Så flott at du bruker biblioteket! Jeg bestilte faktisk 4 bøker der i dag!
Ja,jeg forstår hva du mener! Det er sant,-det renner masse vann fra høye berg på vei til Odda. Godt beskrevet!
Olav H. Hauge! Jeg er så utrolig glad i hans dikt!Hadde det gått an,ville jeg gitt deg mangedobbelt med stjerner!
Bruker de brødristeren også?Høres sånn ut.Han pleier å snu den opp ned før han slenger oppi loffskivene,så kakerlakkene faller ut.Men det er det bare han som vet.Igjen hører han at kjerringene ler.Fæl latter,som brunstige esler.
Dette var en utrolig positiv leseopplevelse! Marit Reiersgård har et rikt språk, og finurlige sammensetninger. Spennende og uforutsigbar!
Jeg er sååååå enig med deg, i hvertfall nesten!!!!. Jeg synest alle historiene var kanonbra...En som jeg ikke husker navnet på sa at hun hadde opplevd ting med Jesus som gjorde at hun BARE MÅTTE tro på Jesus. Jeg tenkte etter å ha lest denne boka når man har leste alle disse historiene BARE MÅ man tro på Jesus<3. No trodde jeg på Jesus før jeg leste boka. Men allikevel ei FANTASTISK bok til STOR oppbyggelse og oppmuntring!!<3 Anbefaler denne boka videre!!!
Bitte Røed blunket så hardt at han kunne sverge på at han kjente et kjølig vinddrag.
Erik sov allerede,eller han lot som.Han hadde stormet rundt i huset etter at de var kommet hjem,med øynene fylt av et vilt og metallisk lys,som om han jaget en usynlig fiende.Til slutt hadde han forlist i senga.
Han var en liten og oppblåst fyr,faktisk så oppblåst at halve håret var blåst vekk i lange viker.
Johan Breisnes sto ved det ene vinduet og forsøkte å følge ett og ett av de tunge snøflakene gjennom lufta helt til de traff bakken.Som å lese rulleteksten til en film,tenkte han.Det gjorde ham svimmel å se snøkjerringene som styrtlanda nedenfor vinduet.
Han hadde for det meste sittet ute i skolegården og røyka,med den tomme skisseblokka på fanget.Dagen hadde gått fort.Minuttene hadde hatt det så jævlig travelt.
En av yndlingsdiktene mine<3
Vinen hadde selvsagt hatt sin virkning,og nå begynte Torkel å komme i det ertende,inkvisitoriske humøret som kunne tirre opp selv en gråstein i fjellheimen.
Torkel Vaa har fram til nå levd et rolig liv,lange dager på advokatkontoret,lange turer med dachsen Aktor.
Et gråtende ansikt bak et ustelt hår,en sprøyte settes i et åpent sår. To sløve øyne,en skjelvende kropp,en forgiftet hjerne sier stopp. Hun finner et sted hun kan søke ly,og setter den brukte sprøyta på ny. Hun synker sammen,det er skjebnen som rår,hun døde lørdag kveld bare 15 år.
Det er mye som finnes, som ikke burde gjøre det, sier Mamma når jeg spør.
Det må en nedoverbakke til for å få en oppoverbakke[...]
Han skal få se at alt som venter i mørke esker, alt som venter i mørke kjellere, kan bli vakkert.