Kristoffer siterer Tilværelsens utlendinger av Herman Willis (side 129)
22:49, 24. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Solstad: Jeg kunne vært veldig flink på skolen, men jeg ga vel faen.
Kristoffer siterer Tilværelsens utlendinger av Herman Willis (side 112)
22:48, 24. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Fløgstad: [...] Men så kommer 50-tallet, og da er det Doris Day. Og det var jo bare juks.
HW: I min oppvekst var hun den eneste platinablondinen man ikke fikk ereksjon av.
Fløgstad: Nei, det var utenkelig.
Kristoffer siterer Tilværelsens utlendinger av Herman Willis (side 60)
22:45, 24. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Solstad: Jeg kjenner ingen sånne med makt, jeg.
Fløgstad: Det der er noe som har forundret meg. Dag og jeg har levd lange liv som forfattere og har begge vært intenst opptatt av ulike sider av det norske samfunn, men likevel kjenner vi ingen maktfigurer, ingen politikere.
Solstad: Mens disse yngre så åpenbart gjør det. Når Erik Fosnes Hansen går rundt og kaller seg venn av Giske, og Roy Jacobsen kjenner og er venn med statsministeren, da er det noe annet.
HW: Sier du som sitter på fanget til Jonas Gahr Støre.
Solstad: Gjør jeg?
HW og Fløgstad (i kor): Ja (ubarmhjertig latter).
Fy fasan. Raspeballer og norsk politikk på 50-, 60- og 70-tallet. Men den reddet seg selv på slutten.
Fredrik Wandrup er litteraturredaktør i Dagbladet. Han har lest mange bøker. I 2008 ga han ut en bok med 333 boktips. Boka er delt inn i 33 deler med kreative tema. Han har en lang twitter-melding på hver bok, men det han gjør veldig bra er å skrive om romanene på en personlig måte og uten å avsløre viktige deler av handlingen. Anbefaler.
Litt pretensiøs, men en jævlig modig og deilig roman
La merke til at humoren til Kundera er lik Kafkas. Noen som mener det er en forskjell?
Kristoffer siterer Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera (side 288)
16:17, 19. juni 2014 2 har det som favoritt.
Denne retten [mennesker kan spise dyr uten noen form for skyld] synes vi virker selvsagt, fordi det er vi som befinner oss på toppen av hierarkiet. Men det ville ha vært nok at en tredje part blandet seg inn i spillet, f.eks en besøkende fra en annen planet som hadde fått høre av Gud at "Du skal råde over skapningene på alle andre stjerner", for at vi straks ville ha måttet sette et spørsmålstegn ved det selvfølgelige i Første Mosebok. Når mennesket spennes for kjerren av en marsboer, eller eventuelt blir stekt på spidd av en fra Melkeveien, kommer det kanskje til å huske den kalvekoteletten det selv pleide å skjære opp på tallerkenen sin, slik at det (for sent) unnskylder seg overfor kua.
Er den ironisk? Hva er greia med boka? Flaut at hun refererer til Bukowski i starten, men sier litt at det er filmen.
Kristoffer som svar til Thina Nordtveit :
22:10, 5. juni 2014 Diskusjon: Thina Nordtveit siterer Selvportrett ; Selvmord av Édouard Levé av Édouard Levé
Heldigvis for meg så spiller det ikke så stor rolle hvilken grad veggene mine er tiltalende, så jeg reiser til ryggen detter av
Yarden er bra. Et annet eksempel på en forfatter (poet) fra samtidssverige er Jenny Wrangborg, som har skrevet Kallskänkan (2010) og Vad ska vi göra med varandra (2014). Anbefaler å høre henne lese: https://www.youtube.com/watch?v=2yG7UlOhj4A.
Ja, spørsmålet var mer en umiddelbar reaksjon enn noe annet. Beklager at det skapte ubehag. Jeg fikk bare en følelse av at pensum på litteraturvitenskap (masterprogrammet medregnet) er veldig dominert av mannlige forfattere ut fra det du skrev. Noe det jo forsåvidt er, i alle fall om vi snakker om den eldste litteraturen. Jeg har ikke studert litteratur mer enn et år (dvs. jeg har tatt to emner) og ikke satt meg så nøye inn i pensum på høyere nivå, så kanskje det heller er det jeg skal gjøre enn å "angripe" deg, hehe.
Jeg liker å tenke på skrivingen som et håndverk. Jeg tenker med hånden. Alt det jeg ikke tenker med hånden, er tanker. Å tenke med hånden: det er dette som er å skrive. Man kan ikke unngå å legge merke til at skriften er eldre og klokere enn den som sitter og skriver. Skriften er der på forhånd, og det er om å gjøre å følge språket når det arbeider, det er dette som er å skrive.
Her kommer et muligens provoserende spørsmål, men jeg velger å stille det sånn som det umiddelbart dukket opp da jeg hadde kikket gjennom hele lista, altså fra levra: Er den utelukkende mannsdominert fordi du kun interesserer deg for mannlige forfattere, eller er det masterprogrammet i litteraturvitenskap det er noe veldig galt med? (Eventuelt, mindre fordomsfullt: Hva tror du er grunnen til at du ikke har mer enn én kvinnelig forfatter på lista med 32?)
K. H. siterer Urne av Kristian S. Hæggernes (side 69)
15:04, 11. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg vil begraves i en rundkjøring
slik at all trafikken blir en kortesje
som aldri tar slutt Ringer rundt meg
lik dem rundt de ytre planetene
der partiklene byttes ut
men ringene alltid består
Jeg tror alt av Tone Hødnebø er verdt å lese. Det samme gjelder Kristin Berget. Voksne dikt av Geir Gulliksen anbefaler jeg, men det finnes fine ting i de andre samlingene hans også (det finnes en som heter Hvis jeg må være meg. Dikt 1995-2005 som inneholder fire av dem). I tillegg er han en veldig bra romanforfatter (Tjuendedagen og Forenkling er de beste jeg har lest av ham).
Mange er begeistra for den fortellende og litt naivistiske Merk mine ord, åleinemor av Kristin Auestad Danielsen. Jeg synes den var litt ujevn, men den har en del svart humor, noe som løfter den.
K. H. siterer Til valnøttens gjenstridige utholdenhet av Takashi Hiraide (side 12)
14:56, 7. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Å menge seg med myke revner i halvråttent rispapir og nyss utgravde fuglenebb blant virvlene i gresset. Knekke opp knokene, åpne huden, bale med å få dette avskummede, sammenfiltret skvulpende og umulige å bli kvitt, til å stige ut i tuppen av gresstråene som spirer ut av munnen, sette alt inn på å dynkes med prikk prikk prikk.
Kristoffer som svar til [ Slettet bruker ] :
20:17, 2. mars 2014 Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Forføreren av Jan Kjærstad av Jan Kjærstad
nei, det er en av favorittvitsene mine. er 21 sjøl
Kristoffer som svar til Kathleen Rani Hagen :
20:30, 27. februar 2014 Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Forføreren av Jan Kjærstad av Jan Kjærstad
Det er en vits. Og joda, sild kan varsle sine venner mot fare med å slippe gasser ut av endetarmen. (eller hva de har baki der)
Kristoffer som svar til Kathleen Rani Hagen :
02:29, 27. februar 2014 Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Forføreren av Jan Kjærstad av Jan Kjærstad
Hva er likheten mellom ungdommer og sild i stimer?
Begge kommuniserer med fising
Sist sett
