Eg studerer germanistikk, og held nett no på å skrive eksamen om boka. Likar spesielt kontrasten mellom Czentovic og Dr. B :-)
Det er den samme fornemmelse av frihet i galskapen som i lykken. Man er fri, men helt for seg selv. Ubundet, fri fra de andre. Uten de andre. Uten sammenheng. Når det ikke gjør altfor vondt, er galskapen en ensom lykke.
Hvis man mister lykken når man blir født, får man den så igjen når man dør?
Kanskje lykken er en revne i livet, full av kjærlighet. Det er det fineste jeg kan si om den. Men den er et sår som gror.
Noen ganger merker vi at vi har sagt noe riktig. Noe som har ligget oss på sinnet lenge, uten at vi har vært helt klar over det. Det kan være noe nytt, aldri før hørt, men allikevel helt riktig. Det oppstår en særegen stemning rundt en, sterk, men også fin og skrøpelig. Og vi kan merke det på den vi har sagt det til, at nå behøver vi ikke si noe på en stund.
Jeg vet ikke om lykken finnes ett bestemt sted. Men når den er der, er det fristende å tro at den har noe med stedet å gjøre. Så blir man nær det stedet.
Den eneste kjærligheten man kunne stole på, var den man selv følte. Den som kom utenfra mottok man usikkert og tvilende. Og derfor med et endeløst behov for mer.
Få gråter som ulykkelig elskende. Sørgende kan gråte like voldsomt, men deres gråt har en annen tone. De gråter fordi noe er forbi, mens ulykkelig elskende gråter over en begynnelse uten fremtid.
Du klarte House of Night, men mener Twilight blei for dumt? House of Night er jo det absolutte lågmålet innanfor vampyrsjangeren.
De færreste tegn er mer enn tilfeldig valgt mål for menneskets fortolkningsbehov. Og de færreste fortolkninger er annet enn bekreftelser på fortolkerens egen situasjon.
Og når tiden brytes, oppstår det sprekker. I dem faller det mennesker. Noen skyves utfor.
«Ifjor midt på sommeren ble en liten norsk kystby skueplassen for noen høyst usedvanlige begivenheter. Det dukket opp en fremmed i byen, en viss Nagel, en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant like så plutselig som han var kommet. Denne mann fikk endog besøk av en ung og hemmelighetsfull dame som kom i gud vet hvilket ærend og ikke torde være på stedet mere enn i et par timer før hun reiste sin vei. Men alt dette er ikke begynnelsen ...»
Mysterier, Knut Hamsun
Ja, dere. Er det flere bokelskere fra Kristiansund her, mon tro?
Klarte ikkje lese videre etter to kapitler. Fæl skrivestil, og skjønte at ho kom til å vere full av fæle klisjéar allereie på fyrste side. Mest bortkasta hundrelappen eg nokosinne har brukt på ei bok.
Ja, herregud. Eg diggar Mr Woodhouse <3
noko som stemmer ganske godt med alle bøkene skrevet av Jane Austen :)
Enig. Synst Renberg kunne ha brukt litt meir tid på denne.
Mr Woodhouse og vellingen hans <3
Forsåvidt elskar eg Emma. Eg har sikkert lest boka 3-4 gonger, og eg ler like mykje kvar gong.
Lenge siden eg leste dinne, men eg likte ho veldig godt! Det var eit eller anna med ho som fekk meg til å lese vidare.
Jeg skriver bittelittegranne på http://www.stigovevoll.no. Blir mest når ånden kommer over meg...