Bokelskere.no

Kjærligheten kan komme overrumplende på en. Man kan gå rundt og tro at man vet hva den handler om, og at man kjenner sine egne følelser - klart man gjøre det. Men så svinger tilværelsen på baseball treet og får inn en fulltreffer så både halve og hele erkjennelser ramler ut.

Et par sølvfargede briller omfavner de blå øynene.

Den eneste veien ut, er gjennom.

Det eneste i hele verden jeg lengtet etter: før.

Men vi defineres ikke av det navnet vi bærer, eller den religionen vi praktisere, eller av den nasjonen vi bor i. Jeg vet det nå. Vi defineres av den vi er innerst inne, hvem vi velger å være på denne jorden.

Du svikter ikke noen eller noe så lenge du følger hjertet ditt (...)

Hvis man nærer en dyp kjærlighet til bøker, kan man føle seg hjemme overalt i deres nærvær, selv på steder der man egentlig ikke hører til.

Rommet mitt er fullt av bøker. De fleste av dem ligger stablet i vaklevorne bokhyller i hyllene Louis satte sammen for mange år siden. De er fulle av andre menneskers historier, og jeg har tilbrakt store deler av livet mitt med å forsvinne i dem. Av og til, når nettene er mørke og stille, og jeg er alene, lurer jeg på om jeg ville ha overlevd uten denne muligheten bøkene gir meg til å flykte fra virkeligheten.

Hun hadde ikke tenkt så mye over Jesu liv tidligere, men selv om hun ikke trodde at han var Messias, var hun helt overbevist om at han hadde vært et godt menneske som var blitt urettmessig henrettet.

Men når man blir vant å gjemme seg trygt og godt innenfor et beskyttende skall, er det vanskeligere enn man skulle tro å tre frem og si i virkeligheten, folkens, er det denne personen jeg er.

Luftfuktigheten fikk det til å kjennes som om selve luften svettet.

Vi trenger alle kjærlighet for å overleve.

Det som ligger bak oss kan vi ikke forandre på. Vi kan ikke gjøre noe med det, uansett hvor inderlig vi ønsker det. Fremtiden derimot, det som ligger foran og venter på oss, det kan vi gjøre noe med.

Du må ikke tro at du kan måle rikdom i døde ting, Aurora. Rikest er du hvis du alltid kan bære med deg den lille pakken som du har her inne. Hun løftet hånden og pekte på brystet sitt.

(...) sterkest er vel de menneskene som våger å vise seg svake.

Fordi livet, Aurora, er som en tykk bok. Det består av mange kapitler. Hver gang ett kapittel tar slutt, begynner vi pånytt. Vi kan ikke skrive det samme kapitlet to ganger. Det vil kanskje kunne minne om det forrige kapitlet, dersom vi prøver på det, men det kan aldri bli det samme, og sjelden like bra. Da er det faktisk bedre å begynne på et helt nytt kapittel, enn å prøve gjenskape det forrige.

Zeph legger potene på knærne hans, legger hodet på skakke, et helt barnehjems bedende blikk i øynene.

Det hadde slått ham hvor modige dyr var. Selv etter år med vonde opplevelser kunne de klare å legge fortiden bak seg og la seg lede av et nytt menneske, uten å vite hvilken fremtid som lå foran dem.

Frå det store vindauget inst i rommet var det fri sikt over til Botanisk hage, der alskens tre var i gang med å røyte bladverka sine.

Jeg prøver hardt å få tak i sinnet, men raseriet fordamper, blir en dråpe i fortvilelsens hav.