Bokelskere.no

Jeg har mange gode minner fra skoletida i slutten av 1930 - åra. Der lærte jeg at det er viktig å ta hensyn til alle barn og kvart enkelt menneske, ikke minst til alle de som hadde forskjellige sykdommer og store plager. Læreren vår sa ofte: Dere må alltid ta hensyn til disse menneskene, for de kan ha de beste evner,ja, bedre enn noen av oss.

Godhet for andre, kjærlighet for alle var den største lære jeg fikk heimefra.

Alle gode ting er bundet til skaperen sin allmakt og dens funksjon. Derfor er vi tilknyttet og bundet til ham.

Det som gledet meg stort, var at de fleste av de som hadde møtt meg her i Snåsa, fortalte at de fått en annen innstilling til livet. De hadde fått en annen tru på skaperverkets storhet og kristendommens virkelighet. Det gleder meg at min gjerning hadde gitt folket trua på det gode.

Det hadd passa meg utruleg bra å vara både rik og berømt. Hun så opp på moren. Det der har du også noko tå, forsatte hun. Kofor sitt du ellers uti vevstua og frys deg stiv og blå, om det ikkje er for at du ønsker å verta berømt? Mali svarte ikke med en gang. Hun satt og stappet et par ullsokker til Håvard, og stakk seg på nålene i ren forfjamelse. E forstår at det kan sjå slik ut, sa hun omsider. - Men det viktigast for meg er å få veva. Få fram bileta e ber på inni meg. Sjå at det vert til... til noko slags skaperverk, om e kan kall det. E hadd ikkje begynte med vevinga om det ikkje hadde vore av di at e hadd den trangen inni meg til å skap noko

Når mister et menneske grepet og hjernen blir blank? Når det ikke kan sove eller holde ut å være våken?

Kan tusen diamanter måle seg med glitteret i snøen en dag i februar?

Vil kunnskap noen gang skape fred i hjertene, vil den ikke snarere komme med mer uro, uro over alt en forstår at en fremdeles ikke vet?

Det sies at kjærligheten ikke må vekkes før den selv vil, men hvem kjenner kjærligheten og hva dens vilje måtte være, før den er vekket.

Den vakreste sangen kan ingen i verden enes om, men de som har lengtet lenge kan føle at de har funnet den, at ingen sang kan bli vakrere enn nettopp den sangen og klangen som er i stand til å løfte dem ut av et savn.

Der mange er samlet til fest vil noen kanskje føle en større ensomhet enn ellers og smyge seg vekk for å være i fred, ensomheten alene er bedre enn ensomheten blant andre.

Kanskje ville moren hennes,om hun hadde levd,sagt at de skulle latt himmelen være alene om den fargen, moren som aldri brukte en strime av blått i noe hun vevde, fordi hun ikke ville kappes med Guds himmel.

For dei gjeld ikkje allveg berre ein sjølv,dei valga ein lyt ta, la hun til og så fjernt ut av vinduet.

Det er så mykje ein forstår med åran, svarte Sigrid.

Korleis kan det ha seg at e ser julestjerna? spurte hun moren. Han vart da fødd langt nedi jødeland, han jesus. Det er for at Gud har gjeve oss all ei julestjerne,det,svarte moren. Uansett kor ein er i verda, vil ein allveg sjå julestjerna. Så vi ikkje skal gløm tå kofor vi feirer jula, la hun til.

Bestefar,vi huske klemman dine,
kinna dine va varm og ru.
No e du i drømman våres, bestefar,
når vi sovne, våkne du.

Konsentrasjonen i bestefars ansikt minte meg om årringene i et felt tre. Stillestående rynker med tydelige former.

Eg trur eg visste det der og då. At han aldri skulle dra ifrå meg. I alle fall ikkje til nokon andre, eg såg rett inn i han, og der såg eg at det var eit rom for meg, og det rommet passa ikkje til nokon andre, og kan hende var det ikkje nokon andre som såg det heller.

Jeg husker en av favotittkommentarene hans, som han alltid kom med når slekta vår var samla til julemiddag og vi andre hadde spist opp to porsjoner og var stappmette. -eg har berre fylt opp holtanna, eg, sa han. Så forsynte han seg for tredje gang.