Bokelskere.no

Med en bil med søppelsekker teipet over vinduene, et panser som ble holdt igjen med tau, og malesakener festet på taket, hadde vi utkonkurrert folk fra Oklahoma.

Mamma betraktet seg som en gudfryktig katolikk, og tok oss med til messe nesten hver eneste søndag, selv om hun betraktet nonner som gledesdrepere og hun ikke tok samtlige av kirkens lover bokstavelig - hun anså de ti bud mer som ti forslag.

" There is nothing either good and bad, but thinking makes it so" ( Fra "Hamlet" av Shakespeare)

Spelar det nokon rolle om me er blitt døve for blodets hvisken og benpipernes bøn? Det kjem litt an på kva slags liv du kunne tenke deg. Eit av dei finaste minna mine frå dei siste åra, er ein busstur om kvelden frå Lillehammer til Oslo. Då eg omsider kom fram, tenkte eg fortumla: " Kva i alle dagar var no dette?" Eg hadde sett ut av vindauga mens tankane for forbi, heile turen, det var ei merkeleg intens oppleving, eg kjende meg bortimot fornya, og først etterpå gjekk det opp for meg: Eg hadde vore tom for batteri på telefonen.

Har ein begynt handlerunden med å stappe ein brokkoli i korga, er samvitet så godt at ein kjøper potetgull og øl seinare. Og grunnen til at sjokolade alltid er ved kassa, er at ein er utmatta etter først å ha valt mellom atten typar knekkebrød og tretti sortar frukostblanding og dermed dårlegare rusta til å ta gode avgjerder til slutt.

Menneske er generelt ikkje særleg flinke til å tenke langsiktig. Grunnen til det er som vanleg å finne hundretusenvis av år tilbake, då me stort sett gjekk rundt og tenkte på ein ting: neste måltid.

.. Og elles: fjernsyn - gjerne med ein laptop i fanget og ein telefon i handa. Det norske folk er eit manisk sosiale medium - og nettverkssjekkande folkeferd, alltid påkopla, men likevel isolert. Lykke til.

Vi har liksom ein fugl i oss alle saman når vi kjenner etter. Eg kjenner korleis din fugl og min fugl lettar og sviv ikring her no, og set seg ned her og der, og likar seg.

[Tarjei Vesaas]

I vest vandrer havet
sørover mot seg selv,
slik vi vandrer mot oss selv
for hvert år vi går fra oss selv.

[Kolbein Falkeid]

Medan vi läser böckerna
läser böckerna oss.
Kan böckerna läsa människor?
Det kan de förstås!
Hur skulle de annars veta
allting om oss?

[Lennart Hellsing]

"Det finnes jo så mange barn i verden som har det vondt, og i virkeligheten kan jeg ikke hjelpe så mange, men det gir meg en viss tilfredsstillelse det der å få ta vare på dem om nettene i det minste, selv om det bare er i fantasien," sa hun [Astrid Lindgren] en sen kveld til vennen og biografen Margareta Strömstedt.

Young people who dismissed the elderly overlooked one important thing. The older you were, the less you cared. That was the one, great, liberating thing about old age.