Bokelskere.no

Begjær og besvær

«Jeg dro ned til bror. Tok bussen langs kysten og hoppet av ved efire. Så gikk jeg mot bygda. Det snødde tett og veien blåste igjen. Fnuggene boltret seg på innsiden av de lave støvlene og anklene frøs som i barndommen».

Slik begynner debutromanen til Karin Smirnoff, og for finnmarkinger og folk fra nord, er det et velkjent landskap hun beskriver, både kulturelt og geografisk.

De som har lest anmeldelsene mine de siste årene har nok fått med seg at jeg har en forkjærlighet for litteratur fra Nordkalotten, og Jordmora (2013) av Katja Kettu har lenge vært en av mine største litterære opplevelser. Men nå har Kettu fått konkurranse av Karin Smirnoff som debuterte med denne første boka i Kippo-trilogien.

Hovedpersonen og jeg-fortelleren er Jana Kippo. Hun dukker opp i den fiktive bygda Smalånger i Nord-Sverige etter mange år borte. I denne boka får vi ikke vite hva hun bedrev tiden med, og hvor hun har vært før hun kom tilbake til Smalånger. Når Jana kommer hjem er det for å redde tvillingbroren som heter Bror, og som holder på å drikke seg i hjel. Teksteksemplet er fra de første sidene der Jana har kastet ut enorme mengder søppel og skrot og nå er det tid for å vaske:
«Det sies at alle mennesker er gode til noe. Jeg nøt å se det åremønstrede såpegulvet tre fram og limfargen på brystpanelet lyse igjen. Nøt at kokende vann løste opp mat fett oppkast og andre substanser som hadde fått ligge igjen som en hard skorpe på fliser og benker i kjøleskap og i det store spiskammerset. Jeg nøt til og med å se den snurrende vaskemaskinen løse opp måneder kanskje år av skitt på sengetøy gardiner tepper og klær og til slutt å få henge dem opp i tørkeskapet. Jeg skulle vaske bort angsten til broren min akkurat slik jeg vasker bort min egen. Det var som å spille tetris. Bitene falt på plass og skubbet bort alle tilløp til andre tanker.

Bror satt i kjøkkensofaen og så likegyldig på. Av og til tok han en slurk øl. Da flaska var tom gikk han til spiskammerset og hentet én til. Kanskje jeg hadde kommet for seint»

Grusom barndom

Jana prøvde å drepe faren med en høygaffel da hun var tretten år. Hun lyktes ikke, og hver gang hun tenker på faren er det med «må du hvile i ufred.» Faren var et monster, en brutal og hjerteløs mann, og moren var så underkuet at hun ikke kunne stoppe ham, verken for egen del eller når han gikk løs på tvillingene. Det er grove overgrep som gradvis blir avdekket uten at jeg skal avsløre for mye nå.

Hjemmetjenesten i Smalånger trenger vikarer, og Jana får seg jobb der. Hun blir kjørende rundt i den ligge bygda for å stelle syke og døende mennesker som stadig vekk minner henne på hvem hun var, og hvem faren var. Hun blir kjent med John, naboen som bor alene i et hus uten strøm, og som har mange indre demoner å kjempe med. John er den harde, hårete, ruglete mannen som er blitt beskylt for å drepe Maria, en kvinne Jana aldri hadde hørt om før hun kom tilbake til Smalånger, men som viser seg å være hennes halvsøster. Jana prøver å holde seg borte fra John, men hun trekkes likevel stadig mot han og det han kan tilby henne.

Oversetter Monica Aasprong har gjort en utmerket jobb selv om Karin Smirnoff ikke har gjort det lett for henne. Smirnoff har tatt noen uvanlige litterære grep som fungerer godt, men som må ha vært en stor utfordring for Aasprong. Det finnes ikke et eneste komma i teksten, og de fleste egennavnene blir skrevet med liten forbokstav og med både for og etternavn sammen; janakippo og brorkippo. Dialogene er ganske ofte på dialekt, og her har oversetteren blandet dialekter fra Troms og Finnmark og skapt noe helt nytt.

