Bokelskere.no

Jeg har lest den og er helt enig med deg! ;-)

Det du nevner har masse å si! Men det slår ikke alltid til likevel. Jeg og min søster vokste opp med litteraturelskende foreldre og masse lesing på senga opp gjennom hele oppveksten. Jeg er storleser, mens min søster ikke leser noe som helst.

;-)Det siste spørsmålet du stiller ("hvor lenge er det siden du leste new York-triologien") gjør at også jeg går i meg selv nå. Kanskje det er dags å lese novellesamlingen på nytt og se om jeg opplever denne annerledes i dag enn da jeg leste den for 13-14 år siden ... man har forhåpentligvis blitt mer moden med alderen, mer dedikert som leser ... håper jeg ... ;-)

Auster er blant mine favorittforfattere, og lenge følte jeg meg veldig alene om å kjenne til hans bøker. Han har åpenbart fått en ny vår, for de siste 5-6 årene har flere og flere fått opp øynene for hans bøker. Og det er morsomt!

Så surmaget kritisk ønsker jeg faktisk ikke å bli! Så får det heller være at jeg naivt svelger den ene blødmen etter den andre. Jeg kan leve med det! ;-)

Det var ikke min mening å advare mot New York-triologien. ;-) Opp gjennom årene har jeg imidlertid "reddet" mange fra å gi opp Auster etter at de har slitt med New York-triologien. Denne novellesamlingen ER spesiell og temmelig smal, og jeg oppfatter den heller ikke som veldig representativ for alt det andre Auster har skrevet. Rent bortsett fra at de fleste bøkene hans handler om fremmedgjøring, livets tilfeldige spill og hvilke konsekvenser dette kan få. Og er det noe novellene i alle fall handler om, så er det fremmedgjøring ... og kanskje også det meningsløse ved tilværelsen .... ? Eller hva tenker du?

Så fint at denne boka falt i smak!

Jeg leste nylig en kritikk av språket i denne boka - ført i pennen av Jørgen Roeim (hvis jeg ikke husker helt feil). Han mener at denne boka er et språklig makkverk. Mange av de tingene han har påpekt, tenkte jeg ikke over mens jeg leste boka. Tvert i mot følte jeg at den var så levende skrevet! Men men ... ;-) På en måte er jeg glad for at jeg ikke er så til de grader kritisk når jeg leser en bok ... Noe av gleden ved å lese må bli borte da ...

Men det velger da folk selv! Om de ønsker å se TV-serien eller ikke, mener jeg. Jeg får aldri nok av denne historien, og har både lest bøkene, sett filmen med Vivian Leigh, sett teaterstykke og er nå i gang med TV-serien. Dessuten har jeg en DVD med Greta Garbo i hovedrollen som Anna Karenina liggende. Og jeg kommer også til å "lese" boka som lydbok snart. Jeg sier ja takk til alt - det ene utelukker ikke det andre. Og så kan jeg selvsagt ha masse meninger om hva jeg synes om de forskjellige uttrykksformene. Bøkene vil som regel alltid være best uansett. Om så er at noen bare ønsker å se TV-serien fordi de oppfatter bøkene som for tunge etc., så spiller vel det heller ingen rolle. TV-serien er bedre enn ingenting, og alle skjønner vel at dette ikke blir det samme som å ha lest bøkene. ;-)Lidenskap er en vesentlig ingrediens i historien om Anna Karenina, så det er vel ikke til å komme forbi at en regissør ønsker å krydre filmen med lidenskapelige scener ... ;-)

Det var sikkert bare en skrivefeil! ;-) Uansett en stor takk til Ann Christin, som minnet om dette i går. Jeg holdt på å glemme det, men fikk det med meg pga. denne påminnelsen! ;-)

Du har mye fint i vente! La det gå litt tid, og se om du f.eks får tak i både Mors og fars historie og Heimlandet. Barndom som lydbøker. De er faktisk verdt å høre om igjen!

Jeg elsket begge disse bøkene! Selv valgte jeg å lese dem som lydbøker, og å høre Hoems egen stemme var nesten som poesi. Etter dette har jeg lest omtrent alt jeg har kommet over av hans bøker. Flere burde virkelig få opp øynene for bøkene hans!

