Bokelskere.no

"Ja, dette ble litt av en oppstandelse", ler far andpustent.
Hvorfor bruker man samme ord på bråk og leven som på å stå opp fra de døde ?

Denne redsla

når halve linja er skriven

at blyanten

knekker

før alt er sagt

og

kven høyrer meg

når eg teier

(Jurgen Fuchs, fire dager før han ble arrestert av Stasi)

Muren synleggjorde ikkje berre at folk i Aust- Berlin var innesperra, den gjorde også eit anna problem tydeleg; problemet med sanninga. For dei aller fleste, bortsett frå dei mest partitru, fanst det to sanningar: Den offisielle sanninga og den andre, den verkelege sanninga.

Revolusjonar oppstår når folket ikkje lenger vil, og regjeringa ikkje lenger kan.

Jeg puster ikke lettet, med knute i magen følger jeg etter søster Sonja som ikke skjenker meg et blikk. Sonja svinger med hestehalen, vrikker på baken og går som foran et større publikum enn T. Nilsen. Jeg har aldri skjønt hvorfor man ikke bråsnur og løper rett før man når tannlegekontoret - men det går ikke an å løpe fra en tannlegesøster, hverken den feigeste eller modigste drister seg til noe sånt.

Ingen som ikke skriver selv, vet hvor fantastisk det er å skrive.

For alle som hadde levd i DDR, markerte 9. november 1989 eit djupt skilje. Livet kunne delast inn i to tydelege epokar, det som hende før og det som hende etter den spesielle novemberkvelden. DDR var landet som forsvann.

I eit samfunn der staten hevdar å sitje med svaret på alle spørsmål om godt og vondt, rett og feil, og innbyggjarane heile tida blir pressa til å vise støtte til statens ideologi, blir innbyggjarane tvinga til å underkaste seg statens verdisett. Iallefall tilsynelatande. Svaret blir for mange å operere med eit skilje mellom det ein tenkjer og det ein gjer. Dei utviklar dermed ein illusjon om at det ein gjer,, ikkje spelar noka rolle for kven ein er.

Nokre gonger kunne det stå tre parkerte bilar utanfor bygardsleilegheita. I kvar bil sat Stasi - menn og skulte mot døropninga. Dei sat der uten å gjere noko forsøk på å skjule seg. Vera fortel at familien ofte lo litt av overvakarane som heldt til utanfor huset. Var dei verkeleg så dumme at dette var måten dei dreiv overvaking på ?.

Og så jenta på vegen. Kjem just stigande for å fylle alt vakkert ut. Jenter på vegen liksom. Det høyrer til.

Brevvenn har liksom bare noe med postverket å gjøre, men pennevenn, det høres høytidelig ut, lik diktere som betror seg til hverandre.

Befinner man seg i et helsestudio i USA, kan man få fornemmelsen av å være i et vulkansk område før utbruddet. Det er intenst og spent, og det er seriøst. I øyeblikket er dette verdens sentrum. Det er hyperrealisme om kroppens detaljer og kosttilskudd. Utbruddet kommer, men det finner sted utenfor helsestudioets dører. Der lever "sprekken". Og der øker den nasjonale gjennomsnittsvekten jevnt og trutt. Det er XXL- generasjonen.

Ambivalens er en grunnleggende menneskelig følelse. Den er i slekt med den sunne tvil, som filosofen Descartes så som selve grunnlaget for å vite at man er et menneske. "Jeg tviler, derfor vet jeg at jeg er". Den patologiske ambivalensen, derimot, er forhandlinger uten ende. Den sune tvil er bevegelse - prosess - og fører et sted, den lammende tro er vond uro på stedet hvil. Uansett lesemåte handler den vonde ambivalensen - som jeg møter i behandlingsrommet - om den manglende integreringen. Indre bilder og affekter er ikke arbeidet sammen; de er bare blitt blandet og lever side om side som rivaler.

Spiseforstyrrelsene forteller noe om behovet for skjermbrett rundt individet. Spiseforstyrrelsene er metaforiske for nødvendigheten av flukten og muren som forsvarsstrategier.

Bak hvert hvorfor er det et nytt hvorfor.