Beste bøker etter år 2000.
Listen laget av New York Times etter innspill fra folk som regnes som eksperter på litteratur, inneholdt egentlig få overraskelser for ivrige lesere. Det som forbløffer meg er at så mange av titlene i dette «verdensbiblioteket» av nyere bøker alt finnes i norsk oversettelse. Her har norske forlag virkelig gjort en god jobb.
I mer enn tretti år har vi vært klar over at det er skadelig for miljøet å bruke torvbasert jord, så hvorfor gjør vi det ennå?
Globalt sett er det ingen tvil om at invaderende arter er et stort problem. Det er en fare for at vi vil ende opp med en homogenisering av vår flora og fauna, slik alle bysentra rundt om i verden nå har McDonald’s og Starbucks.
Du lurer kanskje på hvorfor meitemarker er så viktige at jeg blir liggende våken midt på natten og bekymre meg for dem. Svaret er naturligvis at disse ydmyke skapningene utfører en lite glamorøs, men avgjørende jobb med å holde jorden sunn og gjenvinne dødt organisk materiale.
Veldig lærerik bok. Her skriver forfatteren om utviklingen i sitt eget svangerskap samtidig som jeg får høre om utallige reproduksjoner i dyreriket.
Jeg leser ivrig om hyenene som føder gjennom en penislignende kanal, at blekkspruten ofrer livet for sine avkom, at en Komodovaran ikke behøver spermier fra en han for å legge befruktede egg, at få pattedyr menstruerer og at den lengste graviditeten varer i 3 1/2 år og gjennomføres av en dypvannshai og mye, mye mer…
Jeg visste at dyrelivet på kloden vår er utrolig, men denne boken får det til å framstå som magi.
Det som trekker ned er forfatterens personlige beretninger om egne erfaringer gjennom 40 uker.
Jula nærmer seg. Trettenårige Signe gleder seg og håper inderlig at foreldrene snakker rolig sammen. Det skjer ikke, og som lesere blir vi i stedet vitne til familiens sammenbrudd med en far som er formanende og voldelig. Likevel vil forfatteren ha det til at Signes sympati ligger hos faren, kanskje fordi han også virker snill og klok. Moren derimot har derimot en tendens til å trekke seg inn i sitt eget skall i likhet med den eldre broren. Ikke rart at Signe som 30-åring vil utdanne seg som psykolog, noe som likevel viser seg vanskelig.
I Ørstaviks nyere bøker skriver hun langt mer konsist og med større driv. Denne romanen virker dvelende i forhold, men omfatter både troverdige karakterer og gode beskrivelser av livet og landskapet i Finnmark vinter og sommer.
Det er nesten alltid vi menn som setter alt over styr. ….. Vi ser saker og ting klarere først i ettertid. Kanskje er vi valper lenger? Kvinner er flinkere til å forstå konsekvensene av sine handlinger. Sett deg på en kafe eller en restaurant og hør på samtalene. Det er kvinnene som kjemper, leter etter nye samtaleemner, prøver å holde oss i godt humør. Til slutt reiser de seg og forlater oss, og vi merker det ikke før de er borte.
Dette er den 4. boka om Vanessa Frank. Jeg har lest de tre foregående bøkene, og likte dem godt (terningkast 5). Denne boka kommer muligens ikke like høyt opp. Boka gir et veldig godt inntrykk av «svenske tilstander», og har mange fakta i denne forbindelse. Jeg synes imidlertid at boka ble for faktadrevet, og jeg synes det skinner igjennom at forfatteren ønsker å lære oss mer om denne verdenen enn det å skrive en krim. Det blir en svak firer fra meg.
Foran dem på bordet sto to øl og en skål potetgull, alt sammen tømt, og av måten de ustanselig slikket seg om munnen og jobbet med tungen for å fremprovosere en anelse spytt i munnhulen kunne jeg dedusere at ølet hadde tatt slutt før potetgullet og at de hadde fortsatt å spise likevel (...)
