Bokelskere.no

Ei av dei betre bøkene til Fløgstad, nesten like bra som Grense Jakobselv og noko under Dalen Portland og Fyr og flamme. Ein kollektivroman frå tungindustrien, menneska og lagnadene deira, og mykje om industriselskapet Union Carbide og korleis selskapet har drive rovdrift på natur og arbeidarar.

Sterk og svart historie. Godt skrive. Flott språk.

Absolutt spennende, lettlest og underholdende. Syns nok bakgrunnshistorien er av de svakere av de Reacherbøkene jeg har lest.

Boka handler først og fremst om Isle of Lewis, en del av Hebridene. Underveis ble jeg inspirert til å søke opp informasjon, inkludert kart, over øya, og følge hovedpersonen Fin Macleods sine vandringer, både i barndom, ungdom og nå, ved tilbakekomsten som politietterforsker 18 år etter å ha forlatt øya. Selve kriminalhistorien kommer litt i bakgrunnen mens Fins liv i fortid og nåtid er spennende.

Sjølve handlinga kunne fått plass på 3-4 sider, så her er det den repeterande og suggererande stilen til Jon Fosse som dreg meg gjennom boka på ein slik måte at då eg var ferdig ville eg skaffe meg neste band (del III-IV) for å lese vidare.

Godt skrevet og med fint driv. Når man tror man har skjønt plottet og personene, får man en ny vinkling som vrir historien i en annen retning. Siste del er imidlertid den svakeste og der virker det som Nesbø har gått litt tom for ideer til videre utvikling.

Etter å ha lest de første kapitlene var jeg i tvil om jeg skulle gidde å lese ferdig denne boka. Jeg syntes ikke det var særlig spennende, og skrivestilen tiltalte meg ikke. Imidlertid leste jeg litt videre, og boka klarte å hekte meg på historien: det ble spennende å finne ut hva som skjedde videre og det som før hadde vært ei gidder-ikke-lese-ferdig-bok ble forvandla til en page-turner. Så fisla det litt ut igjen mot slutten. Alt i alt ikke noen stor leseopplevelse, men grei nok spenningshistorie.

Råskap. Ondskap. Idioti. Maktmisbruk. Hvordan styre ei skute på grunn gjennom forakt for kunnskap.

Spennende bok uten dødpunkter.

Grei nok politiroman, men den er ikke særlig spennende.

For mye om to gretne gamle gubber som er særlig gretne mot hverandre når de møtes og drikker whisky. Lavt spenningsnivå selv om det er et par uventete vrier mot slutten. Alt i alt blir det likevel for kjedelig.

Denne boka er lettlest og spennende. Godt oppbygd historie med et sammensatt galleri av troverdige personer, og der mellommenneskelige forhold skildres på en troverdig måte.. Særlig likte jeg godt at mennenskenes svakheter blir framstilt usentimentalt og med en lun undertone. Også godt med en krim der etterforskeren ikke har et privatliv som kommer i altfor stor konflikt med jobben: rett nok er det passasjer med Sejer og hunden som ikke er helt frisk, men dette tar ikke overhånd.

Ei ekkel bok med grufulle voldsscener skildret i blodige detaljer.

Kjærlighet til litteraturen. Fortapelse i litteraturen. Mellommenneskelig kjærlighet og fortapelse. En av Kjærstads beste.

Assalamu alaikum har visse krimroman-element og thriller-trekk. Men boka byr på noko langt meir og er på fleire måtar ei stor leseoppleving.
Handlinga i boka er, som i dei tidlegare bøkene i Teksas-serien, nokså ellevill. Det er temmeleg drøyt det som foregår, og enkelte lesarar kan nok bli støtt av visse detaljerte skildringar. Det handlar om vald og drap, narkotika og porno - og Renberg pakkar ikkje akkurat inn det han vil fortelja om.
Me møter enkelte bikarakterar frå tidlegare bøker og vert presentert for nokre nye. Alle har sine spesielle eigenskapar og særtrekk og det er ikkje vanskeleg å sjå dei for seg.
Boka er prega av sprudlande forteljarglede og sær fantasi. Ho er svært underhaldande, men også gripande og til tider ganske motbydeleg.

Eg anbefalar, så sterkt eg kan, lydbokversjonen. Tore Renberg er ein fantastisk opplesar av sine eigne bøker.

(utdrag frå blogg-omtale)

Spennende page-turner.

Oxen holder koken! Lettlest og spennende.

Der norli skriver "Se lesernes omtaler av boka" er det en lenke som fører til vår bokside for en gitt bok.
Når man klikker denne, forlater man norli.no, og flyttes til bokelskere.no.

Massevis av andre nettsider lenker også til våre boksider.

Vi er selvfølgelig bare glade når det skjer.

Heisann Lillevi, takk for innlegg!

Vi er klar over denne funksjonen hos norli.no.

La meg fortelle om hvordan den kom til:

Norli kontaktet oss i fjor og spurte om et samarbeid.

De ønsket å bruke anonyme terningkast fra bokelskere.no på sine nettsider.

Vi takket ja til dette.

De mottar i praksis en liste fra oss om hvor mange terningkast 6, 5, 4 osv som er trillet for en gitt bok.

I retur gir de oss et månedlig vederlag. I tillegg lenker de tilbake til oss slik at brukere fra norli.no kan klikke seg til bokelskere.no.
Disse lenkene fra norli.no fører til bokdetaljsider på bokelskere.no. Bokdetaljsidene våre inneholder bokomtaler.

Norli mottar ingen brukerdata og ingen bokomtaler fra bokelskere.no. De henter heller ikke noen bokomtaler.

Vi har tre inntektskilder: Bannerannonser, "kjøpeknapper" som fører til ulike bokhandlere, samt utleie av anonyme terningkast til norli.

All disse inntektskildene er kommersiell virksomhet.

Jeg skjønner skepsisen til til denne delen.

Terningkastene og bokomtalene som deles på bokelskere har en stor verdi for oss her inne.

I tillegg vet vi at de brukes av biblioteker, i bokhandlere, forlag, og at de leses flittig av mange forfatttere.

Denne verdiskapningen er det altså mange som nyter godt av.

Samarbeidet med norli gir oss en flott mulighet for få en liten del av disse verdiene som vi kan bruke til drift og utvikling av dette nettstedet.

Bokelskere.no skal være er et vennlig og åpent nettsted som det er gratis å bruke.
Nettstedet er imidlertid ikke gratis å drive.
Dette gjør at vi er nødt å ha inntekter.

Detektivtruppen er mer som hentet ut fra et sirkus enn fra en politistasjon. Tegneserieaktig handling som inkluderer de mest bestialsk forferdelige drapsmetoder. Det som redder romanen er de uventede vriene som dukker opp, der nærmest alt snus på hodet. Så ja, underholdningsverdien er stor nok til å lese boka, men jeg er usikker på om jeg kommer til å lese flere av Pierre Lemaitre.