Bokelskere.no

Det forbauser meg at så få her har lest denne. Eller? hvorfor visste for eksempel jeg (ivrig leser gjennom årtier) ingenting om hverken forfatter eller bok? den kom på norsk i 2010. To år etter at den ble utgitt i hjemlandet, Frankrike. Der ble den en salgssuksess og mottok en pretisjefylt pris:Prix Goncourt des lycées (mindre betydning for meg, bokpriser generelt. Viktigere at boken der vekket berettiget oppsikt. Jean-Michel Guenassia 59år) var godt kjent , men ikke som romanforfatter. Den tidligere advokaten var godt kjent som manusforfatter for TV og teater. At han er født i Alger ser heller ikke ut til å ha den betydning man skulle tro, for selv om "Algeriekrigen" spiller en indirekte rolle i familien til fortelleren Michel 12 år ved handlingens start, er der ingen omtale eller for/mot denne krigen overhodet i denne boken. Tidsbildet er ellers gitt ved at hver del er angitt med måned/år , slik at vi for eksempel raskt regner ut fortellerens alder til enhver tid. Han som andre opplever en heftig forelskelse i en jente, men det at de er kun 16 og mindreårige overfor loven spiller mindre rolle enn at hun er jøde. Ikke at Michel har noen fordom eller forhold det hele til jødedommen , men det har derimot jentas far som aldri kan tillate at hans datter gifter seg med en ikke-jøde! En fin og forsiktig vinkling av jøden som problem. Et verre problem finnes i sjakk-klubben Balto, der alle er avhoppere fra" Sovjet-systemet" og dette systemet på det mest grusomste i slutten av Stalin Epoken. de fleste av dem er leger, og de fleste av dem er til og med overbeviste kommunister, det legges ikke skjul på at deres "forbrytelse" overfor Stalinismen er at de er jøder, alle som en. (En påstand gikk den gang om at Stalin utryddet flere jøder enn Hitler, bare at Stalins soldater avslørte leirene i Polen , mens ingen kunne få innsikt i tilsvarende leire i Sovjet! Likevel tar ikke forfatteren stilling til slike eller andre politiske påstander, hverken "her eller der". Alt fremkommer gjennom samtaler mellom disse avhopperne som tar de jobber de kan få i Paris, helst som Taxi-sjåfører. Michel blir godtatt i klubben fordi han har gode evner som sjakkspiller og har ørene oppe . Men alt i denne boken henger sammen på en tilsynelatende ustrukturert måte. Boken begynner med Michels fødselsdag hvor det store er at en drøm går opp-fyllelse. Som gave får han et foto-apparat. Hans ivrige skapertrang på dette feltet bringer ham i forbindelse med den "mystiske" russeren Sasja. Han selger guttens bilder, fra en fotobutikk i "strøket". Men tross sin nasjonale tilhørighet, er han ikke ønsket i "klubben". Og årsaken til dette
avsløres for Michel og oss på en høyst sjokkerende måte i slutten av boken. La mege ta med at der er en veldig spennvidde i boken , den tar for seg en hel epoke , egentlig. Den begynner med en begravelse i april 1980, "I dag begraves en forfatter. Som en demonstrasjon, for siste gang."
Ved å lese boken kan forfatteren ikke være annen enn JEAN-PAUL SARTRE. Han passer også inn i klubben, men om han blir godtatt i den grad den ukjente gutten Michel tydelig gjør, er for meg mer usikkert. Dette er en vakker bok! Den er prisverdig historisk korrekt, og selv om hendelser i så måte er fiktiv, så er de av arten, om dette ikke skjedde, så kunne det ha skjedd.
Boken er uhyre velskrevet, den er ikke lett å legge fra seg, som en annen bokelsker.no sier. Den er på 630 sider. For meg som er kresen til bøker av denne "mursteintypen" , var der ikk en side, ikke en setning, ikke et ord for mye! Ikke at jeg tror det er av betydning: Undertegnede anbefaler denne boken på det sterkeste!

Dersom man ikke er redd for å dumme seg ut , nytter det å spørre. De mest forvirrende ord for mitt forsøk på å få mening i dette (jeg prøver alltid, selv om språket ligger utenfor mitt kunnskapsområde, nemlig), var altså navnet på et geografisk sted, det andre var jo et person-navn. Ellers er jo ordet far nokså synlig i flere språk. Takk for svar. Skulle ønske jeg var mer språkkyndig, nå begynner det å bli noe sent.

Åh, KjellG, det er så vakkert, ren musikk for mine ører (les øyne), men jeg skjønner ikke en døyt av hva dette betyr! (Dessverre!)

Heldigvis for meg og min innstilling til dette , har Språkrådet rett!

Sånn kan det også sies!

Her har vi nok et eksempel på tidens gang. "Ham" er ikke ute av språket. det er ikke all verdens år siden "han" i dette eksemplet ville blitt "arrestert". Men nå er det forlengst blitt "lovlig". For meg er det utenkelig ikke å bruke "ham" her.!

Snarere med alder å gjøre. Om ikke forfatterens så oversetterens. Jeg vil kalle litt gammelmodig, men bare litt. I min konservative bokmål -setting finner jeg intet galt i denne setningen slik den her siteres. Om oversetteren finner at forfatteren har tilsiktet noe ved denne ordstillingen skal ikke være sagt. Mye er lovlig i korrekt bokmål, grammatikalsk som ortografisk . Ofte skriver jeg selv som jeg med vilje gjør her (uthevet tekst) ordet intet, der de fleste, særlig yngre enn meg ville mer naturlig si "ikke noe" ? Men, jeg begynner å dra på årene. At det i denne bokens oversettelse skal ha noe med dialekt å gjøre finner jeg grunn til. Men selvfølgelig : Det er mulig jeg ikke leser (oppfatter) det slik du gjør det. (?).

