Bokelskere.no

Jeg synest det er bortkastet tid å bekymre seg om noe før det kommer. Det er da som regel ille nok likevel, når det først kommer.

Vet du hvordan det er å ikke huske?
Nei.
Det er som å være ingen, men likevel måtte leve.

Moren med dypere linjer rundt munnen enn han hadde lagt merke til før, som om leppene var adskilt fra resten av ansiktet hennes, lagt til i etterkant. Øynene begravd i for store øyenhuler. Bølgene i håret formet og ikke festet. Hun så fabrikkert ut, puslet sammen, oppfunnet.

Men Laurel hadde tenkte mye på hemmeligheter i det siste, på hvor vanskelig det var å holde på dem, og den tendensen de hadde til å ligge og lure like under overflaten før de plutselig brøt gjennom en sprekk i forsvarsverket.

En sann venn er et lys i mørket.

Det var noe spesielt ved en bok som engasjerte deg og som ga deg et sterkt ønske om å eie den[...]

Det var urovekkende hvor fort et menneskes nærvær kunne viskes ut, hvor fort sivilisasjon vek for natur.

Barndommens landskap var mer levende enn alt annet. Det spiller ingen rolle hvor det var eller hvordan det så ut. Inntrykket av stedene og lydene var annerledes enn det du møtte senere i livet.

Barn forventer ikke at foreldrene har en fortid, og de synes det er litt utrolig, nesten ubehagelig , at foreldre hevder å ha hatt en tidligere tilværelse.

Laurel trodde fullt og fast at det fantes øyeblikk da du sto ved et veiskille; da det helt plutselig skjedde noe som endret den retningen livet ville ta.

Barbro var så opprørt at tungen nærmest krøllet seg i munnen, og det eneste hun fikk frem var en brekende lyd.

Hun var en amper kvinne, bestemt og korrekt og attpåtil så høy og tynn at Riva pleide å si at hun måtte ha blitt født i en takrenne.

[...]Tro kan flytte fjell! Men denne seieren kom ikke fordi hadde sittet og småpratet over kaffekoppene. Den kom fordi noen hamret på kirkens dør inntil døren omsider åpnet seg.

Debatten om vi er født eller blitt homofile har pågått i mange år og pågår forsatt. Man kan jo spørre seg hvorfor det er mer interessant å finne ut hvordan vi er blitt de vi er blitt fremfor å spørre hvorfor vi ikke får være de vi er.

Det er ikke bare homofile som opplever forskjellige kommentarer som sårende. Andre minoriteter opplever det nesten daglig. Språk er ikke bare makt. Språk er med på å forme hvordan vi ser på oss selv og samfunnet rundt oss. Språk er meningsdannende.

Forsatt regnes det vel nesten som en fornærmelse hvis du spør noen om de er homofile og det viser seg at de ikke er det. Stadig vekk er det politikere, idrettsutøvere og tv kjendiser som sier at de ikke er homofile. Jeg kan forstå deres behov for å være ærlig om hvem de er. Jeg håper bare de også forstår homofiles behov for akkurat det samme. Men overskriften: Benekter ryktene om at han er hetero! er sjelden å se.