Det er jeg HELT enig i!!!!!! ;-)

Dette har utviklet seg til å bli en veldig interessant diskusjonstråd, hvor det ene interessante boktipset etter det andre dukker opp. Jeg håper mitt innlegg løfter tråden opp, slik at flere kommer med innlegg! ;-)

Jeg har kommet et godt stykke ut i boka, og jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg mener: boka er helt mesterlig! Måten Tiller skildrer mindreverdighetsfølelse og hva dette gjør med mennesker, hvor lite rause mange fremstår som, hvordan enkelte hevder seg på andres bekostning ... det er jo så gjenkjennelig! I denne boka synes jeg han borer dypere i hovedpersonene enn han gjorde i den første boka. Det er kanskje først og fremst derfor jeg liker denne boka enda bedre enn den forrige, som jeg også likte veldig godt.

Jeg har tidligere tatt dette opp som et problem, og da var det en bokelsker som nevnte at hun fikk treff på min omtale ved å google etter boka (gjaldt "Sjakknovelle" av S. Zweig - som jeg altså måtte legge inn her selv).

Kanskje dersom vi lykkes i å skape litt mer blest rundt Zweigs fantastiske bøker, så er det noen som skjønner at disse bøkene bør utgis på nytt?

Ja, jeg har nokså nylig kjøpt den selv. Mest sannsynlig ligger den ikke inne i bokbasen her, slik at du må legge den inn selv. Det måtte jeg f.eks gjøre med Stefan Zweigs "Sjakknovelle".

Picassos "Guernica" in real life er verdt et Madrid-besøk! Jeg er så fascinert av bildet og historien bak dette at jeg for lengst har anskaffet meg en innrammet plakat av bildet. Dessuten kan jeg anbefale Bolings roman "Guernica". Kanskje ikke et litterært storverk, men bildet "Guernica" ble i alle fall enda mer menneskeliggjort for meg.

Den traff i alle fall meg i mellomgulvet! ;-)

"Hvor er den menneskelige natur svakere enn i en bokhandel?"

Henry Ward Beecher - Star Papers

Absolutt! Jeg følte så med mølleren hele tiden under lesingen, og var aldri i tvil om at dette var forfatterens hensikt.

Louis Severin Hogganvik, en mann i slutten av 50-årene, ble arrestert av Gestapo 10. januar 1945, mistenkt for kommunistisk virksomhet. Ni dager senere var han død. Han var da så ødelagt av tortur at han ikke orket mer og begikk selvmord. Hvem var denne mannen, som bodde i Sjølingstad i Sør-Audnedal, og som etterlot seg kona Theodora og døtrene Birgit og Anna? Alt familien visste var at han ble anbrakt på Arkivet, et av landets mest fryktede Gestapo-hovedkvarterer. I tiden etter Louis´forsvinning levde familien i håp om at ektemannen og faren en dag skulle komme hjem. Ingen fortalte dem om at han allerede var død ... Var Hogganvik den motstandsmannen som tyskerne mente at han var? Dette og mye mer forsøker Gaute Heivoll å finne svar på.

Denne boka handler vel så mye om de utfordringer forfatteren Gaute Heivoll støtte på underveis i skriveprosessen, som den handler om Louis S. Hogganvik selv. Sånn sett er den et interessant dokument mht. hvilke utfordringer en forfatter støter på når han/hun skal rekonstruere fortiden flere tiår tilbake. Og det er i lys av dette denne boka må leses, kom jeg til mens jeg midtveis i den lurte på hva forfatteren egentlig kom til å finne ut til slutt. For når alt interessant arkivmateriale fra tyskerne selv ble ødelagt i og med kapitulasjonen, så var det jammen ingen enkel oppgave Heivoll hadde mens han jobbet med å nøste opp trådene i historien. For det var ikke alle dører som var mulige å åpne ...

Min interesse for å lese mer av hva Heivoll har skrevet, våknet da jeg holdt på med hans siste bok "Før jeg brenner ned". Og nok en gang erkjenner jeg at denne mannen kan skrive! Han har riktignok en noe særegen måte å skrive på, som jeg underveis i lesingen var litt usikker på om passet helt i en dokumentarisk bok. Men i og med at han selv har insistert på at dette er en roman og ikke en dokumentar, er det enkelt å tilgi ham dette fortellergrepet som altså er repeterende i stilen. (Liten diggresjon: jeg synes nesten alle lovende norske forfattere skriver på den samme repeterende, lett manende måten for tiden. Har de gått på samme skrivekurs?)

Alt i alt har jeg stor beundring for den vanskelige oppgaven Heivoll har hatt med å rekonstruere hva som skjedde med Hogganvik de siste dagene av hans liv, til tross for at det bare forelå noen få linjer med skriftlig materiale om ham. Jeg er spesielt interessert i alt som har å gjøre med andre verdenskrig, så sånn sett bare måtte jeg lese denne boka. Terningkast fem fra meg.