Bokelskere.no

Første del omhandler mordet på Rosie Duff og mistanken mot de fire kompisene som fant henne i det hun døde på kirkegården i snøstormen. I del to følger vi de fire 25 år etter når saken gjenåpnes som "cold case". (Jeg røper ikke noe, vi vet fra begynnelsen at de ikke løser dette i første runde.) Jeg likte definitivt del en best. Miljøet i universitetsbyen St. Andrews på slutten av søttitallet ble svært levende for meg. Og de fire gutta er et herlig, om til tider forstyrrende, bekjentskap. I del to synes jeg det glipper litt. Det hele blir noe flatt og jeg er slett ikke sikker på om løsningen er troverdig. Men alt i alt god tidtrøyte og lest med deilig skotsk aksent.

Njei. Denne typen fortellinger bæres av hovedpersonen, så når jeg ikke finner hovedpersonen troverdig, rakner hele greia for min del. Jada, en voksen dame innafor autismespekteret kan nok finne på mye rart, men å få besvimelsesanfall av uorganiserte bestikkskuffer, det er for teit. Å skrive formelle brev til rotter også. For all del, det er sjarmerende historier og personer her, men helheten holder ikke for meg. Forfatteren hadde adskillig bedre tak på Oves personlighet enn på Britt-Maries, synes jeg.

Ikke den beste. For mye intriger og for lite tidreiser etter min smak. Men sjarmerende likevel. Som alltid.

Oldemor handler om en gutt, Lukas, som er på besøk hos sin oldemor på sykehjemmet. Når han kommenterer oldemor sine øyne eller at hun har rynkete hender ol., så forteller hun historier fra sitt liv, om hva hun har sett med de øynene og hva hendene har holdt. Boken er rørende fordi den viser hvor mye et gammelt menneske har å tilføre et lite barn gjennom sine erfaringer, og også omvendt. Barnet har nysgjerrigheten og oldemor har tiden til å svare. Jeg kjente også på at det er trist at mange gamle ikke får dele av denne visdommen til noen. Anna Fiske sin karakteristiske strek er kjent for meg gjennom Hallo-bøkene, myldrebøker som er veldig populære hjemme hos oss, og hun har visst skrevet flere bøker og tegneserier om gamle menneskers samspill med barn.

Vi møter, Maddy, som lever innelåst i huset sitt på grunn av en sjelden sykdom som gjør at hun ikke tåler noe, hun er rett og slett allergisk mot verden. Moren er lege og overvåker datterens helse nøye og har ansatt en sykepleier som er med henne på dagtid. Disse to menneskene er stort sett de hun ser i løpet av en dag. Helt til det en dag flytter inn noen nye i nabohuset, og hun og nabogutten, Olly, får kontakt gjennom vinduet og etter hvert sender de hverandre e-poster. Boken fortelles av Maddy, men også gjennom e-postene, lapper, chatter, tegninger osv. Jeg ble virkelig sugd inn i Maddy sin fortelling og hennes lengsel etter noe mer enn livet hun i 17 år har levd inne i huset med moren. Olly vekker noe i henne og dette er en helt spesiell Coming-of-Age-historie.

The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian handler om å vokse opp og å leve på et indianerreservat, nærmere bestemt, Spokane Indian Reservation. Den handler om Junior, barn av alkoholiserte foreldre, som de fleste på indianerreservatet, og født med skader mors alkoholbruk under svangerskapet. Men hans er i hvert fall ikke voldelige slik som bestevennen sin far. Det er nemlig et trist scenarie vi blir presentert for på reservatet, et isolert sted uten muligheter der drikkingen blir den eneste utveien for mange. Junior prøver mot alle odds å få seg en ordentlig utdanning. Han bestemmer seg for å begynne på en skole utenfor reservatet, noe som byr på mange utfordringer som både lang skolevei, penger og motstanden han møter på reservatet. Til tross for all elendigheten er boken både morsom og varm. Et spennende krydder er alle illustrasjonen av tegningene til Junior som er ispedd boken. En kjempefin bok og ny favoritt hos meg.

En samling historier fra en oppvekst i Sør-Afrika både før og etter apartheid. Jeg hørte den på lydbok lest av forfatteren selv, og det kan absolutt anbefales. Trevor Noah er en god forteller både i ord og fremføring og leser inn denne boken med varme, humor og stor innlevelse. Til og med de mer alvorlige historiene blir ofte også morsomme. Han introduserer gjerne hver historie med å fortelle litt om det politiske klimaet i Sør-Afrika og viktige kulturelle forskjeller og gir nyttige perspektiv til handlingen. En bok som lærte meg noe og fikk meg til å både le og tenke, fra en kjendis som virkelig har en historie verdt å fortelle.