Jeg dro ned til bror er en av disse bøkene som jeg aldri kommer til å glemme, og jeg håper mange får øynene opp for Karin Smirnoff og hennes forfatterskap. Jana Kippo fremstår som en blanding av Lisbeth Salander og Shuggie Bain. Knallhard, sårbar og skadeskutt, men likevel full av livslyst og begjær. Romanen ble nominert til August-prisen i Sverige, og bøkene om Jana Kippo har nå solgt over 500 000 eksemplarer i Sverige. Karin Smirnoff (f.1964) har tidligere jobbet som fotograf, journalist, karateinstruktør og i restaurantbransjen. Smirnoff er bosatt i Piteå

Skremmende dagsaktuell

Spennende nok, men aaaaalt for lang og skravlete. Noe merkelig lest, oppleseren prøver å snakke breiere enn hun får til, men det får så være.

Liker spesielt hvordan plottet gradvis avsløres for leseren, det er snedig gjort. Har lest litt for mange bøker i genren til å bli skikkelig overraska over slutten, men den sitter uansett som ei kule.

Litt forblik The Hunting Party, men bedre bygget opp. Hørte den engelske lydbokutgaven, lest av flere skuespillere, anbefales!

Jeg liker denne serien! Litt mange navn å holde styr på i denne, men sånn er det.

Litt Agatha Christie-preg over denne hvor en gruppe mennesker er stranda i et herskapshus på ei øy langt ute i ingenting. Mer blodig enn Christie, da. Veldig spennende og er overordentlig imponert over oppleseren som håndterer et utall dialekter og aksenter med god flyt.

Godt å se Knausgård tilbake i fint, gammelt driv! Likte ikke alle deler av boka like godt og det ble nok i overkant mange løse tråder, men i all hovedsak god, tankevekkende og medrivende bok.

Rart og fint og typisk King. Men veit ikke om han får de ulike elementene til å henge så godt sammen denne gangen.

Jackson Brodie er en fin fyr som opplever riktig spennende ting, men denne gangen synes jeg forfatteren kludrer det til for ham med alle hoppene i kronologi. Jeg synes ikke det tilfører historien noe, det blir bare forvirrende. Ellers godt plot og karakterer leseren bryr seg om.

Denne likte jeg godt, særlig hvordan det historien sakte snevres inn mot kjernen. Det er ikke ofte at det jaktes på morderen uten at leseren vet hvem offeret er, men her fungerer det utmerket.

Det er farlig å gå på skole for unger med spesielle evner, det har vi lært av utallige bøker, men fullt så farlig som her, har det nok aldri vært før! Men det blir litt mye død og vold. To minutter pause nå og da hadde gjort seg.

For forutsigbar, langtrukken innimellom og overdramatisk andre steder. Men en så god idé!

Begynte som en amerikansk tenåringsklisjé, men kom seg da handlinga flytta til Skottland. Fin for ungdom som liker overnaturlig spenning uten for mye gugg og grøss.

Nydelig og originalt om å være annerledes. Passe mix av ytre og indre spenning og et herlig persongalleri. Anbefales!

Super som lydbok over fjellet, spennende, original og tankevekkende. Men litt omstendelig, synes jeg. Vi lesere er ikke så dumme at vi må bli minnet om det som skjedde for fem minutter sida. Stort sett, i alle fall. Og neste Beltøbok bør handle om Odin, ellers blir jeg skuffa!

Veldig spesiell krim, ikke for dem som er ute etter heseblesende spenning. Men den nerven som ligger der ... Jeg har spesielt sansen for de ulike fortellerstammene, og at de både har personlig språk og ulik målform. Jeg likte boka kjempegodt, gleder meg til hennes nye!

Spennende og artige vrier på kjent eventyrstoff, men skjemmes av komma- og preposisjonsfeil