Kommer fra et radioprogram der jeg og flere prater om litteratur. Det heter Bokbaren og er en del av studentradioen i Trondheim (Radio Revolt). Her inne er vel en plass med flere potensielle lyttere, så gi oss en sjanse, det fortjener vi alle. Jeg vet det er upopulært med promotering, men alt jeg har å si til det er: JANTELOVEN I HAVET. Tips og forslag blir tatt imot med åpne armer. Sist sending hadde vi om Carl Frode Tillers Innsirkling 3, All My Friends Are Superheroes og en artikkel skrevet av Tore Renberg der han diskuterer Knausgårds litteratur.
Her har dere link til hjemmesiden og facebooken vår:
Lev vel, venner.
En av verdens beste forfattere gjennom tidene, samme hvor redd han ble som gammel. Humor er så subjektivt, men Sult er vel en morsom bok. Tror du har godt av å lese han nå.
Kom til å tenke på en ting: Finnes det noen Nobelpris-vinnere som er humoristiske? Sånn bortsett fra Hamsun og Beckett. Trenger ikke ha humoren som en spesiell egenskap.
Kristoffer som svar til V. Hulback :
11:37, 6. september 2014 Diskusjon: Noen som sovner i en novelle?
Konge, takk.
Noen som vet om noen som sovner i en tekst? Helst novelle. Kan både være førsteperson og tredjepersonforteller. Trenger ikke være spesielt viktig for teksten at de sovner heller
Har en del ønsketenkninger i Hemingways "Matt Smith" og Bukowskis "Henry Chinanski" og noe av Johan Harstad som sikkert mange ikke ville likt å bli sammenlignet med, selv om jeg selv digger dem, men jeg leste en bok om slekta mi. "Storsmuglerne fra Frøya" handler om Ole Ervik og hans spritsmugling fra Tyskland til Norge. Ole framsto veldig majestetisk og spennende, litt som Morgan Kane med stokk. Jeg er også beskjeden som han, men alt det andre var vanskeligere å kjenne seg igjen i. Men så skrev forfatteren om Ervik-klanen som brente kasser på brygga fordi det var så kaldt, og på grunn av det ble kystvakten varslet. Og den evig klomsete væremåten er meg fra topp til tå.
Kristoffer som svar til anne tandberg :
17:28, 3. august 2014 Diskusjon: anne tandberg om Svarte-Mathilda av Tor Arve Røssland av Tor Arve Røssland
trenger det å være mer?
Har lagt merke til at en del nye romaner har en hovedperson som undrer på kjærligheten eller eksistensen eller begge deler, samtidig som karakteren kobler kjærligheteksistensen mot en spesifikk interesse. For eksempel Parissyndromet av Heidi Furre, der hovedkarakteren prater om en kjekkas som ikke liker henne og så er det universet, stjerner og lysets hastighet. Noen andre er Perlebryggeriet av Jenny Hval og Frøydis Sollid Simonsens Hver morgen kryper jeg opp fra havet.
Når du våknet og lå i sengen i mørket, bak lukkede skodder, fløt tankene dine av sted som vann. De ble mørke når du sto opp og åpnet skoddene. Dagslyset rev nattens klarhet brutalt vekk. I nattens ensomhet ga din kones søvn deg klarsyn. Om dagen var menneskene murer som delte deg, og hindret deg i å høre det du lyttet til om natten: hjernens stemme.
K. H. siterer Å skrive av Marguerite Duras (side 9)
12:42, 21. juli 2014 Ingen har det som favoritt.
Man finner ikke ensomheten, man skaper den. Ensomheten skaper man selv. Jeg har skapt den. Fordi jeg bestemte at det var der jeg skulle være alene, at jeg skulle være alene for å skrive bøker. Det var slik det gikk til. Jeg var alene i dette huset. Jeg stengte meg inne - jeg var selvfølgelig redd også. Og så elsket jeg det. Huset ble et skrivingens hus. Bøkene mine ble til i dette huset. I dette lyset også, fra hagen. Lyset som kastes tilbake fra dammen. Det har tatt meg tyve år å skrive det jeg nettopp sa nå.
