Hmm - Ulysses, f.eks, den brukte jeg veeldig lang tid på. Det gikk sakte, men det gikk på frem.
Hvor lenge kan en bok leses? Hvor tung er en stein?
Jeg leste Tuppen og Lillemor, Sølvpilen, hele Morgan Kane-serien og Isfolket. I tillegg leste jeg en bok av Theresa Charles - mange ganger. Aner ikke hva det var med akkurat den boken... Usynlige Bånd, het den. Ellers husker jeg at jeg lånte Onkel Toms hytte og Veien til Agra på barneskolen, og da jeg hadde passert 15 leste jeg et par bøker av Harold Robbins og Jaqueline Susann som jeg lånte av min eldre søster. Ja, og så bøkene om El Diablo, selvsagt, sønnen til Morgan Kane. Jeg trøster meg med at selv om det jeg leste ikke akkurat var stor litteratur, så fremmet det i alle fall leselysten, og det er jo viktig :-)
Ja, det skjer jo fra tid til annen. Jeg syns det kan virke som om det er folk som leser lite selv, som driver med denne bortlåningen. Nesten som de vil si: se, jeg har lest en bok!! Jeg tar som oftest ikke i mot, sier bare at jeg har flere prosjekt liggende, men at jeg skal be om å få låne den når det passer bedre.
Jeg falt også for coveret til Pinnsvinets eleganse, det sto og ropte på meg i en bokhandel. Hadde ikke hørt om boken før. Men det første jeg tenkte på når jeg så overskriften på tråden var Forføreren.
Ja, det kan du si... de bøkene jeg egentlig ikke liker så godt, tror jeg. Akkurat nå er det Senor Peregrino.
Rart hvor forskjellig vi synes om bøker; jeg satt med følelsen av å ha en juvel mellom hendene. Bare språket, så enkelt, men allikevel med et så omhyggelig valg av ord.
Jeg leser stort sett en bok om gangen, men nå er jeg inne i en periode i livet som er fryktelig hektisk. Man kunne kanskje tro at det da var enda større grunn til å lese den ene boken, men den gang ei. Nå har jeg en på nattbordet (det er den jeg virkelig slapper av med), en i bilen (greit å ha når man skal kjøre ungene på trening, spilling etc og må sitte og vente) og en på do...
Selvfølgelig. Av og til gjør man ting vanskeligere for seg selv enn strengt tatt nødvendig :-) Takk for kjapp tilbakemelding.
Skulle gjerne hatt en 'knapp å trykke på' for å flytte bøker mellom bokhyllene mine. Hvis jeg har plassert den feil, eller hvis jeg finner ut at den passer bedre der eller der.
:-)
Jeg husker at jeg syns boken var god sånn underveis, man visste liksom ikke om det var en 'spøkelsesbok' eller ikke. Men da hele bildet ble avslørt syns jeg bare det virket dumt. Og den av tvillingene som hun ble så fryktelig glad i virket jo bare tilbakestående og merkelig. Hva som fremmet tiltrekningen ble jo heller ikke belyst? Men jeg syns språket var godt, og jeg syns beskrivelsene av antikvariatet var deilig.
Helt enig; nydelig bok. Jeg leste den på originalspråket, og tror at det var med på å sette den rette stemningen. Det er noe med å høre en aksent inni hodet. Jeg husker at jeg lå og leste til langt ut på natten en gang, og nesten ble overmannet av lysten til å reise meg av sengen og gå ut og ta meg en skje med honning (som jeg er veldig glad i).
Jeg leste Pan nå i sommer; det som slår meg når jeg tenker tilbake på denne boken er at jeg irriterte meg så mye over lt Glahn, at det som sikkert er godt forsvant for meg.
Den galne guten min hug hev dåra... er diktet jeg leste til min mann i bryllupet vårt. Jeg har dessverre ikke tullet meg til å lese resten, men så regner jeg med at jeg har noe godt i vente.
Jeg kan ikke erindre at jeg syns Anna Karenina var spesielt koselig.
Jeg var 35 da jeg leste den - tror det må være en god alder haha
Jeg prøvde meg på Sult mange ganger, tre i alle fall, uten at jeg 'fikk det til'. Jeg har hatt den i bokhyllen i tjue år, men ikke før i vinter som var, klarte jeg å lese den ferdig. Men DA satt den som et skudd! Fy søren for en bok - det er nesten som man blir sugd inn i, og føler direkte på kroppen, den desperasjonen som gjennomleves. Jeg er glad jeg ikke ga meg, men prøvde igjen og igjen.
Jeg elsker bøker med omveier; mange små fortellinger og historier som tilsammen lager ett stort bilde. Det har Forføreren. Det er faktisk her jeg har 'navnet' mitt fra.
Jeg synes også at dette er en flott bok. Den er spennende, litt morsom, og koselig. Jeg har lest den sammen med barna mine frem mot jul de siste fire årene. Og nå gleder vi oss til vi skal ta den frem igjen om en liten måned. De er 9 og 11 år, så det blir kanskje siste gangen vi leser den sammen? De er vel begynt å bli så store nå at det klarer seg å se en film eller lese en bok en gang...
Jeg pleier å tørke støv i bokhyllen én gang i året. I forbindelse med at jeg nå legger bøkene mine inn her, så tar jeg pc-en med meg bort til bokhyllen. Det har faktisk vært veldig kjekt å holde på med. Bøker som for lengst er lest, har blitt tatt frem igjen og sett på og kjent på, og minner fra den gang de ble lest (det gjelder ikke alle bøkene, noen blir bare forbigått i all stillhet...) blir tatt frem fra glemselen. En kjekk ting å holde på med i høstmørket.
Jeg har brukt antikvariat.net mange ganger - utrolig bra! Superenkelt, trygt (so far, i alle fall), og kjekt å få en bok som ikke er å få tak i andre steder rett hjem i postkassen. En av bøkene jeg har kjøpt (Et år i min hage) inneholdt endel avisutklipp, og små notater fra forrige eiers egen hage. Veldig koselig.