Bokelskere.no

Denne høsten har jeg gått med en vedvarende følelse av at jeg hele tiden egentlig skulle vært et annet sted, uten at jeg hvor. Uansett hvor jeg har vært, har jeg følt at jeg går glipp av noe viktig et annet sted, og jeg har vært rastløs og rotløs, følt at verden og livet foregår i et slags parallelt univers jeg ikke slipper inn.

Alt er ordnet, alt er i orden, men katastrofefølelsen som alltid oppstår når noe er i ferd med å forandres, klarer jeg ikke kvitte meg med.

Jeg tror det er biologisk, at menneskeøret ikke skal kunne ignorere barnegråt, det overdøver absolutt alt[...]

Hvis du vet hva kjærlighet er, vet du umiddelbart at den ikke er farlig.

Å være menneske er å være annerledes. Ingen er som alle andre!. At alle mennesker er like mye verd, betyr at du og jeg skal utvise aktelse for hva jeg liker å kalle ulikhetens likeverd!

Be aldri om unnskyldning for at du er den du er - og vær kompromissløs i kampen for homokjærligheten og homoseksualiteten. Kjærlighet kan ikke graderes. Det er like ille å være 70 % akseptert, som ikke akseptert.

Den som har vært elsket, blir aldri glemt.

Å elske var å gi slipp, å våge gi seg hen, ønske å gi seg hen. Å elske var å føle så sterkt for noen at det vant over angsten. Og å våge å stole på en annen, helt og fullt. Det var å føle mer for en annen enn for seg selv.

Vi mennesker overlever det utruligste, om vi må.

Kjærligheta lyt ein ta vare på om ein finn den, la hun til, - uansett når i livet det skjer. Kjærligheta har ingen alder, ikkje slik e ser det.

Tiden leger ikke alle sår, men den la en skorpe over sårene. Det var en viss hjelp i det og, selv om skorpen over hennes sår ennå ikke var mer enn en tynn hinne.

Bare gråt de, det er legedom i slik, sa Karen [...]

[..] valgan vi tar gjenspeile de verdian vi har, ka som betyr nokka for oss.

Ingen kjenner timen, det er det bare vårherre som gjør.

Å ha tillit til hverandre, være trygg på den annens følelsa, e grunnstein eller bærebjelken i et forhold, etter mi mening. Uten den vil alt rase sammen før eller seinare.

Å tilgi sæ sjøl e viktig, først da kan man oppnå fred inni sæ, få sinnsro. Man blir også bedre i stand til å forstå og tilgi andre.

Å dvele med fortida og klandre dæ sjøl over avgjørelsa som ikke kan gjøres om, hindre dæ i gå videre.

Dette var Spania, fargene, arkitekturen, den høye himmelen, solsvidde fjell som sang om hennes barndom.

Stillheten møtte Tirill som en vennlig berøring da hun kom ut i stuen etter å ha dusjet og kledd seg. En ro så myk som bomull.

Han avbrøt henne med et kyss, leppene deres passet sammen som bitene i et puslespill.