God og grundig, men samtidig lettlest og underholdende om tegneseriehistorie. Anbefales!
Silje siterer Martian Time-Slip (S.F. Masterworks) av Philip K. Dick
11:47, 25. november 2016 Ingen har det som favoritt.
I'm not much but I'm all I have.
Silje siterer Martian Time-Slip (S.F. Masterworks) av Philip K. Dick
11:45, 25. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Everything wears out eventually. Nothing is permanent. Change is the one constant of life.
Veldig god serie. Norrøn mytologi gjør seg som spenningselement i skjønnlitteratur.
Antagelig årets største leseropplevelse. Jeg skal glatt innrømme at både beskrivelser og dialoger kunne blitt i overkant lange og snirklete om jeg skulle lest dette på papir, men formidla av Richard Armitage, er dette perfekt!
Silje siterer Speaker for the dead av Orson Scott Card
14:14, 23. november 2016 Ingen har det som favoritt.
When you really know sombody you can't hate them. Or maybe it’s just that you can’t really know them until you stop hating them.
Silje siterer Speaker for the dead av Orson Scott Card
14:11, 23. november 2016 Ingen har det som favoritt.
This is how humans are: We question all our beliefs, except for the ones that we really believe in, and those we never think to question.
Er man glad i å lese og skrive, da er man faktisk glad i språk også.
Både skam og skamløshet betinger et kollektiv av "de andre", eller i det minste av et "du".
Skam forutsetter at det finnes noen å skamme seg for. Slik er skamfølelse på et vis et luksusfenomen. Det er bare de som lever med et visst minimum av sosiale nettverk som over lengre tid kan gå og bære på en skam.
Silje som svar til [ Slettet bruker ] :
10:20, 21. november 2016 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Dukkeføreren roman av Jostein Gaarder av Jostein Gaarder
Jeg tror ikke det handler om å være alene eller ikke. Jeg tror det handler om følelsen av å være ensom. Denne følelsen kan man ha om man er fysisk alene eller sammen med andre. Jeg tror de som føler seg ensom vil gjøre det meste for å prøve å døyve denne vonde følelsen, hvordan det gjøres er helt individuelt.
Fortsatt genial bruk av gamle foto for å bygge opp rundt historien. Men det er jo ikke nytt og originalt som i bok en... Hadde vært en fordel å ha hatt den første boka mer friskt i minne (filmen teller ikke, den tar jo av i helt andre retninger), men kom greit inn i det. Og absolutt lesverdig!
Mari siterer Invisible Man (Penguin Modern Classics) av Ralph Ellison (side 15)
16:38, 16. november 2016 Ingen har det som favoritt.
It took me a long time and much painful boomeranging of my expectations to achieve a realization that everyone else appears to have been born with: That I am nobody but myself.
Siden forfatteren har gitt ut boka "Sokker" tidligere, regna jeg med at denne inneholdt oppskrifter på lange strømper. Sånne er det ikke for mange av. Men nei. I all hovedsak var det sokkeoppskrifter her også, og det trenger jeg strengt tatt ikke flere av. Når det er sagt, er dette godt skrevne oppskrifter med gode og lettleste mønstre, så det er ikke noe galt med den i så måte.
Mari siterer The white album av Joan Didion (side 146)
16:04, 15. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Certain places seem to exist mainly because someone has written about them. Kilimanjaro belongs to Ernest Hemingway. Oxford, Mississippi, belongs to William Faulkner, and one hot July week in Oxford I was moved to spend an afternoon walking the graveyard looking for his stone, a kind of courtesy call on the owner of the property. A place belongs forever to whoever claims it hardest, remembers it most obsessively, wrenches it from itself, shapes it, renders it, loves it so radically that he remakes it in his image.
Mari siterer The white album av Joan Didion (side 11)
16:00, 15. november 2016 Ingen har det som favoritt.
We tell ourselves stories in order to live.
Mari siterer Invisible Man (Penguin Modern Classics) av Ralph Ellison (side 3)
15:59, 15. november 2016 Ingen har det som favoritt.
I am an invisible man. No, I am not a spook like those who haunted Edgar Allan Poe; nor am I one of your Hollywood-movie ectoplasms. I am a man of flesh and bone, fiber and licquids — and I might even be said to possess a mind. I am invisible, understand, simply because people refuse to see me. Like the bodiless heads you see sometimes in circus sideshows, it is as though I have been surrounded by mirrors of hard, distorting glass. When they approach me they see only my surroundings, themselves, or figments of their imagination — indeed, everything and anything except me.
Denne helga har jeg vært på hyttetur hos søsteren min og hennes familie. Hyttetur og kortspill synes jeg hører sammen og vi har hatt noen store kortspill dueller :)
Selv om det har vært skikkelig lesevær, regn og sludd, har jeg ikke lest så mye. Har lest noe av Tore Renbergs roman Mannen som elsket Yngve. Jeg liker selve historien, men syns han gjentar mye unyttig. Ellers er jeg snart ferdig med Anne Brontes Agnes Grey, som jeg synes er en god roman i forhold til forfatterens epoke.
For en merkelig bok! Et par av novellene var fantastiske, noen fullstendig absurde, noen uforståelige. Så deilig å lese noe som ikke likner på noe som helst annet.
Welcome to the human race. Nobody controls his own life.
Sist sett
