.

Dongeribuksene sitter tett rundt lårene. En svart skinjakke pakker inn stramme overkroppsmuskler som stanger mot en ordløs, hvit T-skjorte.

En høstlig morgendis har pakket inn greinene og bladene i sukkerspinn.

Noen ganger skulle hun ønske det gikk an å trykke på en fast forwardknapp, akkurat som om livet var en DVD-serie og det bare var å hoppe over alle de slitsomme episodene.

[...] Hvordan skal man forstå nåtiden hvis man ikke kjenner fortiden?