Jeg har lest 8 av bøkene på lista:
Mi briljante venninne, Elena Ferrante
Never let me go, Kazuo Ishiguro
Americanah, Chimamanda Ngozi Adichie
Småting som dette, Claire Keegan
Vegetarianeren, Han Kang
Olive Kitteridge, Elizabeth Strout
Historia om det tapte barnet, Elena Ferrante
Om skjønnhet, Zadie Smith
Mitt forslag denne gangen er et bind i Marcel Proust: På sporet av den tapte tid. Det vil si det som vanligvis regnes som bind 2 om Swanns kjærlighet. Det utgis ofte separat, seinest i fjor i en nynorskutgave på Skald forlag med tittelen Swanns kjærleik. Den nye oversettelsen av Margunn Vikingstad er blitt godt mottatt. Fra før finnes også bokmålsutgaven ved Anne-Lisa Amadou utgitt første gang 1963. På sitt vis er Proust et direkte motstykke til Céline som vi har lest tidligere i lesesirkelen vår.
Denne helgen leser jeg Kokain, av Pascal Engman. Det er hans 4. bok om Vanessa Frank. Jeg har lest de tre foregående bøkene, og likte dem godt (terningkast 5). Denne boka kommer muligens ikke like høyt opp. Boka gir et veldig godt inntrykk av «svenske tilstander», og har mange fakta i denne forbindelse. For min del er den så langt (2/3 inn i boka) for faktadrevet, og jeg synes det skinner igjennom at forfatteren ønsker å lære oss om mye om denne verdenen mer enn det å skrive en krim.
Populærmusikk fra Vittula er en av mine favoritter :)
Faren så rett tilbake på moren, det var som om de sa ting til hverandre med øynene som ikke kom ut, som om de sendte skarpe ting fram og tilbake på tynne, sterke tråder.
Kan lastes ned gratis hos Bokselskap.no.
Listen omfatter titlene jeg har lest fra New York Times nye liste over «beste bøker» siden 2000 med lenke til omtalen min her på bokelskere.no — om den finnes.
The Corrections av Jonathan Franzen. Norsk utgave: Korrigeringer.
Austerlitz av W.G. Sebald. Norsk utgave med samme tittel.
The Year of Magical Thinking av Joan Didion. Norsk utgave: De magiske tankers år.
Hateship, Frienship, Courtship, Loveship, Marriage av Alice Munro. Norsk utgave: Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap.
Atonement av Ian McEwan. Norsk utgave: Om forlatelse.
H is for Hawk av Helen Macdonald. Norsk utgave: H for hauk.
Trust av Hernan Diaz. Norsk utgave: Tillit.
Nickel and Dimed av Barbara Ehrenreich. Norsk utgave: Kjøpt og underbetalt.
The Plot Against America av Philip Roth. Norsk utgave: Konspirasjonen mot Amerika.
Far from the Tree av Andrew Solomon. Norsk utgave: Langt fra stammen.
The New Jim Crow av Michelle Alexander
Olive Kitteridge av Elisabeth Strout. Norsk utgave med samme tittel.
The Human Stain av Philip Roth. Norsk utgave: Menneskemerket.
Hun pleide å be om tilgivelse hver kveld, også for alt hun ikke visste at hun hadde gjort, og tenkt, så var hun sikker på at hun fikk med det også.
Jeg er litt spent på hvordan den skepsisen din utviklet seg, så gjerne noen ord om det når du har lest ferdig. Lurer også på hvorfor du kjenner på den, Johan Harstad er jo en glimrende forfatter.
Har selv boken, og dette var en fin påminnelse om at den fortsatt er ulest.
Et satirisk blikk på Hollywood.
Hovedpersonen Myra Breckinridge ankommer Hollywood med ambisjoner om å sikre seg makt og penger. Vidal bruker anledningen til å harselere over filmindustrien, men tar først og fremst et oppgjør med tradisjonelle oppfatninger om kjønn og seksualitet. Vidal gir et artig tidsbilde fra 1960-tallet der TV er i ferd med å slå ut den klassiske filmen mens ungdommen fortsatt satser alt på å bli stjerner. Romanen fra 1968 er både vittig og til tider krass. Den har også en del poenger som fortsatt virker aktuelle.
Du har helt rett, Amy og Isabelle handler ikke om Lucy Barton. Jeg var litt rask i svingene der. Jeg leste den første Olive Kitteridge, og likte den godt, men jeg har ikke tenkt å lese bok nr. 2 om Olive (foreløpig). Det er alltid moro å finne en forfatter som er ny for en!