Bokelskere.no

I hate when assholes have talent. I want to live in a world where good people rule at everything and shitty people suck at everything.

It's like we're in Hogwarts for space, but instead of teaching us magic, they're preparing us to get kicked off the planet.

Og derfor dukket døden opp i en lesebok
da jeg så det diktet
Det handlet om at kjærligheten krevde mot
og det mer enn jeg likte
Men det er lenge siden nå
at vi gikk på den skolen
Det er lenge siden nå
at hun bar den kjolen

Og derfor dukket døden opp som en sprø idé
for da jeg så på henne
og skjønte at hun bare ville være i fred
ble det tungt å leve
Men det er lenge siden nå
at hun var en ung kvinne
som jeg aldri kunne få
noensinne

Det som skjer mot slutten er noe av det vakreste av alt
Bare tenk på høsten, like før bladene har falt
ned på bakken
Varme farver gjør meg øm og glad,
får meg til å forstå at døden er bra

Hope is a powerful thing. Some say it’s a different breed of magic altogether. Elusive, difficult to hold on to. But not much is needed.

Every person has the power to change their fate if they are brave enough to fight for what they desire more than anything.

Time makes us sentimental. Perhaps, in the end, it is because of time that we siffer.

Was my father someone else? And if he was someone else, who was I?

She, was between one heartbeat and the next, ALL OF MAGIC.

Tid er subjektivt: De to politimennene opplever 40 sekunder som flere minutter.

Every step you take away from last Christmas brings you one step closer to the next.

Sometimes when we forget to do things for others, it's because we're too wrapped up in our own problems.

Christmas is never over,unless you want it to be... Christmas is a state of mind.

You are as real as anyone, and your doubts make you more real, not less.

Anybody can look at you. It's quite rare to find someone who sees the same world you see.

Norge, verdas rikaste land, tenkte eg, å gå til grunne her er som å drukne i ein søledam. Eg prøvde å le, men eg fekk det ikkje til. Det var for sant, det var akkurat slik eg følte det, som om eg drukna i ein søledam.

For biologisk sett er vi omtrent det same dyret vi var for hundre tusen år sidan, den gongen vi levde i små flokkar på den afrikanske savannen. Hjernane våre er strukturerte og fungerer slik dei gjorde den gongen, vi forheld oss til og handlar i verda som om vi var ein flokk jegerar og samlarar på evig leiting etter mat og tryggleik til oss sjølve og våre nærmaste, og sjølv om det ikkje går ein dag utan at vi hører og les om klimakrisa og alt ho fører med seg, er vi ikkje i stand til å ta krisa innover oss, ikkje før det er for seint, tenkte eg.

… jeg innrettet meg etter forholdene, med denne evnen mennesket har til å tilpasse seg alle situasjoner, det er bare å se på historien, selv i de mest umenneskelige og grufulle sammenhenger tilpasser menneskene seg, innretter seg, og det, sa jeg til Clara, på grunn av min hang til svulstige uttalelser, er både den beste og den dårligste nyheten for menneskeheten, for det betyr at det holder å forandre verden for å forandre menneskene, eller iallfall flertallet av dem, og Clara hørte ikke etter, det er ikke nødvendig å forandre dem individ for individ, det ville tatt for lang tid, menneskene tilpasser seg, de holder ikke ut, de tilpasser seg.