K. H. som svar til Filip :
19:46, 19. juli 2014 Diskusjon: Filip om Bergeners av Tomas Espedal av Tomas Espedal
Hei Filip. Jeg anbefaler deg å lese Erlend O. Nødtvedt (Bergens beskrivelse) og Cecilie Løveid og Yngve Pedersen hvis du ikke allerede har gjort det. De er alle veldig gode og oppfinnsomme og morsomme (bergenske) forfattere, i tillegg til at de nevnes i Bergeners. Ellers ville jeg ikke lagt så stor vekt på overbevisninga om at du må lese Min kamp 5 i forveien, om jeg var deg -- Dubliners av James Joyce vil nok være mer interessant, da det er den boka Espedal har uttalt at er et slags forelegg for boka. Hvis du likevel vil få med deg Knausgårds versjon av en festhistorie som Espedal også nevner i Bergeners så tror jeg faktisk at du kan nøye deg med å bla deg fram til akkurat den delen i Min kamp 5.
First , I would have take all her clothes off, slowly, then I would have kissed her pussy, then I would have fucked her, then...
No kiddin, Borth..., I said, and almost laughed. I had a good imagination too in those days but somehow I couldnt see Borthwed tucked up in bed with the Commandments wife.
Look, H, if they invite you in you got the get a hold of them. They aint going to take your hand and do it for you.
She seems too nice.
Too nice! What do you think she`s got up there, something different than a cunt?
You could feel it in the girls voices and in the throbbing of your blood. With embarrasment and guilt i would try to check my thoughts from destroying the sacredness around med by viewing the girls saintly. Unforunately, regardless of the vows they had just uttered so modestly, the kneeling position the girls adopted made their bums jut out so wickedly that, in spite of a desire to worship, an urge to fuck all of them, starting with the Virgin Mary herself, would grip me until I got out of that church.
Jeg er en svamp!
Kristoffer som svar til Alexander Næss Skjønberg :
22:56, 7. juli 2014 Diskusjon: Eksistensiell skurk
Digger Svendsen. Får vel starte på den nå da.
Ja kanskje det.
Har ventet lenge med Kierkegaard selv om jeg ikke vet hvorfor.
Har sett en Fellini-film: 8 1/2. Den var knall, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har sett noen andre.
Det er vel kanskje en nihilist jeg tenker på. Eller jeg vet ikke helt. Av det lille Sartre jeg har lest, så spiller det ingen rolle om du blir rockestjerne eller morder, så lenge du skaper din egen mening. Men det som er morsomt er at det er forskjell på disse karakteren og sosiopater. Joker er bevisst på at han gjør noe galt, men det klør så ufattelig mye i hjernen at han må drepe. En sosiopat forstår ikke verdien i mennesket.
Jeg har lest Dorian Gray, men er ikke ondskapen et senere produkt etter trangen for skjønnhet og lykke, enn meningsløshet. Kanskje jeg må lese den igjen.
Du gir meg mye bra stoff her, Røkkum.
Alex i Clockwork Orange kom jeg på nå. Han er vel kanskje det beste eksemplet jeg har.
Moriart er fin, men er han lik seg selv i bøkene? Vet han er framstilit sånn i den moderne serien med Cumberbatch. Takk, det her var veldig fint. Tenker på en ren skurk som gjør åpenbar ondskap mest fordi han eller hun har eksistensiell angst. Det er kanskje vanskelig å finne slike i litteraturen fordi forfattere liker å balansere mellom det gode og det onde.
Jeg leter etter skurker i litteraturen som gjør umoralske handlinger på grunn av at de er forvirret av universet og eksistensen. Noen som er på samme lag som The Joker, spanjolen i No Country for Old Men og Daniel i Jean Paul Sartres Frihetens veier. Har ikke lest Camus Den fremmede, men kanskje noen som ligner på han også.
Sist sett
