Bokelskere.no

Nei, ikke en gang deg, gretemor, skal vite alt. Likevel ditt første innlegg gir meg håp om å finne ut mer. Like takknemlig.

Det er nettopp det. Sjekket med min "hovedforbindelse" Haugen Bok på Chat, i dette øyeblikk.
Nedslående: ikke bare manglet nynorsk utgave, men boken (altså den på bokmål) var utsolgt fra forlaget. Jeg går raskt ut fra at de da mener forlaget Oktober(?) skal sjekke det videre. Men, så er det slik at DE NORSKE BOKKLUBBENE utga boken i "Århundrets bibliotek så sent som i 2001. Er de også utsolgt er et spørsmål jeg sitter med nå. (ISBN 82-525-4154-2). I så tilfelle blir det jo å sjekke antikvariater. Mener å ha sett/hørt at Sigurd Vederhus sto for en nynorsk oversettelse i 1995. Men vet ennå ikke i hvilken forbindelse.

Godt å høre ! Da er jeg ikke alene, i det minste! Og takk for det !!!

Det kan jeg svært godt forstå!

Samme besetning som i NRK-versjonen. Riksteatrets produksjon spaserte rett inn i Fjernsynsteateret. Og du har rett: Enestående spilt av alle!
For meg var særlig Stavanger-gutten Pål Sverre( Valheim Hagen )en stor opplevelse. (Kjenner så godt hans foreldre!) Selv om han denne gang spilte på "østlandsk." En stor forestilling. Godt spill over hele linjen. Men som det står i anmeldelsen i din link, "Dette stykket spilles alltid godt."
Det sier vel også noe om manuset (boken).

Hei igjen! Det Norske Teater kan opplyse at Arthur Klæbo hadde "copyright" på oversettelsen av denne produksjonen. Året var 1976.(!) Håper dette kan hjelpe deg?

Takk for støtten. Forestillingen på Det Norske Teateret (Riktig skrevet av deg!) vi så må ha vært ca. 1976. Så det er jo lenge siden. Skulle ikke forundre meg om det var allsidige Tormod Skagestad selv. Men jeg får ikke sjekket det før i morgen.(tidspress agenda). Det jeg kan håpe å finne er selve teaterprogrammet(!), har nemlig en egen evne til å ta vare på sånt.(!). Der vil det stå. Jeg er enig med deg. Selvfølgelig var forestillingen på det norske spesiell og minneverdig, merkelig nok hadde jeg med min interesse aldri sett dette oppført tidligere, men tror jeg har sett det på nær sagt alle landets scener siden! Men, bare denne ene gangen på nynorsk! Og det klang veldig godt og ekte. Gisle Straume som jeg kjente fra hans teatersjef -tid i Stavanger , (1956 - 58), var tilhenger av nynorsk, og det betyr mye i en fremførelse at en slik intens rolle spilles på et målføre som virker ekte! Det kan godt hende at også andre program vil vis meg at man spilte på nynorsk, uten at jeg har merket det. Men jeg skal prøve å hjelpe deg, det jeg formår, Marit! Jeg kan ikke love noe.

Nei, det var nettopp dette poenget jeg hadde merket meg. Så jeg tenkte at i så måte er dette et av de mest spilte drama ( man unntar jo da Shakespeare og vår egen Ibsen, selvfølgelig) og høyst leseverdig som bok. Takk for ditt svar. I det minste en oppmuntring for meg!

Virkelig? Så hyggelig du ga meg beskjed. Dermed føler jeg meg ikke full så "dum". Takk!

Vel, en flott liste etter det jeg kan se. Kvalitet over hele linjen. Men jeg har enda ikke kommet med noe forslag. Så jeg drister meg med ett jeg med. Men kanskje Skuespill ikke hører med i dette bildet? Skuespillene er jo laget for scenen , men det går godt an å lese dem. I sin tid ventet man spent når Ibsen kom med nytt stykke. Man kjøpte det som en bok for lesing. Få hadde råd til eller anledning til å gå i teater.
Mitt forslag blir -dersom denne sjangeren er tillatt (?)- " Lang dags ferd mot natt av Eugene O'Neal . (Dessverre er det mange som husker ham bedre som Charlie Chaplins svigerfar.) En stor dramatiker. " A long Day's journey into Night" er et inntenst drama . Handlingen foregår i løpet av én eneste dag, som tittelen angir. Stykkets originalmanuskript eies av forfatterens kone som fikk det i gave til sin 12års brullupsdag. (Carlotta Montery O'Neill. O'Neal visste da at dette var den kjente dramatikrens absolutt siste verk. De fleste mener det er det beste. For den dype tragedien som ligger i bunn av handlingen, følte han selv på kroppen. Jeg siterer fra ordene til konen da hun fikk dette manuset: "Jeg gir deg originalmanuskriptet til dette skuespillet om gammel sorg, skrevet med tårer og blod." (året er 1941). Stykket består av ekteparet Tyrone med sine to sønner pluss en stuepike. Selv om stykket har fire akter, er scenen hele tiden den samme. Vi er i familiens sommerhus. Så en er i de samme omgivelser hele tiden.
Å, jeg skulle gjerne hatt dere med på en god teaterforestilling. Første gang jeg ,og min da tilkommende kone, så dette var på Det norske Teater,(Oslo) i lyriker og teatersjef Tormod Skagestads regi. Gisle Straume som faren, Rønnaug Alten (for en flott kvinne som ble tatt av Altzheimer så alt for fort!) moren, Sønnene spilt av Bjørn Floberg og Skagestads sønn den gang unge Bjørn Skagestad. En forestilling vi aldri glemmer, selv om den altså var på nynorsk (unnskyld KjellG og Jostein).!
Jeg sier det fordi boken esom regel er oversatt til bokmål. Mange kunne se Liv Ullmann i rollen som moren i NRK oppsetningen i fjor (?) altså det vi kaller TV-teater, ikke film! Men vi snakker om bøker. Denne står godt som en høyst leseverdig bok!
jeg tar den som mitt forslag. Jeg kommer ikke på et høyere ønske. Og: For all del , jeg vet den ike blir valgt. men, noen kan kanskje få lyst å "smake" på den likevel, for seg selv. Tror ikke noen blir skuffet!