Søt og sjarmerende krim med personer jeg brydde meg mer om enn krimintrigen. Ikke noen stor krimroman, og tviler på om den hadde fått noe særlig oppmerksomhet om ikke forfatteren var kjendis, men kos. Og det løfter jo lydboka himmelhøyt at han leser sjøl, for det kan han!

Feministisk miljøaktivisttegneserie, faktisk! Litt i overkant healing feeling for meg, men kul og original.

If I Was Your Girl handler om Amanda, som ble født Andrew. Etter depresjon, selvmordsforsøk og mobbing flytter hun fra mor til far, og et sted der ingen kjenner hennes bakgrunn. Her skal hun starte på nytt, både på skolen og ved å opprette et forhold til sin far som hun ikke har hatt særlig kontakt med etter skilsmissen. På den nye skolen går det overraskende fint og hun blir tatt inn i varmen hos en populær venninnegjeng. I tillegg får hun oppmerksomhet fra gutter og forelsker seg etter hvert. Hun begynner å slappe av, men kan hun stole nok på disse menneskene til å fortelle dem sannheten?

Forfatteren har sagt at hun har valgt å gjøre veien til Amanda litt enklere enn det den vanligvis er for en transperson ved å både la henne ha et feminint utseende, ha en støttende familie og ved å la venner og forelskelse komme relativt lett til henne. Dette er nok et grep gjort for at vi bedre skal se personen Amanda og ikke bare problemene hun støter på, og kanskje også for at vi lesere skal få en litt enklere vei til å forstå og akseptere. Det er altså et forsøk på å lage en positiv historie om en ung transperson for andre unge lesere, noe som forfatteren lykkes med og som jeg tenker er viktig.

Det kommer likevel godt frem at dette har vært en lang vei for Amanda og at hun har vanskelig for å slippe folk innpå seg. Boken gir oss noen tilbakeblikk fra tiden før operasjonen og underveis som viser hvor ulykkelig hun var som Andrew, og frem til kort tid før hun flyttet som forteller hvordan det var å leve et sted alle visste om operasjonen. Selv om boken er relativt lettlest, er den både interessant og velskrevet. Jeg må også innrømme at jeg fikk rokket ved noen fordommer jeg ikke egentlig visste at jeg hadde.

Omtalen ble først publisert her.

Blodmeridianen av Cormac McCarthy er en bok som ligger an til å bli årets slitebok, men jeg tror den var verdt det. Proppfull av detaljer og skildringer av både landskap og vold, og lite følesler, gjør dette til tøff lesning både språklig og tematisk, selv om jeg slet mest med førstnevnte. Dette er en bok man må ha tid og ro til å lese og det var først da jeg satt meg ned noen timer i fred at jeg fikk litt taket på boken. Jeg skal innrømme at det var en lettelse å bli ferdig med denne da universet ikke er et sted du ønsker å være. En spesiell leseopplevelse.

Sterk og ubehagelig ungdomsbok om voldektskultur.

Herlig! Monstre og helter og skurker og alt som skal til.

Var så beigeistra for bok en at jeg nesten ikke hadde lyst til å lese denne i frykt for å bli skuffa. Teite meg. Dette er så bra! Utrolig godt gjort å kunne skildre varme, glede og skjønnhet i bøde natur og mennesker på denne måten. Jeg vil bo i Karins kjøkken! Og så kommer mørket, kulden, sviket og ondskapen. Like godt beskrevet. Ikke rart denne var vanskelig å legge bort!

Burde kanskje tatt en lause mellom bok to kg tre, for dette ble litt mye. Men fortsatt spennende og originalt med en historie som hele tiden tar uventede vendinger.

Synes ikke sammenhengen mellom hovedpersonens arkeologiprosjekter og krimintrigen fungerer så godt i denne. Det bli mer en rekke løsrevne hendelser som faller sammen i tid, enn noen helhetlig historie. Men liker jo personene og miljøet, så koste meg likevel.

Herlig! Like god mix av spenning og humor som i bok en. Og det er så deilig med skikkelig onde superskurker som vil overta verden. Moahahahahaaaaa!

Boka er jo vidunderlig fantastisk, men denne lydbokversjonen er sånn passe. Usikker på oversettelsen og oppleseren har en merkelig setningsmelodi. Men godt selskap fram og tilbake til vestlandet likevel!