Bokelskere.no

Og ved siden av kaminen sto det en dyp, lav lenestol av falmet sinoberrød plysj, noe skrot han hadde funnet en morgen på fortauet utenfor huset. Den hadde ligget nesegrus i en ynkelig uverdig stilling, som om den hadde prøvd, men ikke klart å vakle seg hjem etter en natt på fylla.

Jeg kjente henne da hun var en småjente og lekte med dukker. Hun pleide å snakke så strengt til dem at at jeg trodde de skulle begynne å grine.

Hvis du er klok, er du mer sammensatt; følelser og menneskekunnskap er en del av det å være klok.

Egentlig bryr jeg meg slett ikke så mye om hva folk tror og prater om. Men jeg har likevel respekt for folksnakket. Slarv fra onde tunger har knekt mange opp igjennom årene, både her og i andre bygder.

Moderne kvinner setter ikke bånd på mannen sin, men lar han få ha sitt eget liv, slik som hun forventer å få ha sitt.

Aldri verden om hun skulle flytte inn i Simons hus etter at de var gift. Kjøkkenet var smalt som en takrenne, og badet var i første etasje, innenfor kjøkkenet. Huset lå rett på fortauet også, så folk kikket inn i stuen når de gikk forbi.

[...] å bo i en storby hadde både fordeler og ulemper, mente hun.

Men jeg vet såpass at man må forsette å leve sitt eget liv, selv om man er kjæreste med noen. Og en kjæreste, eller partner, kan ikke oppfylle alle behov eller ønsker hos en selv. Du må jo forsette å være selvstendig og ha egne interesser.

Før trodde jeg man bare trengte å elske hverandre, så hadde man det bra, at kjærligheten overvant alt. Nå tenker jeg at det bare er en del av det hele.

Jeg nærmer meg vannet, og det er som om sjøbrisen blåser gjennom meg, rensker ut alt grumset, og det begynner å leve der inne, som spirende havblomster. Skuldrene senker seg, hjertet finner sin naturlig rytme, pusten er fri. Jeg kan stå i det uendelige og se på bølgene som ruller inn over sanden.

Nå er tiden inne for å legge alt det vonde bak meg. Livet starter nå. Oppveksten min skal ikke lenger forfølge meg. Jeg vil ikke lenger være jenta som ble mishandlet. Hun som ble utsatt for overgrep. Jeg er ferdig med offerrollen.

Jeg forsto at jeg hadde vokst opp i et totalt grenseløst hjem. Det føltes uvirkelig og absurd. Fordi grensene mine ble så brutalt visket ut da jeg var barn, har det senere i livet vært praktisk talt umulig for meg å vite hvor grensene skal gå.

Alle ville vite mest mulig om saken. Men en ting er sikkert; uansett hvor mye informasjon pressen eller befolkningen har fått med seg, vil det for alltid bare være de impliserte i saken som virkelig kan forstå hva som foregikk - hva saken dreier seg om. Det som har kommet ut, er bare en brøkdel av et handlingsmønster som har eksistert så langt tilbake i tid som jeg vet om.

Det er klart at det er mye grunnleggende jeg aldri har lært som barn. Naturlige grenser - hvor går de hen?

Hele denne tiden var det eneste jeg ønsket meg i livet, trygghet og noen som var glad i meg. En familie. Det hadde jeg ikke. Alle de grenser og sperrer som ligger i menneskets natur fra fødselen av, var borte. De var tråkket over av voksne omsorgspersoner som jeg hadde stolt på.

Å skjære i min egen kropp var den eneste måten jeg kunne greie å få ut de vonde følelsene jeg bar på. Følelsen av å bli avvist av min egen familie, min egen mamma. En ubeskrivelig sterk følelse av makteløshet, fortvilelse, hat,, sinne og jeg vet ikke hva. Jeg hadde et enormt trykk inni meg som måtte ut på eller annen måte. Fordi familien min ga faen i meg, ga jeg også faen. Ingen brydde seg om meg, jeg var verdiløs. Jeg hatet meg selv, kroppen min, alt ved meg selv.

For mamma var jeg en tikkende bombe. Hun risikerte at bomben ville gå av før eller siden. At noen vil tro på meg og finne ut hva som faktisk hadde foregått. Mamma ønsket selvfølgelig ikke at dette skulle skje, og sørget derfor at jeg ikke hadde troverdighet .

Barnevernet er et foreldrevern. De sviktet! Nektet å forstå at noe var galt!

Hvorfor Mamma?
Hvorfor dropper du deg?
Hvorfor slo du meg nesten i hjel?
Hvorfor hjalp du meg ikke når jeg ble voldtatt?
Hvorfor hjalp du meg ikke når Arild banket meg?
Hvorfor tvang du meg til å løpe naken ned på gata?