Bokelskere.no

Kan du tenke deg om hver kveld var som denne, å kunne leve livet uten å måtte bekymre seg for hva eller hvem som kanskje ligger på lur, uten alltid å måtte kikke seg over skulderen for å se om noen følger etter? Ville det ikke være fantastisk å kunne glemme hva som kikker over horisonten, bare en gang?.

Det er bursdagen din, John, det er ikke meningsløst. Hver bursdag en av oss er så heldig å oppleve, er grunn til feiring[…]

Det jeg synes er pussig, er at det jeg husker best av Henri nå som han er borte, er det jeg pleide å hate. Som når vi reiste fra sted og kjørte i time etter time etter time på motorveien, på vei til et eller annet sted jeg aldri hadde hørt om, når det eneste jeg ville, var å bare komme meg ut av bilen. Nå er det samtalene vi hadde på de turene jeg husker best. Eller da vi begynt å trene i Ohio, og han fikk meg til å gjøre det samme om og om og om igjen…Jeg hatet det bare så intenst, om du skjønner. Men nå kan jeg ikke tenke tilbake på noe av det uten å smile.

Noen ganger glemmer jeg at det skjedde. Og andre ganger er det det eneste jeg klarer å tenke på i flere dager, svarer hun.

Jeg er sikker på at bruksmåtene vil vise seg når tiden er inne, forsikrer seks meg. Man må sove på slik ting. Det er som regel når du har sluttet helt å tenke på dem at svarene endelig kommer.

Jeg vet det er dumt, men jeg føler på en måte at jeg holder Henri i live ved ikke å lese brevet han etterlot seg. Når skrinet først er åpnet, og når brevet først er lest, vil han ikke ha noe mer å si meg, ikke noe mer å lære meg- og da blir han bare et minne.

Hvis du noen gang stifter bekjentskap med en mann som prøver å drukne sine sorger, så vennligst informere ham om at sorgene hans kan svømme.

Tenker du mye på foreldrene dine? Spør jeg seks. På Lorien, mener jeg. Ikke så mye lenger. Jeg kan ikke si deg hvordan de ser ut engang. Men jeg husker hvordan det føltes å vær nær dem, om du skjønner.

Han utstråler en holdning som sier: Det er slik jeg er, ta meg som jeg er eller la det være.

[…] så lenge vi har vært her, har vi vært så heldige å lære sannheten om skapelsen og hvor vi kommer fra, og hva vårt egentlige oppdrag er her på jorden. Og det står i bibelen alt sammen.

Slik Ruth så det, skulle Gud være en berikelse i samlivet deres. En dyp, felles tro de kunne dele.

Ein treng no ikkje til å vara så gammel for å gift seg, sa Marit ufortrødent. Ikkje om ein har møtt den ein vil ha.

Og så hadde hun et hevngjerrig hjerte. Hun var en av dem som aldri ga seg når det var noe hun ville ha. Hun var som et rovdyr; lå i skjul og ventet på det rette øyeblikket for å slå til.

Gud sto over alt og alle.

Jeg elsker å se tv serier fordi da kan jeg leve meg inn i deres verden samtidig som jeg flykter fra min egen.

Jeg faller alltid for de jeg ikke kan få.

Der kom det et langt utpust igjen.Thea kunne se for seg røyken virvle ut av neseborene til moren.Som en drage,hadde hun tenkt da hun var yngre.

Han kunne ikke huske sist han hadde løpt så fort. Trappene ned til Mottakelsen forsvant under beina hans.De lange korridorene bort til Intensiv for forbi som en DVD på hurtigspoling.