Litt av et verk. Har lest den med glede, da den kom i bokklubben i 1982. (To store bind ! med Zhivagos dikt på kjøpet. Filmen med Omar Sharif kan nesten stå på egne ben. Sterkt påkostet. Man bygde en by for å gjøre filmingen lettere. Men filmen ble spilt inn i Spania. PÅ den tiden ble enda Spania styrt av den fascistiske diktatoren Franco. Vanskene under innspillingen besto faktisk mest i at det ble reagert hver gang man for effektens skyld spilte Internasjonalen. for dem som så denne filmen var sikkert den enorme kulden som satt seg fast i hytta i provinsen hvor familien fant tilhold en stund. Det viste seg siden at all isen på vinduer, tak osv ikke var is/snø, men sukkerspinn.(!). Der er laget en ny filmversjon med andre skuespillere senere. Den mener mange er bedre. Men det er jo ikke film, men bøker vi tar stilling til her, Karin.
Et monumentalt verk, som vil ta sin tid, vil jeg tro.

Vel, etter en ny runde med meg selv mener jeg likevel en 4er på terningen.

Jeg har den også i hyllen. Hat til og med funnet den. Men tviler om jeg leste den helt. For samtidig (nesten) som boken kom meg i hende, kom en dramatisert forestilling (Ikke lost in the Stars) opp på en av landets faste scener. Og jeg så den. Og forestillingen grep meg den gang!
Så den kan være en god kandidat.

Jeg vet jeg har den i huset. Jeg vet det virkelig. Men hvor? Nå begynner huset å vokse meg over hodet! I tilfelle jeg finne den kan det tenkes den får min stemme. Har ikke lest den. Det vet jeg.

Da stemmer du vel ikke på den? Eller gjør du nettopp det? mitt spørsmål er seriøst ment!

Gikk den ikke under? Av og til har jeg uvegerlig hatt en følelse av det!

Og det var da enda godt!

Vel jeg har ikke lest for mye av ham. Og det er såpass lenge siden at de må leses om igjen. De jeg har er " Den siste Viking" (selvfølgelig), "Vår egen stamme" (det er ikke bare Moberg som kan dette med den store ut/innvandringen ), samt den saftige "Folk ved sjøen". Ikke å forglemme "Troens Makt" (som også ble dramatisert og oppført på selve Nationaltheateret , samt "Verdens Ansigt" hvor min utgave er fra 1917! Samme utgave har Karin Jensen: Du kan jo starte med å lese hennes innlagte sitater samt hennes bokomtale fra/om denne. Da tror jeg du vil komme i gang! Allerede i 1895 debuterte han som skuespillforfatter med "En moder" skuespil i en akt, som til og med starks ble oppført på scenen. Ikke alle oppnådde det på den tid!
I en av de mange biografier om Knut Hamsun mener jeg det ble sagt at Hamsun anså Johan Bojer som en "farlig" konkurrent, derfor prøvde KH og få Bojer på fylla når de møttes i Kristiania ved et par anledninger. Vel, Hamsun var ofte i byen nettopp for å ha noen "utskeielser" som kunne pågå i flere dager, kanskje han trang en svirebror? Rett og slett? onde tunger ville ha det til at han dermed ville hindre Bojer i å produsere noe når han selv strevde med "skrive-tørke"".
Hvis så er tilfelle, tyder det jo på at Nobelprisvinneren anså Bojer for en meget god forfatter(?).

Fransk er til å forstå (med noe støtte av ordbok). For meg det vakreste språk jeg hører. Der er en vakker musikk i det. Her lå jeg godt an noen år, men har praktisert det alt for lite. Akkurat nå lurer jeg på om jeg ikke skal ta opp tråden igjen.( Før ting går tregt for alvor, som du sier i et tidligere svar. ) Som for så mange andre er det engelsk som får ta "skylden". Apropos fransk språk: Kunst må holdes ved like!
Godt du kommer med slike "innspill" fra tid til annen, Kjell!

Johan Bojer kan du trygt lese, Lillevi. tror absolutt det kan være litteratur for deg!