Da har enda en av de store lagt pennen ned. Slik går det jo. Men trist er det.

Jo vi har jo snakket om det fra tid til annen. Hvordan oversetteren kan spille en stor rolle. Så jeg sjekket ut min utgave( i to bind) : Også her er Daisy Schelderup oversetteren. Kom aldri på det da jeg leste den (ca. 1985 tipper jeg.) Men husker den som en god bok med flyt, spenning ,dramatikk og mystikk. Ville nok fått høyt terningkast fra meg nå. En av dem jeg ønsker å lese om igjen. Noe som selvfølgelig skyldes forfatterens skrivekunst, men oversetteren har i høyeste grad gjort jobben sin. (måtte jeg bla litt i den jeg også nå. Fine illustrasjoner av Rockwell Kent. Boken utgitt av DEN NORSKE BOKKLUBBEN 1984. ( I en slags klassikerserie med litt gammelmodig rygg og permer i sterkt rødt. )

Det liker jeg å høre, Karen, uansett! Man skal (noen av oss må lære seg det) verdsette en takk. Fra meg var den berettiget. Det var ikke mange som ga sin respons på mitt innspill. Ærlig talt ventet jeg meg ikke så mye heller. Desto gledelig var det med de få som kom. Og det ene var fra deg. Tross alt ga det meg en avgjørelse om rekkefølgen. Og med så mange ikke leste bøker i hyllen, er det i alle fall for meg, et svært vanskelig valg. Ha en flott helg Karen!

Får ta den forslitte " alle bidrag mottas med takk", men da tar jeg først for meg " Morgen i Jenin",
(når jeg kommer i gang med noen da, (besøk i morgen, morsdag og enda mer besøk søndag),men da har jeg fått rekkefølgen de skal leses i. Og lese dem skal jeg. Dermed fikk jeg enda mer hjelp. meget fornøyd med det. Takk, Karen!

Likevel, dette var godt å høre fra deg, Raco Bo. Har lagt merke til dine sitater, innlegg osv og du virker som en allsidig eser med sans for kvalitet. Disse tre var nemlig ikke blant julens gaver, jeg valgte dem selv ut like FØR jul, to fordi jeg ville lese nye forfattere, Grisham fordi jeg har lest bøker av ham og funnet alle svært gode. Du løste ikke problemet om i hvilken rekkefølge jeg bør lese dem, men jeg ble med en gang beroliget med hensyn til den ekle følelsen av å ha "kjøpt katta i sekken"! Det er noe av det jeg liker så godt med disse sidene, kontakten og de andres glede over å gi et bidrag til å hjelpe andre! Takket være deg med din ballast fra bøkenes verden, kan jeg uansett se fram til å lese alle. Rekkefølgen kan bør jeg da kunne velge selv! Igjen , takk!!!

" jeg elsker bøker . De er en erstatning
for mennesker, en vei til mennesker,
en skole hvor man kan lære mennesker
å kjenne. Bare bøker kan gi illusjonen
om menneskenes fullkommenhet.
Gode bøker er like sjeldne som gode
mennesker. Og gjennom bøker kan
man lære mennesker å kjenne, uten
å være tvunget til å omgås dem."

Hanns-Hermann Kersten
(1828-1986)

Jeg må jo legge til, vedrørende mitt første svar, at jeg er kommet i gang med " Det ukuelige sinn" av John Steinbeck. En tidlig produksjon i hans karrière som nesten har gått meg forbi. Men denne tar jeg mest som et pliktløp i det jeg tror jeg har lest det meste av ham. (Han forblir min favoritt blant forfattere fra USA.)
Kjekt Vibeke, å ha deg i bedre lesemodus igjen, denne helgen!

Helt i slutten av kap. 16:

" Se, du vakre måned, et slikt barn er jeg også. Lytter andre til tale om blomster og solskinn, velger jeg de mørke nettene, fulle av syner og eventyr, jeg velger de hårde skjebnene, forvillede hjerter fulle av sorg og lidelse. "

Jeg har lenge hatt i tankene at det er et barn, i meningen en ung jente som hele tiden taler til oss lesere. (Hun arbeidet lenge med planene om denne sagaen, har jeg fått inntrykk av. Kanskje gretemor har funnet noe ut av dette ved å lese " Et Mårbäckabarn" ( som jeg trodde var en tidlig selbigrafi ? Jeg skal også lese denne, men synes den kom så tett opptil. Sema Lagerløf må jo være ca 30 år når "vår" bok utgis. Hele tiden føler jeg at dette er svermeriske fantasier fra en ung jente, nærmest et barn som har fått apetitt på menneskers skjebner i de mer mørke krokene i hus og menneskesinn , og her sier hun jo hva hun velger, tross mai-nettene er vel mer lyse og lite passende til akkurat mørke krefter ? Uansett : Hun leser sammen med oss, og hun leser med nytelse sine egne fortellinger!

Flott plan.
Særlig punkt 3. synes jeg måtte være innen rekkevidde for raskt å kunne oppnås!(?)

Takker deg for dette, Jostein. Svært generøst gjort av deg. Kanskje dette kan føre til at også jeg blir en "digital" leser ? Her var mye spennende, innrømmer gjerne det. Så kanskje jeg prøver meg ?

" Bøker er fatale, de er den menneskelige
rases forbannelse,. Ni tiendedeler av de
eksisterende bøker er nonsens, Den
største ulykke som har rammet menneskene
er oppfinnelsen av boktrykkerkunsten. "

Benjamin Disraeli
(1804 - 1881)