Hoem forteller i denne boka om sin barndom og oppvekst i hjembygda Hoem, eller Karviland som det het i gamle dager. Dette er historien om en ung gutt/mann som etter hvert føler seg kvalt av forventningene hjemme og som må bort for ikke å bli gal.
Han beskriver et bedehusmiljø, hvor det er utenkelig å snakke om noe personlig, om hvor vanskelig det er å stikke seg ut og hvor viktig det er å unngå at "noen får noe på en". Fordi ingen snakket om noe personlig ble de mest ansikter og ikke personer, og den unge Hoem drømte om å bli en virkelig person. Til tross for karrige oppvekstvilkår, fortielser og mangt som kunne fremkalle både skam- og skyldfølelse, skriver han med humor og varme om forholdene som satte sitt preg på ham og den han skulle utvikle seg til å bli.
Som fjortenåring reiser han hjemmefra med en drøm om å bli forfatter.
Med fare for å gjenta meg selv hver gang jeg har lest en "ny" Hoem-bok: dette er nok en perle av en bok fra Edvard Hoem! Han har en egen evne til å skildre menneskers dypeste vesen med få, presise ord.
Viser 4 svar.
Ikke lenge siden jeg las "Mors og fars historie" og nå er boka "Heimlandet. Barndom" også lest.
Jeg må si jeg har blitt glad i den ærlige måten han forteller historier på. Den lette usentimentale stilen, oppriktigheten og varmen gjør boka til en flott opplevelse å lese.
Begge bøkene er framstilt som et bilde på en svunnen tid som aldri kommer tibake.
Jeg elsket begge disse bøkene! Selv valgte jeg å lese dem som lydbøker, og å høre Hoems egen stemme var nesten som poesi. Etter dette har jeg lest omtrent alt jeg har kommet over av hans bøker. Flere burde virkelig få opp øynene for bøkene hans!
Ja, jeg kan tenke meg det var flott å høre han lese. Jeg så han så tydelig for meg når jeg las at det var helt nifst.
Vær sikker, jeg kommer garantert til å lese mer fra hans forfatterskap.
Du har mye fint i vente! La det gå litt tid, og se om du f.eks får tak i både Mors og fars historie og Heimlandet. Barndom som lydbøker. De er faktisk verdt å høre om igjen!
Sist sett
