Bokelskere.no

Another example of their hatefulness while my danders up: in order to get themselves off the hook of sometimes liking uncool things, they refer to them as guilty pleasures, which is a ridiculous expression. What? So you like Abba, or Roger Moore as James Bond, but have been led to believe that this taste is somehow infra dig, so you style it a guilty pleasure, thus demonstrating youre sufficiently relaxed and self-deprecating to own up to it - when in fact the way you have chosen to express it lays bare your bland and inane obsession with the worthless trappings of the zeitgeist

VII
Stadig vender man tilbake til sitt ansikt. Solen og fuktig-
heten henger i luften. Hva kan man si? At man er hjemsøkt?

SUPERLANGSOMHETEN

Svarttrosten svartner, svarttrosten svarer seg ikke, samsvarer ikke med årstiden.

En jente sier: det går en sti langsmed kirkegården, men flyet som krysser himmelen er knapt hørbart.

En gutt sier: ordene forenkles for å stemme overens med verdens villfarelser.

Jeg kan huske at det brant et lys foran et alter, og at dette alteret var laget av Lego.

Når jeg setter meg ved skrivebordet, føler jeg meg ikke bedre enn en som faller og brekker begge bena midt i trafikken på Place de l'Opera.

DIKTAREN: Mig tyckes att jag upplevat detta förr ...
DOTTERN: Mig även!
DIKTAREN: Kanske jag drömt det?
DOTTERN: Eller diktat, kanske?
DIKTAREN: Eller diktat det!
DOTTERN: Då vet du vad dikt är!
DIKTAREN: Då vet jag vad dröm är!
DOTTERN: Mig tyckes att vi stått någon annanstans och sagt dessa ord förr!
DIKTAREN: Då kan du snart räkna ut vad verklighet är!
DOTTERN: Eller dröm!
DIKTAREN: Eller dikt!

'Surr, surr, pepperkvern', tenkte han, 'du surrer bare for meg'.

Tårnet der oppe – det eneste synlige – var tårnet på et bolighus, som det nå viste seg, kanskje på hovedslottet, et ensformig rundbygg, til dels nådig dekket av eføy, med små vinduer som nå strålte opp i solen – det var noe visst forrykt ved det – og med en svalgangaktig avslutning hvis murtinner takket seg i den blå luften, usikkert, uregelmessig, brutt, som tegnet av en engstelig eller skjødesløs barnehånd. Det var som om en eller annen bedrøvelig innvåner, som av gode grunner skulle holdes innesperret i det mest avsidesliggende rom i huset, hadde brutt seg igjennom taket og reist seg opp for å vise seg for verden.

Selv nattsvermeren, det arme dyr, oppsøker den ikke en stille vrå når dagen kommer, legger seg flat, ville helst forsvinne og er ulykkelig over at den ikke kan det. K. derimot, han stiller seg der hvor han er mest synlig, og kunne han på den måten hindre at dagen grydde så ville han gjøre det.

1. juni. Den utrolige verden som jeg har i mitt hode. Men hvordan befri meg selv og befri den uten å rives i stykker. Og tusen ganger heller rives i stykker enn å holde den tilbake i meg eller begrave den. Derfor er jeg jo her, det er jeg helt klar over.

Writing fiction is like remembering what never happened. It mimics memory without being memory.