Verden er en vakker bok, men den er, men den er unyttig for den som ikke kan lese.
Carlo Goldoni
Den er veldig bra:). Den tar opp ting du ikke tenker så mye over. Jeg leste den allerede før jul. Men har ikke orket å legge inn sitatene før no. Jeg har flere sitater igjen:).
Jeg har derfor laget en liste over 10 privilegier jeg mener heterofile har og som vi homofile ikke har.
Det var uttallige modifiseringer av farge og hundre tusen nivåer av følelser mellom kjærlighet og ikke kjærlighet. Å nekte for akkurat det, begynt hun å tenke, var å nekte for ikke bare en opplagt sannhet, men ens egen menneskelige natur.
Tanken på hvor glad hun var i broren sin la seg som et teppe rundt henne.
Men det finnes fortsatt en lengsel i oss alle etter hva som kunne ha vært, tror du ikke det?
Diskriminering handler om hva vi ser og hva vi ikke ser. Diskriminering handler om viljen til å se og om evnen til å se.
Problemet er at folk forusetter at jeg er heterofil inntil jeg har sagt noe annet.
Flere har sagt til oss at vi kunne jo godt ha invitert til fest eller laget et rituale på egenhånd. Kanskje vi til og med kunne ha funnet en prest som ville velsigne ekteskapet i en kirke. Selvfølgelig kunne vi gjort det. Dette er imidlertid ikke et spørsmål om kreativitet og artige innfall fra enkeltindivider. Å gifte seg er en offentlig handling og det var denne offentligheten som ble tatt fra oss. Vi ble henvist til et skjema og en postkasse. Jeg kan ikke forstå det som annet enn diskriminerende.
Kirkens voldsomme engasjement mot homofile har forundret meg. I en tid da det er uendelig mange oppgaver å fokusere på, hvor krig,sult, urett ødelegger mennesker, velger kirken å legge sine krefter i å hindre kjærligheten mellom to av samme kjønn. Hvordan kan man forklare et slikt fenomen?
At kirken ikke har akseptert meg som homofil har vært like vanskelig for meg, som om min egen familie ikke skulle ha akseptert meg. Om du treffer noen som har blitt utstøtt fra sin egen familie fordi de er homofile, så sier du vel ikke: Kan du ikke bare lage deg din egen familie, eller finne en ny?
Når jeg reiser ute og reiser med fly bruker jeg å ha med meg bare en 1 bok. Jeg bruker ikke å lese ute ei bok på en flytur med unntak av seriebøker. Ellers pakker jeg ikke masse bøker i bagasjen når jeg kan låne på biblioteket eller kan handle på bokhandel. Men det blir krise om jeg ikke har noe å lese i hele tatt. Jeg bruker å si å reise uten ei bok når du er ute på reise er som å reise uten visakortet eller mobilen.
Iblant kunne han tenke på hva naboene ville ment hvis de visste hva som gikk for seg i den leiligheten, hvis de visste at han og Berit Lyngås kledde seg helt nakne for hverandre og begikk handlinger som måtte kunne kalles unevnelige, men så tok han sef i det, for det var jo i virkeligheten helt normalt, han visste jo egentlig det, det var helt alminnelig at unge mennesker - og kanskje også mennesker som ikke var så unge - oppsøkte hverandre og slapp seg ut i slike former for samspill, det skjedde både tidlig og sent, og på alle kanter av landet, fikk man gå ut ifra, og nå var altså turen kommet også til ham, ja det kunne han faktisk konstatere, så merkelig det enn kunne kjennes.
Man tar ikke kvinner med på auksjoner, spesielt ikke de kvinner som alltid vil ha det siste ordet.
Marcello
Mastroanni.
Mens Hugo leste, kunne han plutselig begynne å le. Hvorfor lo du nå,? spurte Anja, men Hugo delte det ikke med henne. Hun var sjalu på bøkene. Hun mente han forsvant inn i bøkenes verden når han var deprimert.
Så vidt hun visste, var han omtrent like kristen som en kjemisk formel.
Barndomsvennen viste de gule tennene i det magre ansiktet og gjorde et kast med hodet slik at den syltynne hestehalen pisket i nakkestøtten.
Båt
båten ligg så roleg
på den blanke sjøen
så stolt i sin tause byrgskap
og så å gå om bord
og så å løysa fortøyinga og
taust
leggja ut
Og siga langsmed landet
medan bakkane og trea andar jamnt
og himmelen stryk håret
Raude lauv
lik raude lauv
som atter vert grøne
lik brune lauv
som vinkar i vinden
og kviler på jorda
kviler i jorda
før dei atter er der
grøne
og byrge
i sin uskjønelege byrgskap
som heng så trygt
i vind
i sol
i regn
Eit barns augo
Eit barns augo
ser og ser ikkje
ut i morgonen
men ser så ein dag koma
som har så uendes mange timar
ser eit liv
med så uendes mange år
og ser at alt er til å skjøna
og at ingenting kan skjønast for alt
er snø
er regn
er vind
og alt er stjerner
på himmelen
der den store månen lyser gult
og er som handa til ein far